Mer

    Panelet om Joe Bidens ettermæle: – Terningkast tre

    Joe Biden har sin siste dag som president. Hvordan oppsummerer norske USA-kjennere de siste fire årene?

    Da Biden drev valgkamp i 2020, omtalte han seg som en overgangspresident, og det lå nesten ikke mellom linjene engang at han skulle gi stafettpinnen videre før 2024-valget. Etter et overraskende bra mellomvalg bestemte han seg likevel for å stille til gjenvalg, i en alder av 80. Han ville ha fylt 82 på valgdagen, og 86 dersom han fullførte en ny periode. Kongressmannen Dean Phillips fra Minnesota var en av de som advarte som hva som var i vente, men det var ikke mange som tok ham seriøst. Han pekte på målinger som viste at demokratene ønsket et alternativ, men det var ingen seriøse utfordrere som gjorde noe med saken. Da Biden omsider trakk seg i fjor sommer, satt etterfølgeren Kamala Harris igjen med meget dårlige kort.

    Joe Biden står dermed igjen som mannen som bidro til at Trump kunne vinne igjen, snaut fire år etter stormingen av Kongressen. Som Franklin Foer skriver i The Atlantic så skapte han de ideelle forholdene for Trumps gjenoppstandelse, og dermed også for sitt eget nederlag. Som om ikke det var nok så benådet han sin egen sønn, etter gjentatte ganger å ha lovet at det ikke kom til å skje. En president som satte seg selv og sine egne først, står igjen som en knusende dom på kort sikt. James Carville, sjuende far i huset blant de demokratiske politiske strategene, omtaler det hele som en av de store tragediene i amerikansk politisk historie, og at Biden kun har seg selv å takke.

    ★★★

    Nedenfor leser du betraktninger om Bidens ettermæle fra Hans Olav Lahlum, Jan Arild Snoen, Svein Melby, Henrik Heldahl, Sigrid Rege Gårdsvoll, TV2s Mathias Ask og VGs Ingeborg Huse Amundsen.

    Panelet har fått følgende spørsmål:

    – Hvordan oppsummerer du Joe Bidens tid som president?

    ★★★

    Jan Arild Snoen, forfatter og kommentator:

    «Bidens ettermæle er nært knyttet til Trump. Han stoppet Trump i 2020, men ved å vente for lenge før han trakk seg, bidro han trolig til at Trump kom tilbake i 2024.

    Innenrikspolitisk ble hans periode preget av covid og de økonomiske stimulansepakkene som ble vedtatt under Trump i 2020 og Biden i 2021. De bidro til at nedgangen i USA ble mindre enn i Europa, men sammen med Bidens egen grønt-skfite-pakke (IRA) ble for mye penger skutt inn i økonomien. Biden ga også, med tvilsomt mandat, mye penger til en egen velgergruppe i form av ettergivelse av studiegjeld. Resultatet ble høy inflasjon, som bidro sterkt til at Trump vant igjen. Dessuten har de amerikanske budsjettunderskuddene lagt seg på et nivå som ikke er bærekraftig.

    Den andre viktige innenrikspolitiske utviklingen, som også var en viktig grunn til at Trump vant igjen, var den kraftige økningen i ulovlig innvandring fra 2021 og til begynnelsen av 2024. Noe av dette skyldtes Bidens egen politikk, og han snudde for sent. Ettermælet vil påvirkes av hvor effektivt og med hvilke humanitære og økonomiske kostnader Trump endrer kurs her.

    Utenrikspolitikken ble preget av Ukraina-krigen. Bidens støtte til Ukraina var klar, men likevel halvhjertet. Av redsel for eskalering fikk ikke Ukraina de våpnene de trengte for å vinne krigen, i høyden nok til ikke å tape den. Bidens ettermæle også på dette området vil bli preget av hva Trump gjør, og hva det endelige utfallet av krigen blir. Biden var en solid støttespiller for Taiwan, men i for stor grad videreførte han Trumps proteksjonistiske politikk, som skaper friksjon med mange av USAs allierte.

    Bidens siste uker ble skjemmet av at holdt fast ved at han selv kunne ha slått Trump og benådningen av sin egen sønn, men det vil trolig fremstå som en detalj med tiden.»


    Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker:

    «Et viktig premiss er at det nesten alltid vil ta et par titalls år etter en presidents avgang før man kan trekke sikre konklusjoner om det historiske ettermælet. George W. Bush hadde et godt poeng da han etter sin avgang i 2009 skrev at han hadde et avslappet forhold til spørsmålet om sitt ettermæle som president, siden han uansett ikke ville få oppleve de endelige konklusjonene der. De mange som i januar 2021 konkluderte bombastisk med å avskrive Trump som tidenes dårligste president, var åpenbart for raske på labben. Biden kommer garantert ikke tilbake som president, men både etterfølgerens videre skjebne og demokratenes resultater ved kommende valg kan få stor betydning for hans plass i historien. Som vanlig gjenstår det også å se hvordan ting vil utvikle seg videre med viktige saker den avtroppende presidenten jobbet med, både innenriks og utenriks.

