Oversikt: Alle USAs presidenter i rekkefølge (1789–i dag)

Her finner du grunnleggende informasjon om USAs 45 presidenter samt tips om gode biografier og ytterligere informasjon.
Født 22. februar 1732, død: 14. desember 1799.

#1 George Washington (1789 - 1797) Ingen partitilhørighet

George Washington ble den første presidenten i USA i 1789, og han formet presidentrollen.

Fun Fact: Wash­ington er den eneste pre­si­denten som ikke har bodd i Wash­ington, D.C. Biografier: Washington: A Life, av Ron Chernow; His Excellency: George Washington, av Joseph J. Ellis.
Født 30. oktober 1735, død 4. juli 1826.

#2 John Adams (1797 - 1801)Føderalistpartiet

John Adams var mer kjent for å være en politiske filosof enn en president.

Fun Fact: Adams sine siste ord var ”Jef­ferson lever fort­satt.” Uten at Adams visste det, så hadde Thomas Jef­ferson dødd noen få timer tidligere. Biografier: John Adams, av David McCullough; Passionate Sage: The Character and Legacy of John Adams, av Joseph J. Ellis.
Født 13. april 1743, død 4. juli 1826.

#3 Thomas Jefferson ( 1801 - 1809)Det demokratisk-republikanske partiet

Thomas Jefferson var nok en større poli­tisk tenker og filosof, enn prak­tisk poli­tiker, noe som preget hans åtte år som pre­si­dent. Han huskes best for å ha skrevet store deler Uav­hen­gig­hets­er­klæ­ringen, inklu­dert den berømte åpningsfasen.

Fun Fact: Thomas Jef­ferson er den eneste pre­si­denten som ikke har brukt vetoretten.

Biografier: Jefferson and His Time, av Dumas Malone; American Sphinx: The Character of Thomas Jefferson, av Joseph J. Ellis; Thomas Jefferson: The Art of Power, av Jon Meacham. 

Født 16. mars 1751, død 28. juni 1836.

#4 James Madison (1809 — 1817)Det demokratisk-republikanske partiet

Madison tok ikke ordet de første seks måne­dene, men kom til å spille en sen­tral rolle under grunn­lovs­for­sam­lingen i Phi­ladel­phia i 1787, og er i ettertid blitt kalt «Grunn­lo­vens far.»


Fun Fact: James Madison er den hittit kor­teste pre­si­denten med sine 162,5 cm. Han veide kun 45 kg.

Biografi: James Madison: A Biography, av Ralph Ketchem. 

Født 28. april 1758, død 4. juli 1831.

#5 James Monroe (1817 – 1825)Det demokratisk-republikanske partiet

Navnet hans forbindes ofte med en utenrikspolitisk doktrine, og av regnes som den siste av «The founding fathers.»

Fun Fact: Pre­si­dent Monroe var den første sena­toren som ble valgt som pre­si­dent, og den første pre­si­denten som holdt inn­set­tel­ses­talen uten­dørs. Dat­teren hans var for øvrig den første som giftet seg i Det hvite hus.

Biografi: The Last Founding Father: James Monroe and a Nation’s Call to Greatness, av Harlow Giles Unger.
Født 11. juli 1767, død 23. februar 1848.

#6 John Quincy Adams (1825−1829)Det demokratisk-republikanske partiet

Sønnen til tidligere President John Adams. Pre­si­dent Adams gikk sterkt inn for føderal støtte til infra­struktur og var på mange måter den første pre­si­denten som hadde dette som prio­ritet.

Fun Fact: John Qunicy Adams var den første sønnen av en tid­li­gere pre­si­dent som selv ble pre­si­dent, og han er den eneste pre­si­denten som ble valgt til Repre­sen­tan­tenes hus etter sin tid i Det hvite hus.

Biografi: John Quincy Adams (The American Presidents Series), av Robert V. Remini.
Født 15. mars 1767, død 8. juni 1845.

#7 Andrew Jackson (1829 – 1837)Demokrat

Andrew Jackson kjempet hardt for at flere skulle få stemme­rett . Uttrykket «Jack­so­nian Democracy» brukes frem­deles for å betegne disse demo­kra­tiske sei­erne.

