Donald Trump er president igjen. Hva var det viktigste han foretok seg på dag én? En solid gjeng USA-kjennere deler sine tanker, og det er ingen som trekker frem «gullalderen», «Gulf of America» eller Trumps omtale av seg selv som «a peacemaker and unifier».
Donald Trump leverte den lengste innsettelsestalen i nyere tid på mandag. Men han foretok seg også mye annet på første dag av sin andre presidentperiode.
Panelet har derfor fått følgende spørsmål:
– Hva mener du er det viktigste som ble sagt eller gjort av Trump på innsettelsesdagen?
Nedenfor leser du betraktninger om Bidens ettermæle fra Hans Olav Lahlum, Hallvard Notaker, Jennifer Leigh Bailey, Anders Grindlia Romarheim, Eirik Løkke og Alf Tomas Tønnesse.
★★★
Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker:
«Tiltredelsestalen til Trump synes jeg alt i alt var litt bedre enn ventet på fremføring, og omtrent som ventet på innhold. Det mest oppsiktsvekkende var uttalelsen om at han vil at USA skal ta tilbake kontrollen over Panama-kanalen, men det forblir foreløpig uklart hva det i praksis betyr. Det kom også en varsling om et skifte mot mer proteksjonisme i handelspolitikken, men uten noe svar på hvor langt han vil gå der. Navneskiftet tilbake til Mount McKinley er isolert sett symbolpolitikk og en anti-woke markering. Likevel verdt å merke seg at han fremhevet proteksjonisten og imperialisten McKinley som en stor president. Det var ganske ventet at Trump snarest mulig ville trekke USA ut av både Paris-avtalen og WHO, men litt interessant at den beskjeden ikke kom med i talen. Grønland, Midt-Østen og Ukraina var tre av flere andre aktuelle temaer jeg merket meg at han ikke adresserte. På innenrikspolitikk var det ganske som ventet. Intet nytt om selvbestemt abort er interessant, men heller ikke overraskende.»
Hallvard Notaker, professor ved Institutt for forsvarsstudier:
«Trumps varslede bruk av unntakslover (’emergency’ det ene og andre) er et middel for å få gjennom politikk som ellers måtte vært godkjent av Kongressen eller kunne blitt stanset i domstolene (som selvsagt kan skje uansett). I et grunnlovsperspektiv er Trumps styrking av eget handlingsrom gjennom kriseerklæringer en mulig uthuling av maktfordelingsprinsippet. Det er viktig å følge med på, også i hvilken grad flertallet i Kongressen tør å si nei der de mener han tøyer den konstitusjonelle strikken for langt. Jeg vet ikke om det kan kåres til ‘det viktigste’, men det er iallfall viktig, og kanskje litt for lite iøynefallende i den daglige nyhetsdekningen der andre ting er bedre clickbait.»
Anders Grindlia Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier:
«Det er utrolig mye å velge i. Fra Mars til en strengt binær kjønns-policy. Men et viktig poeng for oss ikke-amerikanere, som også var snedig designet rent språkmessig, var den bebudede opprettelsen av ERS.
Dette var et ordspill på den velkjente Internal Revenue Service, som er skatteetaten i USA. Nå skal skattene til amerikanerne ned, mens alle vi andre skal overta skattebyrden gjennom External Revenue Service.
Jeg tror dette er en god indikator på hvordan Trump akter å styre verden fremover. Det blir sumarisk straffetoll i hytt og pine etter hvilket humør Trump er i. Klager du på 20 % kan du isteden få 30 %.
Trump har en illusorisk tro på ‘tariffs’ og at det kan løse all verdens problemer internasjonalt. Han ser ikke for seg, eller tar høyde for, rekyl eller mottiltak av noe slag fra de straffe-betollede.
På akkurat dette punktet, med motreaksjoner på Trumps straffetoll, er det trolig nødt til å smelle før eller siden. Antakelig før.»
Jennifer Leigh Bailey, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (NTNU):
«Det var mye å velge i. Mange gode kandidater for ‘viktigste.’ Jeg måtte velge to:
Først:
The purpose of our deal and the spirit of our treaty [i.e., the Panama canal treaty] has been totally violated. [American ships are being severely overcharged and not treated fairly in any way, shape or form, and that includes the United States Navy. And above all, China is operating the Panama Canal, and we didn’t give it to China.] We gave it to Panama, and we’re taking it back.
Han fortsetter:
The United States will once again consider itself a growing nation, one that increases our wealth, expands our territory, builds our cities, raises our expectations and carries our flag into new and beautiful horizons.
For meg er dette et utrykk for en president som ikke anerkjenner noen reelle internasjonale grenser, for ikke å snakke om internasjonale normer. Selv om det utvilsomt finnes reelle sikkerhetsproblemer i verden (Kina er en reell utfordring), tilfører dette et svært destabiliserende element. Jeg tror det er svært farlig.
Men like farlig:
Those who wish to stop our cause have tried to take my freedom and indeed to take my life just a few months ago. In a beautiful Pennsylvania field, an assassin’s bullet ripped through my ear, but I felt then and believe, even more so now, that my life was saved for a reason. I was saved by God to make America great again.
Jeg har to poeng her.
For det første synes han å antyde at den politiske opposisjonen forsøkte å få ham drept, noe det ikke finnes noen som helst bevis for. Dette (blant annet) gjør at opposisjonen i hovedsak står utenfor det politiske fellesskapet i USA. Som ‘fredløse’ er de da ikke omfattet av det politiske fellesskapets rettslige beskyttelse.
For det andre er det skremmende at en president – en mann med enorm politisk makt og som er alliert med noen av verdens rikeste menn – ser på seg selv som utvalgt av Gud til å utføre det han ser som sitt mandat. Dette gjør opposisjonen til Guds fiender, ikke bare utenfor det politiske fellesskapet. Dette er ikke en tale som hører hjemme i et demokratisk samfunn.»
Eirik Løkke, rådgiver i Civita:
«Det viktigste som skjedde innsettelsesdagen var benådningen av dømte kriminelle for stormingen av Kongressen 6. januar 2021. At Trump velger å benåde folk som angriper politifolk er drøyt, selv til Trump å være. Det er vanskelig å overdrive hvor skadelig dette er for rettsstaten i USA.»
Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder:
«I sin innsettelsestale virket president Donald Trump mest energisk da han snakket om Panama-kanalen og hvordan Kinas makt her utgjør en trussel. Trumps nasjonalistiske retorikk om kanalen vekker minner om Det nye høyre i USA som i perioden 1976-1978 drev en intens kamp for å håp om å hindre ratifisering i Senatet av en avtale som ville gi Panama kontroll over kanalen ved årtusenskiftet. Trump ønsker nå økt innflytelse over kanalen. Det er oppsiktsvekkende – og viktig – at Trump la vekt på en sak som i liten grad preget valgkampen.
Når det gjelder det viktigste Trump gjorde, vil jeg fremheve benådningen av ca. 1500 personer som var involvert i angrepet på Kongressen 6. januar 2021. Trump ignorerer slik sett voldelig atferd som bidro til flere dødsfall og personskader i et angrep på hjertet av det amerikanske demokratiet. Dette kan føre til mer vold for å signalisere støtte til Trump fordi mulige forbrytere kan forvente at Trump senere benåder dem. Dette er alt annet enn en politikk for lov og orden, og det står i sterk kontrast til Trumps harde retorikk mot ulovlige innvandrere.»
