Mer

    Kongressen er USAs lovgivende forsamling på føderalt nivå. Den har 535 medlemmer og ligger i Washington, D.C. Kongressen består av to kamre: Senatet og Representantenes hus.

    Senatet er det såkalte overhuset, og har 100 medlemmer. I Senatet sitter det to senatorer fra hver av USAs 50 delstater, og delstatene har dermed lik representasjon i Senatet.

    Senatorene ble tidligere utnevnt av statenes lovgivende organ, men siden 1913 har de blitt stemt frem ved tradisjonelle valg. Det velges senatorer annethvert år, men senatorene sitter i seksårsperioder. En tredjedel av Senatet er dermed på valg annethvert år. Som i presidentvalget nomineres det først en kandidat fra demokratene og republikanerne (samt eventuelle uavhengige kandidater), før det velges mellom de kandidatene på valgdagen. Senatorenes rolle er i hovedsak å stemme over lovforslag vedtatt i Representantenes hus, før de potensielt videresendes til presidenten.

    Senatorene må etterkomme tre konstitusjonelle krav:

    1. De må være fylt 30 år
    2. De må ha vært amerikanske statsborgere de siste ni årene
    3. De må være bosatt i den staten de ønsker å representere i Senatet.

    Representantenes hus, eller «Huset», er det såkalte underhuset, med 435 medlemmer. De mest folkerike statene har flest representanter, og fordelingen mellom statene fastsettes basert på den ferskeste folketellingen. For at en lov skal komme til presidentens bord må den godkjennes av begge kamrene.

    Representantene, eller kongressmennene, har som hovedoppgave å stemme over føderal lovgivning som skal være gjeldende for samtlige av USAs 50 stater, før de sendes videre til avstemming i Senatet og, eventuelt, til presidenten. De kan også initiere enkelte lovforslag, i tillegg til å velge USAs president i tilfelle ingen kandidat har rent flertall i valgkollegiet. Representantene velger en ”speaker”, som har styringen i underhuset. Kongressmennene velges fra ulike valgdistrikt innad i statene som har mer enn én representant. Distriktene skal ha tilnærmet likt antall innbyggere, og den som får flertall av stemmene i et distrikt vil de neste to årene representere staten og distriktet han eller hun velges fra.

    Representantene må etterkomme tre konstitusjonelle krav:

    1. De må være fylt 25 år
    2. De må ha vært amerikanske statsborgere de siste sju årene
    3. De må være bosatt i den staten de ønsker å representere i Huset (men ikke nødvendigvis i samme kongressdistrikt som de stiller til valg i).

    Det demokratiske partiet er et av USAs to dominerende politiske parti. Demokratene baserer sin på politikk på sosialliberalisme, og er plassert på venstresiden i amerikansk politikk.

    Demokratene gjennomgikk et paradigmeskifte under president Franklin D. Roosevelt og hans ”New Deal” på 1930-tallet. Denne satt sikte på å bevege seg vekk fra laissez faire-poltikken som hadde dominert USA, og heller gi de føderale myndighetene større ansvar for individets økonomiske velvære. Siden den gang har denne reformen preget demokratenes politikk, og tradisjonelt har man hatt et mål om å forbedre situasjonen for minoriteter og utsatte grupper av samfunnet, gjennom statlig intervensjon.

    I likhet med de fleste andre politiske parti på venstresiden, har demokratene de siste tiårene beveget seg mer mot det politiske sentrum hva gjelder økonomisk politikk. Dette medfører mer individuell frihet, men med føderale myndigheter fungerende som et sikkerhetsnett for utsatte deler av samfunnet. Joe Biden er demokratenes 16. president, og han er i selskap med blant annet Harry Truman, John F. Kennedy, Jimmy Carter, Bill Clinton og Barack Obama.

    Det republikanske partiet er ett av USAs to dominerende politiske parti. Partiets grunnverdier er i hovedsak konservative, og republikanerne er på høyre side av det politiske spektrum. Mens det er flere ulike fraksjoner innen partiet, finnes det en del grunnleggende verdier de fleste republikanere tradisjonelt stiller seg bak. Dette inkluderer et ønske om et fritt marked og høy grad av individuell frihet. Samtidig ønsker man minst mulig kontroll og innflytelse fra det føderale nivået. I tillegg står republikanerne for en konservativ sosialpolitikk.

    Av USAs 45 presidenter, har 19 av dem vært republikanere. Blant de mest kjente er Abraham Lincoln (som var republikanernes første president), Theodore Roosevelt, Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon, Ronald Reagan, to generasjoner George Bush og ikke minst Donald Trump. Det republikanske partiet er også kjent som The Grand Old Party (GOP), et kallenavn de har hatt siden 1880-årene.