Fun Fact: Andrew Jackson er den eneste pre­si­denten som både tje­neste­gjorde under revo­lu­sjonen og krigen i 1812, og han er den eneste pre­si­denten som har vært krigsfange.

Biografier: American Lion: Andrew Jackson in the White House, av Jon Meacham; The Life of Andrew Jackson, av Robert V. Remini.
Født 5. desember 1782, død 24. juli 1862.

#8 Martin Van Buren (1837-1841)Demokrat

Under sin til­tre­del­ses­tale hadde Pre­si­dent Van Buren en for­so­nende tone, men han feide det vok­sende pro­blemet, sla­ve­riets framtid, under teppet.

Fun Fact: Martin Van Buren var den første pre­si­denten som ble født som ame­ri­kansk stats­borger, ettersom pre­si­den­tene før ham var født før uav­hen­gig­hets­er­klæ­ringen i 1776.

Biografier: Martin Van Buren (The American Presidents Series), av Ted Widmer; Martin Van Buren : The Romantic Age of American Politics, av John Niven.
Født 9. februar 1773, død 4. april 1841.

#9 William Henry Harrison (1841- 1841)Whig

På grunn av sitt tøffe image valgte Pre­si­dent Har­rison å holde sin inn­set­tel­ses­tale uten hansker, hatt eller frakk. Resul­tatet ble en alvorlig for­kjø­lelse, som ble til lunge­be­ten­nelse noen dager senere. Han døde 30 dager etter sin inn­set­tel­ses­tale.

Fun Fact: Wil­liam Henry Har­rison holdt den lengste inn­set­tel­ses­talen i his­to­rien, 105 minutter. Noe som var en av årsa­kene til at han fikk lunge­be­ten­nelse og døde 30 dager etter inn­set­tel­ses­talen. Den første pre­si­denten som døde i embetet, men ikke den siste.

Biografier: William Henry Harrison (The American Presidents Series) av Gail Collins; Old Tippecanoe: William Henry Harrison and His Times, av Freeman Cleaves. 

Født 29. mars 1790, død 18. januar 1862.

#10 John Tyler (1841-1845)Whig

Pre­si­dent Tyler var ikke godt likt av kongressen, men fikk over­ras­kende gjenneom flere lover. Pre­si­den­tens etter­mæle er mest preget av at han fikk igjennom annek­sjonen av Texas.

Fun Fact: John Tyler var den første vise­pre­si­dent som ble pre­si­dent etter at den sit­tende pre­si­denten Wil­liam Henry Har­rison døde i embetet.  Tyler var pre­si­dent uten å være medlem av et poli­tisk parti og var tipp­oldefar til Harry S. Truman.

Biografier: John Tyler (The American Presidents Series), av Gary May; John Tyler: hampion of the Old South, av Oliver P. Chitwood. 

Født 2. november 1795, død 15. juni 1849.

#11 James K. Polk (1845 – 1849)Demokrat

James K. Polk var pre­si­denten ingen hadde for­vent­ninger til, men som opp­nådde en god del som pre­si­dent. Harry S. Truman karak­te­ri­serte han slik «En stor pre­si­dent. Sa hva han ville gjøre og gjorde det».



Fun Fact: Pre­si­dent Polk utvidet USAs land­areal etter at krigen mot Mexico var over i 1848. Nåti­denes Ari­zona, Cali­fornia, Colo­rado, Nevada, Mexico, Utah og Wyo­ming ble ame­ri­kansk ter­ri­to­rium.

Biografi: The Man Who Transformed the Presidency and America, av Walter R. Borneman. 

Født 24. november 1784, død 9. juli 1850.

#12 Zachary Taylor (1849 -1850)Whig

Taylor er mest kjent for en lang militær karriere, som toppet seg med Mexicokrigen på andre halvdel av 1840-tallet. Han døde etter 16 måneder som president.

Fun Facts: Zachary Taylor var aldri medlem av et poli­tisk parti og brukte aldri stemme­retten, og han var den første pre­si­denten som ble valgt av alle sta­tene på samme dag, 7. november 1848. Taylor ble den siste pre­si­denten som hadde slaver mens han var president.