    Noen foreløpige konklusjoner kan man jo likevel forsøke seg på. Joe Biden hadde i 2020 fordelene av rekordlang politisk erfaring og et godt kjennskap til Kongressen, presidentembetet og verdenssamfunnet. Han hadde samtidig åpenbare ulemper av å være tidenes så langt eldste presidentkandidat. Etter en skuffende start på nominasjonskampen spilte han kortene sine godt i valgåret 2020. Biden klarte å samle partiet bak seg og leverte tross noen feilskjær klart bedre enn president Trump både i TV-debattene og den øvrige valgkampen. Selv om valgnatten ble mer spennende enn ventet, fikk han godt over 50 % oppslutning og sju millioner flere stemmer enn motkandidaten. Biden startet opp med et flertall i begge kongresskamre, og det republikanske partiet var tilsynelatende i krise etter Trumps manglende aksept av valgresultatet.

    Det endte altså likevel med at Biden motvillig måtte trekke seg som presidentkandidat og at demokratene deretter tapte valget i 2024. At Trump fra lavmålet i januar 2021 kunne gjenoppstå som president fire år senere, er selvsagt et sviende nederlag for Biden. I likhet med Jimmy Carter ble Biden en president som lyktes mye dårligere i andre halvdel av sin presidentperiode enn i den første. De to første årene fremsto han tross alderen og noen mye omtalte tabber som en relativt solid president, og lyktes klart bedre enn Trump med sin håndtering av pandemien. Biden hadde nytte av sin lange erfaring med Kongressen og fikk gjennom noen viktige og omstridte saker der. Tidenes eldste president ble en foregangsmann på det grønne skiftet og klimatiltak. Biden fikk, sammenlignet med sin tidligere karriere, en tydeligere profiler både på sosialpolitikk og verdispørsmål som president. Med en dyktig utenriksminister kom USA etter fire turbulente år under Trump tilbake på sporet i utenrikspolitikken. Jeg tror det vil stå igjen at Bidens regjering håndterte ganske godt den svært krevende situasjonen etter Russlands angrep på Ukraina. Til og med et uventet godt kongressvalg høsten 2022 hadde presidenten ganske mange fremganger å vise til. Alderen ble likevel hengende som en usikkerhet. Biden-administrasjonen undervurderte presset ved sørgrensen og kommuniserte for dårlig med velgerne både om den og inflasjonen. Begge deler ble effektivt brukt av republikanerne. Tross viktige fremganger i sine første to år som president slet Biden hele tiden med lav popularitet. På minussiden klarte Biden-administrasjonen de to første årene heller ikke å finne en god rolle for visepresident Kamala Harris.

    Visepresidenten kom mer på banen fra og med andre halvår 2022, men til gjengjeld så man utover i 2023 en rask fallende formkurve for presidenten. Biden synes helsemessig å ha blitt sterkt svekket i 2023 og første halvår 2024. Med republikansk flertall i Representantens hus fikk han også vanskeligere for å få gjennom viktige saker i Kongressen. Midt-Østen hadde Biden hele tiden prioritert lavt, og han slet med å finne noen farbar vei og å samle eget parti i den nye krisen som ble utløst av terrorangrepet i oktober 2023. Bidens beslutning om å ville stille til gjenvalg som president var en stor feilvurdering som han dessuten erkjente altfor sent. TV-debatten og den påfølgende abdikasjonen sommeren 2024 ble en rask og ydmykende nedtur. Det siste halvåret fremsto Biden som en bitter og lett handlingslammet president. Han bar et stort medansvar for nederlaget som demokratene og Harris led ved valget i 2024. At presidenten etter valget brøt alle tidligere løfter om ikke å benåde sin egen sønn var en skuffelse for mange tilhengere og gjør veien videre enda vanskeligere for demokratene. En del økonomitall kan anføres på pluss-siden.

