Det republikanske partiet har blitt et MAGA-parti, sier senator Mitt Romney.
Han er den siste tradisjonelle presidentkandidaten for det gamle partiet som nå pakker sammen senatskontoret sitt i Washington.
Da Mitt Romney kjempet for å vinne den republikanske nominasjonskampen for senere å utfordre president Barack Obama i 2012, ble Donald Trumps støtteerklæring ansett som en viktig fjær i hatten for Romney: «Det er min ære, og et privilegium,» sa Trump da han støttet ham fra scenen på sitt eget hotell i Las Vegas. Det var drøyt to uker før sesongpremieren på realityserien «The Celebrity Apprentice».
Senere den høsten brukte Obama-kampanjen bilder av Romney utenfor Trumps gjenkjennelige fly for å understreke at Romney var en riking uten kjennskap til eller som kjempet for vanlige folks behov. Romneys nederlag for Obama, i det mange anså som et valg republikanerne burde ha vunnet, overbeviste Trump om at det var en etterspørsel etter det han hadde å tilby, og at han selv hadde vel så mye å stille opp med som tradisjonelle politikere som Romney. Seks dager etter Obamas valgseier sendte Trump en søknad om å registrere slagordet «Make America Great Again».
På de tolv årene som har gått, har Romney gått fra å være Det republikanske partiets fanebærer til å bli en marginalisert, kritisk senator som har valgt å forlate Washington. Det er partiet og ikke Romney som har endret seg. Han var lenge en ledende røst blant Trump-kritikerne, og fremsto ofte som det gamle partiets samvittighet. I 2020 ble han den første senatoren i amerikansk historie som stemte for å felle en president fra sitt eget parti i den første riksrettssaken mot Trump. Han stemte også for riksrett i 6. januar-saken.
I avskjedstalen i Senatet i forrige uke minnet Romney om idealene som fortsatt forener amerikanerne, mens han advarte mot de som vil bruke og utnytte splittelser, om de som vil spille på hat fremfor kjærlighet, og om de som ikke respekterer verdiene som har dannet grunnlaget for Amerikas suksess. Han snakket nok en gang om hvor ødeleggende og hemmende de politiske splittelsene mellom demokratene og republikanerne er for reelt samarbeid, og for fremgang for nasjonens beste.
Romney var litt mer direkte i et langt intervju med CNN i helgen. Han gjentok kritikken mot Trump og hans karakter (svakheter), og at han aldri har støttet ham. Men Romney erkjente at Trump har gjort Det republikanske partiet til sitt eget, og at den såkalte Maga-bevegelsen nå definerer hele partiet. «MAGA er Det republikanske partiet, og Donald Trump er Det republikanske partiet i dag,» sa Romney.
Etter at Trump fikk sparken i 2020, har han i 2024 skapt en ny bevegelse. Forholdene lå riktignok til rette for en utfordrer av en upopulær regjering i et politisk klima der rundt 70 prosent mente USA var på vei i feil retning. «Demokratene feiltolket virkelig stemningen i landet», sa Romney til CNN. «Og president Trump utnyttet det.» Romney har lest de samme valgdagsundersøkelsene som alle andre, og konkluderer med at «det republikanske partiet har blitt partiet for arbeiderklassen og middelklassen, og det må du gi Donald Trump honnør for å ha oppnådd».
Økonomien var én av tingene Trump mente Romney ville håndtere bedre enn Obama i 2012. Den gang ble det snakket om resesjon og det galopperende nasjonale gjeldsunderskuddet. Tolv år senere var økonomien et sentralt element i Trumps vinnerformel, med høye priser og følelsen blant mange velgere av at ting var bedre for fire år siden, var et gjennomgående tema. Romney stilte som senatskandidat i Utah fordi han trodde han kunne bidra til økt samarbeid for å snu de negative trendene i Washington. Fine ord i festtaler, som senator Mitch McConnells ord om at Romney fikk til mer på «seks år enn mange kollegaer klarer på tolv eller atten», er nok hyggelig å høre. Men hovedstaden er enda mer splittet nå, og partiene står lenger unna hverandre, i det Romney (77) pakker sammen. Trumps sterkeste interne kritiker har for lengst innsett at slaget om partiets fremtid er tapt.
Det hersker liten tvil om at Time Magazines «Person of the Year» sto for tidenes politiske comeback i 2024. I valgkampen snakket han igjen og igjen om dyre matpriser, og om at det ville være lett å fikse, bare han fikk tilliten igjen. Men det er som kjent lettere å si at man skal løse et problem, enn faktisk å løse det. I et nylig intervju med NBC News’ «Meet the Press» skinner det igjennom at Trump nok ikke har brukt ordet «dagligvarer» så veldig ofte før 2024-valgkampen. «Dagligvarer er et veldig enkelt ord, men hvem bruker egentlig det ordet? Jeg startet å bruke det ordet,» sa Trump, som snakket om prisen på bacon, egg og epler. Han fortalte NBC at han vant valget på grunn av to ting: Grensen og dagligvareprisene.
Trump ønsker nå å følge opp den historiske valgseieren med å vise handlekraft og levere konkrete resultater så fort som mulig etter at han tas i ed som president. Det virker som om han har innsett at det er lettere å vise til konkrete endringer når det gjelder grensen og innvandring, enn dagligvareprisene.
Til Time Magazine kom det en erkjennelse som ligger milevis unna valgkampretorikken om lavere priser på bacon og andre matvarer. «De fikk dem opp», startet han om demokratene og prisveksten på dagligvarer. «Jeg skulle gjerne senket [prisene], men det er vanskelig å senke dem når de først er oppe. Det er veldig vanskelig,» sa Trump.
Jeg forbereder meg derfor på at Trump kommer til å gjøre et enda større poeng av immigrasjon og grensen. Jeg ser heller ikke helt bort ifra at immigrasjonspakken som han vendte tommelen ned for som presidentkandidat, fort kan få medvind igjen med noen små endringer. Det er mulig fordi demokratene også har beveget seg lengre til høyre i innvandringsspørsmålet. De dusin demokratene som vant kongressdistrikt der Trump vant i november, vil være blant dem som nok kommer til å støtte Trump på dette området. Setene må forsvares om demokratene skal ta tilbake flertallet i Representantenes hus i 2026, noe som vil prege demokratenes tilnærming til saken.