Biografi: Zachary Taylor: Soldier, Planter, Statesman of the Old Southwest, av K. Jack Bauer.
Født 7. januar 1800, død 8. mars 1847.

#13 Millard Fillmore (1850 – 1853)Whig

Juristen Fillmore er mest kjent for at han gav sitt bidrag til en åpen handelsforbindelse mellom USA og Japan.

Biografier: Millard Fillmore: Biography of a President, av Robert J. Rayback.

Født 23. november 1804, død 8. oktober 1869.

#14 Franklin Pierce (1853 – 1857)Demokrat

Pierce vant valget i 1852 med klar margin, men mistet mye av populariteten i de nordlige statene siden han var tilhenger av slaveriet.

Biografi: Franklin Pierce (The American Presidents Series), av Michael Holt.
Født 23. april 1791, død 1. juni 1886.

#15 James Buchanan (1857 – 1861)Demokrat

Buchanan har i blitt kritisert for ikke å klare å unngå splittelsen som senere førte til den amerikanske borgerkrigen. Han var den eneste presidenten som ikke var gift.

Biografi: President James Buchanan: A Biography, av Philip S. Klein.
Født 12. februar 1809, død 15. april 1865.

#16 Abraham Lincoln  (1861 – 1865)Republikaner

Lincoln ledet landet gjennom dets største interne krise noen gang, den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avsluttet slaveriet. Lincoln ble skutt og drept i et attentat da krigen var over, bare en drøy måned etter at han var blitt gjenvalgt til president for en andre periode.

Biografier: Lincoln, av David Herbert Donald; Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln, av Doris Kearns Goodwin; With Malice Toward None: A Life of Abraham Lincoln, av Stephen B. Oates; Abraham Lincoln: The Prairie Years and The War Years, av Carl Sandburg; Abraham Lincoln, av Lord Charnwood.
Født 29. desember 1808, død 31. juli 1875.

#17 Andrew Johnson (1865 – 1869)Demokrat

Johnson var visepresident under Abraham Lincoln,  og ble USAs 17ende president etter at Lincoln ble drept i 1865. Johnson hadde ansvaret for oppbyggingen og samlingen av USA etter borgerkrigen.

Biografi: Andrew Johnson (The American Presidents Series), av Annette Gordon-Reed.
Født 27. april 1822, død 23. juli 1885.

#18 Ulysses S. Grant (1869- 1877) Republikaner

Grant er regnet som en av de største generalene i USAs historie, men presidentperioden var kaotisk, preget av flere skandaler og korrupsjon.

Biografier: Grant, av Jean Edward Smith; Grant: A Biography, av William S. McFeeley. 

Født 4. oktober 1822, død 17. januar 1893.

#19 Rutherford B. Hayes (1877 – 1881)Republikaner

Hayes oppfattes som grunnleggeren av USAs imperalisme.

Biografier: Rutherford B. Hayes, av Hans Trefousse (The American Presidents Series); Rutherford B. Hayes, and his America, av Harry Barnard.
Født 19. november 1831, død 19. september 1881.

#20 James A. Garfield (1881- 1881)Republikaner

Garfield ble skutt 2. juli 1881, og døde av skadene han fikk 19. september 1881.

Biografi: Destiny of the Republic: A Tale of Madness, Medicine and the Murder of a President, av Candice Millard.
Født 5. oktober 1829, død 18. november 1886.

#21 Chester A. Arthur (1881 – 1885)Republikaner

Arthur ble ikke selv valgt som president, men rykket opp fra visepresident-embetet etter bare seks måneder i den stillingen da Garfield døde.

Biografier: Chester Alan Arthur (The American Presidents Series), av Zachary Karabell; Gentleman Boss: The Life of Chester Alan Arthur, av Thomas C. Reeves.
Født 5. oktober 1829, død 18. november 1886.

#21 Chester A. Arthur (1881 – 1885)Republikaner

Arthur ble ikke selv valgt som president, men rykket opp fra visepresident-embetet etter bare seks måneder i den stillingen da Garfield døde.

