I vippestaten North Carolina har professor Michael Bitzer fulgt politikken tett i en årrekke. Han venter et rekordjevnt valg, der både ekstremvær og en mildt sagt kontroversiell viseguvernør kan vise seg utslagsgivende når stemmene skal telles opp.
Saken er skrevet av Håvard Moum og Emil Nordpoll, praktikanter ved Nordic Press Center høsten 2024.
Viseguvernør Mark Robinson (R) har blitt et stort problem for republikanerne. Robinson, som tidligere skal ha omtalt seg selv som en «svart nazi», uttrykt skepsis til holocaust, og lagt igjen diverse kommentarer på pornografiske nettsider, ligger dårlig an i valgkampinnspurten. Han har blitt en skyteskive for Harris-kampanjen, og Bitzer trekker frem at de siste meningsmålingene viser et betydelig frafall blant republikanske velgere.
– I en delstat som North Carolina, hvor velgerne er delt nesten likt, er ikke dette en vinnende formel for republikanerne, sier Bitzer.
Professor Bitzer trekker frem at viseguvernør Robinson sikret seg den republikanske guvernørnominasjonen med støtte fra to tredjedeler av de republikanske velgerne i primærvalget. Men han har falt i popularitet siden, og selv om de som støttet ham i nominasjonskampen skulle gjøre det igjen, vil det ikke nødvendigvis være nok til å sikre ham seier i november.
Hvor står den politiske kampen?
North Carolina har de siste årene hatt betydelig befolkningsøkning, og størst i byer som Raleigh, Charlotte og Greensboro. Der står demokratene sterkest, mens republikanerne har hatt framgang i mer rurale strøk, og i områder rundt byenes yttergrenser.
De mest konkurranseutsatte områdene i North Carolina er ifølge Bitzer disse urbane forstedene. Der så man en oppslutning på 53 prosent for republikanerne og 47 prosent for demokratene i 2020.
Demokratene har klare flertall i byene, mens republikanerne tidligere har hatt både forstedene og de mer rurale fylkene godt innenfor rekkevidde.
På bakgrunn av dette, påpeker Bitzer at demokratenes beste sjanse for seier vil være å øke sin oppslutning i byene, samtidig som de må redusere de republikanske marginene i de andre områdene.
Siden 2020 har antallet nye velgere som registrerer seg som demokrater gått ned, mens antallet registrerte republikanere har gått opp. Men den største økningen har vært blant dem som registrerer seg som uavhengig, og det er disse velgerne det nå slåss mest om.
Hvordan vil ID-kravet slå ut?
Bitzer sier at North Carolinas nye krav om å framvise legitimasjon med foto, som trer i kraft ved dette valget, og diskusjoner rundt stemmerett, trolig vil få betydning for valgresultatet.
I North Carolina må man nå fremvise gyldig legitimasjon med foto for å få stemme, men det åpnes også for å godkjenne legitimasjon utstedt av andre enn offentlige myndigheter, for eksempel ID-kort fra universiteter og høyskoler.
Dette er det tydelig informert om på delstatens offisielle nettsider, og det gjelder både for de som forhåndsstemmer og de som stemmer ved fysisk oppmøte. På forhånd ble det fryktet at dette ville føre til at antallet forhåndsstemmer ville gå ned, sier Bitzer.
For å slippe å vise ID, må en som skal avgi stemme ha en «rimelig hindring». Det kan være på grunn av ulike omstendigheter som sykdom, manglende tilgang til dokumenter, eller andre praktiske hindringer. Dette kan for eksempel være aktuelt for velgere i områdene som ble rammet av flom og orkan nylig.
De strenge reglene for identifikasjon vil følges nøye med på under forhåndsstemmingen og på selve valgdagen, men Bitzer understreker at vi må vente til etter valget med å se nærmere på hva slags påvirkning ID-kravet hadde på valgdeltakelsen.
Hva med ekstremværet?
Etter det nevnte ekstremværet (Helene og Milton) har det blitt rettet kritikk mot blant annet sikkerhetsdepartementet og deres evne til å håndtere slike katastrofer. Federal Emergency Management Agency, bedre kjent som FEMA, har fått hardest medfart. Denne kritikken har variert i saklighet, og Bitzer mener det reelt sett er lite å kritisere FEMA for når det kommer til responstid og innsats. Ekstremværet, opprydningen og ordkrigen om hvor effektiv den har vært, har imidlertid bidratt til usikkerhet i innspurten.
Det er også fryktelig jevnt i North Carolina.
Ifølge gjennomsnittet av målingene hos FiveThirtyEight (per 21. oktober), ligger republikanerne litt bedre an enn demokratene: Donald Trump på 48 prosent, 0,5 prosentpoeng foran Kamala Harris på 47,5 prosent.
Helt jevnt, med andre ord.
I høst samarbeider AmerikanskPolitikk.no med Nordic Press Center, et kompetansesenter for journalister med base i Washington D.C, om å følge valget fra innsiden. Under ledelse av senterets grunnlegger, Berit Enge, skal journalistene Håvard Moum og Emil Nordpoll skrive en serie med saker om vippestatene.
Emil Nordpoll har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i undersøkende journalistikk fra Universitetet i Bergen. Han jobber til vanlig som video- og breakingjournalist i TV 2.
Håvard Moum har en bachelorgrad i journalistikk ved Høgskulen i Volda, og har blant annet jobbet som programleder og reporter for NRK Sport Radio under fotball-EM i Tyskland og sommer-OL i Paris.