    Forsøket på gjenvalg var kort sagt en historisk feilvurdering av en svekket gammel president. Biden forspilte med det også mulighetene til et ganske bra ettermæle for en fireårsperiode som president. Historien om siste del av Bidens presidentperiode vil sette fart på debatten om man formelt eller uformelt bør han en øvre aldersgrense for presidenter og presidentkandidater. USA valgte imidlertid en enda eldre president i 2024 enn i 2020, så for spørsmålet om aldersgrense blir det nå svært viktig hvor godt Trump kan holde formen utover i sin nye periode. Med alle forbehold for det og andre uavklarte faktorer er mitt tips at Biden ligger an til en plassering i nedre midtsjikt på fremtidens historiske rangeringer av presidenter. Til hans forsvar kan det nok sies at han kom til makten i en situasjon som på mange måter var vanskelig, med et ekstremt splittet USA, rekordhøy statsgjeld, pandemi og en krevende internasjonal situasjon. Per nå ville jeg alt i alt gitt ham terningkast tre, med en ganske god firer for første halvdel av presidentperioden og en svak toer for andre halvdel. Tenker man 10-20 år frem i tid er det mulig at ettermælet her kan gå både ned til to og opp til fire, men jeg har veldig vanskelig for å se for meg at det kan bli noen femmer eller noen plass på øvre tredel av historiske rangeringer.»


    Henrik Heldahl, journalist i Nettavisen og kommentator på AmerikanskPolitikk.no:

    «Det som sitter igjen mest nå på tampen er hvor utslagsgivende det ble at Biden trodde han kunne sitte til han var 86 år. Det er få som ønsker å gi fra seg makt, og disse politikerne lider ofte av overdrevet selvtillit, og for demokratene fikk dette store konsekvenser.

    Joe Biden fikk til en god del. Satsningene på samferdsel og klima vil stå igjen som hans to store seire, det politiske kaoset ble redusert under Biden og han viste at det faktisk er mulig å få Kongressen til å samarbeide – en sjelden gang i hvertfall.

    Mindre imponerende var overlegenheten Det hvite hus under Biden viste mot folks bekymring for både inflasjon og innvandring. De insisterte på at inflasjonen skulle være kortvarig, som et kjøttsår i en Monthy Python-sketsj. Også innvandringen mistet de fullstendig kontrollen over, og ventet med å gjøre noe til det ble et stort politisk problem.

    Det er noe trist over måten Joe Biden forlater Det hvite hus på, så svak at man under siste tale fra Det ovale kontor ikke klarer å fokusere på noe annet enn om han kommer seg helskinnet gjennom setningen han er på. Dette var lenge en ruvende skikkelse i D.C., og den joviale favorittonkelen alle likte som visepresident.»


    Sigrid Rege Gårdsvoll, journalist i Vårt Land og kommentator på AmerikanskPolitikk.no:

    «Joe Bidens ettermæle skjemmes etter mitt syn betydelig av avslutningen: En åpenbar feilvurdering i å stille til valg på nytt, som endte i en katastrofal debattopptreden og en vond og vanskelig avslutning av valgkampen, der han gav sin arvtaker det vanskeligst mulige utgangspunktet. Kanskje var det umulig å slå Donald Trump i 2024, men Joe Biden hjalp ikke akkurat til.

    Dersom vi forsøker å se forbi dette er det to ting som står for meg: For det første, en solid gjenoppbygging etter korona, hjulpet av den svært ambisiøse Inflation Reduction Act, som også ga viktige fremskritt på medisinpriser. For det andre har han fått utnevnt en mengde føderale dommere, flere enn Donald Trump i hans første periode, faktisk. Det har stor betydning for fremtiden.»


    Mathias Ask, USA-reporter for TV2:

    «Biden kommer først og fremst til å bli husket for at han ikke var villig til å innse at amerikanere flest mente at han var for gammel til å gjøre jobben som president. Dermed forlater han Det hvite hus som en av de minst populære presidentene i nyere tid.

    Han kan skryte av mange innenrikspolitiske seiere, men det er ikke det amerikanerne vil huske. De vil huske inflasjon, Afghanistan, Russlands invasjon av Ukraina, krigen på Gazastripen og Trumps valgseier i 2024.»


    Ingeborg Huse Amundsen, USA-korrespondent for VG:

    «Biden kunne ha blitt husket som mannen som vant over Donald Trump, som fikk USA tilbake til «normalen» og inn igjen i internasjonale avtaler; som fikk landet på beina etter coronapandemien og opprettholdt demokratiet etter kongressstormingen; som investerte i infrastruktur, fikk aksjemarkedet til å blomstre og arbeidsledigheten til å synke.

    Men for mange blir han nok husket som den sta og stolte 82 år gamle presidenten som trakk seg alt for sent – noe som banet vei for Trump, og som førte demokratene ut i krise og resignasjon. Han fikk bare sitte i én presidentperiode, og det er for en grunn. Biden er en av de mest upopulære presidentene i nyere amerikansk historie.