Biografier: Chester Alan Arthur (The American Presidents Series), av Zachary Karabell; Gentleman Boss: The Life of Chester Alan Arthur, av Thomas C. Reeves.
Født 18. mars 1837, død 24. juni 1908.

#22 og #24 Grover Cleveland (1885 – 1889, første periode, 1893 – 1897, andre periode)Demokrat

Cleveland var lenge den eneste presidenten i USAs historie som har sittet i to perioder som ikke er sammenhengende. Cleveland er derfor USAs 22. og 24. president. Clevelands beundrere har rost ham for hans ærlighet, uavhengighet, integritet og hans arbeid for prinsippene innen klassisk liberalisme. Som leder av bourbondemokratene var han motstander av imperialisme, skatter, subsidier og inflasjonspolitikk, men som reformator arbeidet han også mot korrupsjon og vennetjenester. Biografier: Grover Cleveland: A Study in Character, av Alyn Brodsky; Grover Cleveland (The American Presidents Series), av Henry F. Graff.
Født 20. august 1833, død 13. mars 1901.

#23 Benjamin Harrison (1889 – 1893)Republikaner

Som President fulgte opp Harrison en av sine største kjernesaker, nemlig støtten til krigsveteraner.  Han var den første Presidenten som la fram et budsjett på over en en milliarder.

Biografier: Benjamin Harrison (The American Presidents Series), av Charles W. Calhoun; Benjamin Harrison: Hoosier statesman, av Harry Joseph Sievers.

Født 29. januar 1843, død 14. september 1901.

#25 William McKinley (1897 – 1901)Republikaner

McKinley ble skutt og livstruende skadet av Leon Czolgosz den 6. september 1901. Han døde av skadene 14. september 1901.

Biografi: Presidency of William McKinley, av Lewis. L. Gould.
Født 27. oktober 1858, død 6. januar 1919.

#26 Theodore Roosevelt (1901 – 1909)Republikaner

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president.

Biografier: Edmund Morris’s Theodore Roosevelt Trilogy; Mornings on Horseback: The Story of an Extraordinary Family, a Vanished Way of Life and the Unique Child Who Became Theodore Roosevelt, av David McCullough.

Født 15. september 1857, død 8. mars 1930.

#27 William Howard Taft (1909-1913)Republikaner

Taft var krigsminister i Theodore Roosevelts regjering. Han var ikke en populær president, og tapte gjenvalg.

Biografi: The Life & Times of William Howard Taft, av Harry F. Pringle.
Født 28. desember 1856, død 3. februar 1924.

#28 Woodrow Wilson (1913 -1921)Demokrat

Wilson fikk Nobels fredspris i 1919 for sitt forsøk på å sikre et rettferdig freds-oppgjør etter første verdenskrig gjennom sine 14 punkter for fred.

Biografi: Woodrow Wilson: A Biography, av John Milton Cooper Jr.
Født 2. november 1865, død 2. august 1923.

#29 Warren G. Harding (1921 – 1923)Republikaner

Han ble nominert som et kompromiss i det republikanske partiet fordi ingen av de andre, tyngre og mer seriøse kandidatene klarte å samle noe flertall bak seg. I ettertid regnes han som en av de svakeste presidentene USA har hatt.

Biografier: The Shadow of Blooming Grove: Warren G. Harding in His Times, av Francis Russell; Warren G. Harding (The American Presidents Series), av John W. Dean.

Født 4. juli 1872, død 5. januar 1933.

#30 Calvin Coolidge (1923 – 1929)Republikaner

Coolidges tid som president var preget av stor økonomisk vekst. Hans presidentskap blir ofte sett på som en av de mest konservative i moderne historie.

Biografi: Coolidge, An American Enigma, av Robert Sobel.
Født 10. august 1874, død 20. oktober 1964.

#31 Herbert Hoover (1929 – 1933)Republikaner

Hoover spilte en betydelig rolle for å hjelpe nøden i Europa etter den første verdenskrig. Han var president i USA under det store børskrakket i 1929, og det kom til å prege hele hans regjeringstid.

Biografi: Herbert Hoover (The American Presidents Series), av William E. Leuchtenburg.
Født 30. januar 1882, død 12. april 1945.

