Det amerikanske presidentvalget handler mer om utenrikspolitikk enn ofte antatt. Debatten mellom Trump og Harris viste hvordan USAs forhold til resten av verden er blant de viktigste stridstemaene i valgkampen.
Først publisert i Østlands-Posten, 14. september 2024.
Det er en universelt anerkjent sannhet at amerikanske presidentvalg sjelden avgjøres av utenrikspolitikk. I år er økonomi, abort, innvandring og demokratisk styresett særlig viktig. Men det er ikke dermed sagt at utenrikspolitikken er uviktig. Utenrikspolitikk er mer sentralt enn mediedekningen skulle tilsi, både som selvstendig politikkområde og som et felt som griper inn i de viktigste innenrikspolitiske sakene.
Dette fikk vi godt illustrert i debatten mellom Donald Trump og Kamala Harris. I løpet av 90 minutter var de to kandidatene innom Afghanistan, Gaza, Ukraina, Kina, Nato og USAs rolle i verden. Jens Stoltenberg og Viktor Orbàn ble (uten sammenligning for øvrig!) begge nevnt med navn. Så hva står egentlig det utenrikspolitiske valget om?
To utenrikspolitiske visjoner
I det store og det hele representerer Harris og Trump to radikalt ulike utenrikspolitiske tilnærminger. Trump står for en uforutsigbar, økonomisk orientert politikk der allierte så vel som rivaler bør være usikre på hvor de har USA. Dette vil holde dem på tå hev, mener han, noe som både avskrekker konflikter og hindrer allierte i å utnytte USA. Videre er Trump opptatt av forhandling, også når det betyr å kompromisse på prinsipper som statssuverenitet og territoriell integritet. I debatten fikk han spørsmål om hvorvidt han ønsker at Ukraina skal vinne krigen mot Russland. Trump svarte kun at han ønsker seg en forhandlet løsning.
Slik Trump ser det ville verken Ukraina eller Gaza vært stridssoner nå om han hadde sittet som president. Etter Trumps mening har Biden vist både allierte og rivaler at de kan gjøre som de vil i internasjonal politikk. Særlig bidro Bidens uttrekning fra Afghanistan til manglende respekt for USA, med katastrofale konsekvenser, sik Trump ser det. Trump trakk en direkte linje fra Afghanistan til Ukraina og Gaza, og ser også Kinas fremvekst i sammenheng med en svekket rolle for USA i verden. Nettopp Kina var sentralt da kandidatene diskuterte viktige økonomiske spørsmål, som inflasjon.
Harris er på sin side et litt ubeskrevet blad i utenrikspolitikken, men det hun har uttalt så langt ligner president Joe Bidens linje. Her er allierte USAs viktigste utenrikspolitiske virkemiddel. Det å opprettholde forpliktelser som Nato-alliansen er helt avgjørende for USAs sikkerhet og nasjonale interesser. Å bryte disse forpliktelsene vil være en invitasjon til diktatorer verden over, og vil nettopp svekke USA i den strategiske konkurransen med Kina.
Harris kritiserte Trump for å være «weak and wrong» på utenrikspolitikk. Med Trump som president, sa hun i debatten, vil det være lett for diktatorer å smiske seg til innrømmelser fra den amerikanske presidenten. Putin vil vinne krigen i Ukraina simpelthen fordi Trump vil gi opp. Harris fikk imidlertid et kritisk spørsmål om den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan som hun var involvert i som visepresident. Harris svarte at hun var enig i Bidens beslutning om å trekke seg ut av landet, men utdypet ikke svaret sitt.
Kan få betydning i valget
Det er verdt å dvele litt ved disse utenrikspolitiske uenighetene. Særlig Trumps argumenter har klangbunn hos mange ulike typer velgere, av forskjellige grunner. Hans kritikk av uttrekningen fra Afghanistan har støtte ikke bare hos hans egne kjernevelgere, men også blant moderate republikanere, uavhengige velgere – og til og med den ytterliggående venstresiden. Dette er ikke å kimse av i valgkamp.
La oss ta noen eksempler. Nylig la den republikansk-ledede komiteen for utenrikspolitiske relasjoner i Representantenes hus frem en rapport om uttrekningen fra Afghanistan. I rapporten konkluderer de med at Biden-administrasjonen gikk imot sine egne rådgivere da de trakk amerikanske styrker ut av landet, at det ble gjort på en uforsvarlig måte og at det hele har resultert i en økt nasjonal sikkerhetsrisiko for USA. Mens rapporten er partipolitisk, er dette argumenter som har appell hos moderate velgere som bryr seg om utenrikspolitikk – tradisjonelt en viktig velgergruppe i amerikanske valg.
Med kritikken av amerikansk penge- og våpenstøtte til Ukraina, treffer Trump også velgere som ønsker seg en mer tilbakeholden amerikansk rolle i verden. I denne kategorien finner vi mange moderate, men også de mer ytterliggående, stemmene i debatten. Tulsi Gabbard, tidligere kongressmedlem og presidentkandidat, som var så langt til venstre i det demokratiske partiet at hun til slutt endte opp til høyre, argumenterer for at en stemme til Harris betyr «krig, krig og atter krig».
Visepresidentdebatten
Utenrikspolitikken blir ikke mindre viktig når vi kommer til visepresidentdebatten 2. oktober. Når Tim Walz og J.D. Vance møtes i New York vil det antakelig dreie seg mye om nasjonal sikkerhet. De to er begge veteraner, Walz med erfaring fra det amerikanske Heimevernet og Vance med fartstid i Irak. Her vil det komme spørsmål om troverdighet på nasjonal sikkerhet. Hvorvidt krigene i Afghanistan og Irak har vært verdt det, og hvem som har betalt den største prisen for dem, vil bli tatt opp på ny. Fra Vance vil vi høre argumenter om at USA har ført en overdrevent aktiv rolle i verden og at dette har forfordelt amerikanske borgere og bidratt til økt konfliktnivå internasjonalt.
Det er verdt å huske at dette ikke er perifere spørsmål for amerikanske velgere. Snarere forgreiner de seg inn i sakene som ligger velgerne nærmest.