    Men vi må ikke glemme at Biden fikk til mye. Krisepakken under covid og den grønne avtalen for å booste private investeringer i fornybar energi var begge banebrytende. USAs økonomi var på vei opp, men det hjalp ikke når inflasjonen bare vokste og vokste under Bidens kostbare lovforslag. Samtidig strømmet rekordmange migranter over grensen fra Mexico uten at Biden gjorde noe drastisk, og dyrtid og innvandringsskepsis ble de store sakene i valget.

    Med Biden ble USA en tydelig leder av den vestlige verden igjen. Sverige og Finland ble medlemmer av Nato, og USAs allierte samlet seg bak Ukraina. Biden støttet Israel, samtidig som han jobbet hardt for våpenhvile i Gaza – en avtale Trump nå tar æren for.

    Likevel: Når Biden nå trer ut av amerikansk toppolitikk etter 50 år i offentlighetenes tjeneste, er det ikke alt han oppnådde som det snakkes om. Det er den tragiske sortien som vil bli husket. Og skylden for dette ligger nok mest hos ham selv.

    Det blir ingen fanfare for Biden.»


    Svein Melby, tidligere forsker ved Institutt for forsvarsstudier:

    «Joe Biden kom inn i Det hvite hus med to overordnede målsetninger. Han skulle normalisere amerikansk politikk etter fire turbulente år med Trump. Og han skulle føre en politikk som fjernet grunnlaget for den høyrepopulisme som hadde sørget for Trumps valgseier i 2016. Ved slutten av hans presidenttid kan vi slå fast at han har mislykkes med begge deler. Og ikke nok med det, han har gjennom manglende egeninnsikt sørget for å gjøre veien tilbake enda lettere for Trump enn den behøvde å bli.

    Biden overtok et USA som var sterkt partipolitisk polarisert, og som var preget av en giftig atmosfære. Tidlig erklærte Biden at man stod overfor en kamp om USAs sjel, om USA fortsatt skulle framstå som den idestat landet etter hans oppfatning alltid hadde vært og som i stor grad hadde gitt USA dets særpreg, og ikke minst dets makt og troverdighet i internasjonal politikk. I følge Biden hadde Trump-perioden skadet ideen om USA, men det var fullt mulig å rette opp problemet. Men fikk man ytterligere en Trump-periode ville skaden være uopprettelig. Sett med Bidens øyne kunne ikke alvoret være større, og derfor framstår det som noe av et knusende nederlag at Biden, ikke bare er vitne til Trumps gjeninntreden i Det hvite hus, men at han etterlater seg et enda mer splittet USA, og en styggere politisk atmosfære enn noen gang. For knapt noen gang i amerikansk historie har man vært vitne til en mer ondsinnet valgkamp enn den Trump førte i 2024 der sannhet og anstendighet ble kastet over bord. I sin avskjedstale virket det som Biden nå innså at han kanskje var den siste presidenten som vektla den rolle ideen om Amerika skal spille.

    Biden skulle fjerne grunnlaget for oppslutningen om Trump, og dette skulle primært skje gjennom en offensiv økonomisk politikk med enorm føderal innsats for å gjenskape tapte arbeidsplasser og nødvendig fornyelse av utslitt infrastruktur. Tanken var god, og Biden har utrettet mye. Likevel kom hans enorme pengebruk i skade for å påføre USA en inflasjon, på toppen av den prisøkning som ettervirkningen av Covid 19 hadde i internasjonal økonomi. De viktige positive effektene av Bidens økonomiske politikk druknet derfor i velgernes oppfatning av dyrtid, og at Bidens manglet styring.

    I utenrikspolitikken forsøkte Biden å reetablere tradisjonell amerikansk opptreden og klarte gjennom sin Ukraina-politikk å blåse nytt liv i NATO. Men den håpløst amatørmessige avslutningen av engasjementet i Afghanistan, og mangel på styring av utviklingen i Midtøsten gjorde sitt til å undergrave Bidens tyngde, ikke minst i amerikansk opinion.

    Gitt utviklingen i amerikansk politikk, der gamle krav om toppolitikerne personlige integritet og karakter ikke lenger synes å ha avgjørende betydning, er det godt mulig at Donald Trump under de rådende økonomiske forhold uansett hadde vunnet høstens valg. Men det er neppe tvil om at Biden gjennom alt for lenge å pukke på å stille til gjenvalg påførte demokratene et dårligere utgangspunkt enn om han allerede i 2023 hadde sagt nei til å stille på nytt. Så i sum kommer man ikke unna å måtte felle en knusende dom over Bidens president-periode, ganske spesielt når man tar hans egne uttalte mål og det alvor han manet til, som utgangspunkt.»

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Grunnlegger og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Statsviter, forfatter og programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også