#32 Franklin D. Roosevelt (1933 – 1945)Demokrat

Roosevelt en eneste amerikanske presidenten som har sittet mer enn to perioder. Ved presidentvalget i 1936 fikk Roosevelt 60,8% , en av de største valgseirene i USA noen sinne. Han gikk til valg med programmet kalt New Deal, et program for å stimulere den økonomiske veksten i landet.

Biografier: Franklin D. Roosevelt: Champion of Freedom, av Conrad Black; No Ordinary Time, av Doris Kearns Goodwin.
Født 8. mai 1884, død 26. desember 1972.

#33 Harry S. Truman (1945 – 1953)Demokrat

Truman avskaffet raseskillet i militæret, og innførte lojalitetskrav som førte til avskjedigelse for tusener av kommunistsympatisører i føderale stillinger. Gikk fra rollen som visepresident til president ved Roosevelts død. Vant deretter mot Thomas E. Dewey i 1948.

Biografier: Truman, av David McCullough; Harry S. Truman (The American Presidents Series), av Robert Dallek.
Født 14. oktober 1890, død 28. mars 1969.

#34 Dwight D. Eisenhower (1953 – 1961)Republikaner

Eisenhowers presidentperiode er kjent for en sterk økonomisk vekst som er enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. Slo Adlai Stevenson i 1952 og 1956.

Biografier: Eisenhower: Soldier and President, av Stephen E. Ambrose; Eisenhower in War and Peace, av Jean Edward Smith.
Født 29.mai 1917, død 22. november 1963.

#35 John F. Kennedy (1961 – 1963)Demokrat

I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen i USA. Kennedy ble skutt i  Dallas, Texas 22. november 1963. Slo Richard Nixon i 1960.

Biografier: A Thousand Days, av Arthur M. Schlesinger, Jr.; An Unfinished Life, av Robert Dallek.
Født 27. august 1908, død 22. januar 1973.

#36 Lyndon B. Johnson (1963 – 1969)Demokrat

Johnson avla presidenteden ombord på Air Force One i Dallas etter at det ble bekreftet at Kennedy var død. Slo deretter Barry Goldwater i 1964, men stilte ikke til gjenvalg i 1968. Han var meget upopulær  på grunn av Vietnamkrigen, og ønsket ikke «å splitte nasjonen.»

Biografier: Robert Caros serie; Robert Dalleks to bøker.
Født 9. januar 1913, død 22. april 1994.

#37 Richard Nixon (1969-1974)Republikaner

Hans første og viktigste oppgave var å få USA ut av Vietnam på hva han selv kalte en «ærefull» måte. Richard Nixon gikk av fra sitt verv som følge av Watergate-skandalen i 1974, da det ble klart at Kongressen ville stille ham for riksrett. Han er den eneste presidenten som har fratrådt frivillig. Tapte mot John F. Kennedy i 1960, slo Hubert Humphrey i 1968, og George McGovern i 1972.

Biografier: Steven Ambroses trebinds serie; Nixonland, av Richard Perlstein.
Født 14. juli 1913, død 26. desember 2006.

#38 Gerald Ford (1974 -1977)Republikaner

Som president signerte han Helsingfors-erklæringen, som markerte et steg mot avspenningspolitikk i Den kalde krigen. Sammenlignet med sine forgjengere, var Fords politikk mindre rettet mot Vietnamkrigen, og i løpet av Fords regjeringstid trakk USA alle styrker ut av Vietnam. Ble aldri valgt, hverken som president eller som Nixons visepresident. Tapte mot Carter i 1976.

Biografi: Gerald R. Ford (The American Presidents Series) av Douglas Brinkley.
Født 1. oktober 1924, død 29. desember 2024.

#39 Jimmy Carter (1977 – 1981)Demokrat

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess. Gisselkrisen i Iran i 1979 svekket ham og kostet ham presidentembetet. Carters største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Utkonkurrerte president Gerald Ford i 1976, men tapte mot Ronald Reagan i 1980.
Fikk Fredsprisen i 2002.
Biografi: Jimmy Carter, av Julian E. Zelizer (The American Presidents Series).
Født 6. februar 1911, død 5. juni 2004.

#40 Ronald Reagan  (1981-1989)Republikaner

Som president stod Reagan for et politisk skifte. Hans økonomiske politikk, kalt Reaganomics, søkte å redusere skattenivået for å skape økonomisk vekst, kontrollere pengemengden for å redusere inflasjon, deregulere næringslivet og redusere offentlige budsjetter. Utkonkurrerte president Carter i 1980 og Walter Mondale i 1984.

Biografier: President Reagan: The Role of a Lifetime, av Lou Cannon; My Father at 100, av Ron Reagan, Jr.
Født 12. juni 1924, død 30. november 2018.

#41 George H. W. Bush (1989-1993)Republikaner

Utenrikspolitikk ble drivkraften i hans presidentperiode; militæroperasjoner i Panama (1989) og Persiabukten (1991) bidro til å øke presidents oppslutning på et tidspunkt da verden var i sterk forandring. Men så gikk det dårlig med økonomien. Utkonkurrerte Michael Dukakis i 1988, tapte for Clinton i 1992.

Biografier: George H.W. Bush (The American Presidents Series), av Timothy Naftali.
Født 19. august 1946.

#42 Bill Clinton (1993-2001)Demokrat

Clintons regjeringstid var preget av gode økonomiske tider med en sammenhengende økonomisk vekst med tilhørende budsjettoverskudd og lav arbeidsledighet. Clinton huskes også for den såkalte Lewinsky-affæren, der han som første sittende president i moderne tid ble stilt for riksrett etter å ha løyet under ed. Utkonkurrerte president Bush og Ross Perot i 1992, og Bob Dole i 1996.

Biografier: First in His Class, av David Maraniss; The Survivor: Bill Clinton in the White House, av John F. Harris.
Født 6. juli 1946.

#43 George W. Bush (2001-2009)Republikaner

11. september 2001 preget Bush sine to presidentperioder, og han igangsatte deretter tidenes lengste amerikanske krig, nemlig krigen i Afghanistan. USA invaderte også Irak under Bush. Dette, samt orkanen «Katrina», gjorde etterhvert Bush til en upopulær president. Renommeet er på bedringens vei, sett i lys av Donald Trump. Utkonkurrerte Al Gore i 2000, og John Kerry i 2004.

Biografier: Decision Points (Bush sine egne momoarer); Days of Fire: Bush and Cheney in the White House, av Peter Baker.
Født 4. august 1961.

#44 Barack Obama (2009-2017)Demokrat

Obama er den første afroamerikaneren som er blitt valgt til president i USA. Slo John McCain i 2008 og vant gjenvalg etter å ha slått Mitt Romney i 2012. Fikk innført en helsereform i sin første periode og mottok Nobels fredspris etter å ha sittet med makten i mindre enn ett år.

Biografier: Barack Obama: The Story, av David Maraniss; The Bridge: The Life and Rise of Barack Obama, av David Remnick.
Født 14. juni 1946.

#45 og #47 Donald J. Trump (2017-2021, andre periode 2025-)Republikaner

I samme klubb som Grover Cleveland, som har vært president i to ikke-sammenhengende perioder. Overrasket alle og vant den republikanske presidentnominasjonen i 2016 og deretter mot Hillary Clinton i 2016 (les hele historien i "Sirkuset"!), før han deretter tapte mot Joe Biden i 2020. Pandemihåndteringen var en av faktorene. Første president som har blitt stilt for riksrett to ganger, blant annet på grunn av 6. januar 2021 og stormingen av Kongressen. Overlevde attentatforsøk i Pennsylvania sommeren 2024, kom tilbake og vant en andre periode mot Kamala Harris senere samme høst. Historisk upopulær både i sin første og andre periode.
Født 20. november 1942.

#46 Joe Biden (2021-2025)Demokrat

Obamas visepresident ble tidenes eldste nyvalgte president da han vant mot Donald Trump i 2020-valget. Alderen tynget ham i første periode, og oppslutningen kom seg aldri etter en mislykket uttrekning fra Afghanistan. Burde gitt stafettpinnen tidligere, men valgte å stille til gjenvalg. Det skadet både ettermælet og demokratenes sjanser i 2024-valget.