Kamala Harris har valgt Minnesota-guvernør Tim Walz som sin visepresidentkandidat. Her leser du reaksjoner og analyser fra USA-kjennere og USA-korrespondenter.
Tirsdag ettermiddag spilte undertegnede og Henrik Heldahl inn en podkast om Tim Walz, og hvorfor Kamala Harris har valgt ham som sin visepresidentkandidat. Du hører podkasten her.
Nedenfor leser du betraktninger om samme tema fra Hans Olav Lahlum, Hallvard Notaker, Eirik Løkke, Jan Arild Snoen, Anders Grindlia Romarheim, Alf Tomas Tønnessen, Mathias Ask og Ingeborg Huse Amundsen.
Panelet har fått følgende spørsmål:
– Kamala Harris har foretatt sin første store beslutning som presidentkandidat. Er Tim Walz et klokt valg, og hva slags effekt tror du han får på valgkampen?
★★★
Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker:
«Først valgte Donald Trump en visepresidentkandidat som var en personlig favoritt og lå nær ham selv politisk, men ikke ga noen åpenbar gevinst i kampen om årets avgjørende vippestater. Og så gjorde altså Kamala Harris nå det samme. Det er kanskje en modig avgjørelse, men definitivt en som medfører betydelig risiko.
Et aktuelt scenario er at republikanerne kan vinne valget på grunn av en knepen seier i Pennsylvania, og i så fall vil det uunngåelig stå igjen som en feilvurdering for historiebøkene at Harris ikke benyttet sjansen til å ha Pennsylvania-guvernøren Josh Shapiro som visepresidentkandidat.
Valget av en relativt trygg visepresidentkandidat som er en hvit mann og kommer fra en delstat som ikke vil avgjøre valget, er samtidig konvensjonelt i den forstand at det var hva demokratene (med svært varierende hell) gjorde ved samtlige presidentvalg fra 1988 til og med 2016!
Jeg synes det var veldig gode argumenter for å satse mer spisset på en kandidat fra en av de viktigste vippestatene i rustbeltet eller solbeltet i 2024. Det er selvsagt mange ulike hensyn å ta, og også et overordnet spørsmål hvordan man ved valg av en visepresidentkandidat vil prioritere påvirkningskraft for valgresultatet opp mot gjennomføringskraft for fire år fremover etter en eventuell valgseier.
Demokratene håper nå at Walz kan styrke distriktsprofilen og at han på tvers av delstatsgrensene kan mobilisere unge velgere, velgere på venstresiden og misfornøyde middelklassevelgere.
Republikanerne vil i mellomtiden få mer vann på mølla for anklager om at demokratene er farlige venstreradikale. Det er selvsagt altfor tidlig å konkludere med at dette var en genistrek, en kjempetabbe eller noe midt i mellom der fra presidentkandidat Harris. Det er fortsatt en lang vei frem til valgdagen, og Walz får – i likhet med Vance – nå få litt tid til å vise at han kan prestere som visepresidentkandidat.»
Hallvard Notaker, professor ved Institutt for forsvarsstudier:
«Dette virker som et valg av den vanligste typen – ‘do no harm’, altså at visepresidentkandidaten ikke skal skade presidentkandidatens utsikter. Walz fremstår som den trygge naboen din som både forstår hvordan vanlige folk har det og vet hvordan politikk fungerer. Han har en solid og tradisjonell CV som politiker og en enda tryggere CV fra utsiden av politikken som lærer, soldat og oppvokst på landet. Det diskuteres om han er for liberal til å gi Harris drahjelpen endel håper på blant folk som ser ut som ham, men potensialet for slik drahjelp overvurderes nok ofte uansett.»
Mathias Ask, USA-reporter for TV2:
«Siden Walz mer eller mindre kom opp med den nye valgkampstrategien til Harris under et tv-intervju ville det jo nesten virket slemt å ikke gjøre ham til VP-kandidat.
Om dette var riktig valg eller ikke kommer an på om Waltz sin ‘Midwestern charm’ er nok til å stå imot angrepene fra republikanerne om hvor mange reformer demokratene har innført i Minnesota under hans ledelse.
Harris og Waltz må også regne med å få spørsmål om guvernøren håndterte situasjonen godt nok i kjølvannet av drapet på George Floyd. Trump er allerede er i gang med å kritisere Harris for at hun oppfordret Twitter-følgerne sine til å støtte Minnesota Freedom Fund, og nå kan de nevne den nedbrente politistasjonen også.
Det betyr ikke at valget ikke har sine positive sider også. Demokratene er fortsatt samlet. Og for et parti som sliter med et stempel at de kun består av eliten på øst- og vestkysten passer det bra med en fra midtvesten som har tjenestegjort i forsvaret og jobbet som lærer på landsbygda i Minnesota.
Men jeg sitter fortsatt igjen med en følelse av at Harris gjerne ønsket seg North Carolina-guvernør Roy Cooper, men han trakk seg tidlig i prosessen.
Valget av Walz blir ekstremt spennende med tanke på 2028 og 2032. Mange demokrater med fremtidige presidentambisjoner pustet nok lettet ut over at det ikke ble Shapiro. Men hvis Harris skulle vinne så må vi nok anse Walz som ‘frontrunner’ neste gang demokratene har et åpent primærvalg. Selv hvis det skulle være i 2032 når han er 68 år.»
Ingeborg Huse Amundsen, USA-korrespondent for VG:
«Walz fremstilles som et fornuftig valg: En hvit, godt voksen kar og solid politiker med godt anker i fagforeningene. Selv om han ikke selv kommer fra en vippestat, er nok håpet at han skal skape identifikasjon og vinne over den hvite arbeiderklassen som gjorde Trump til president i de viktige delstatene Michigan og Wisconsin. Spørsmålet er om han blir for venstrevridd for noen velgere med sitt ‘sosialdemokrati’ i Minnesota – Walz var som kjent Bernie Sanders’ favorittkandidat til stillingen.
Walz later til å utfylle Harris, og det er – foreløpig – ingen store kontroverser rundt ham. Han er rett og slett ganske ukjent utenfor Minnesota. Og det kan kanskje være et godt tegn.»
Eirik Løkke, rådgiver i Civita:
«Tim Walz er et godt valg. Han oppfyller de viktigste kriteriene.
- Han er klar til å bli president på dag én.
- Han gjør ingen skade for Harris.
- Han fyller ut Harris sine svakheter gjennom appell til hvit arbeiderklasse.
- Han har god personlig kjemi med Harris.
Jeg tror utnevnelsen av Walz får begrenset betydning for valgkampen. Dette avgjøres av duellen Harris vs. Trump.»
Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder:
«Tim Walz har en fin politisk erfaring som kan komplementere Kamala Harris sin bakgrunn og erfaring. Håpet er at han vil kunne bidra til at Harris vinner de tre viktige vippestatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin ved å appellere til arbeiderklassevelgere og unge velgere. Walz har vist stor støtte til arbeideres rettigheter. Dette kan samtidig gjøre ham sårbar. Republikanerne vil stemple ham som en venstrevridd kandidat som svekker næringslivet og amerikansk økonomi gjennom ‘uamerikansk’ sosialdemokratisk politikk. Dette kan skremme uavhengige velgere som frykter økonomisk nedtur.
Trump og Vance kan også peke på uroen i Minnesota etter George Floyds død og hevde at Walz ikke opprettholder lov og orden i egen delstat. De kan sammenligne ham med tidligere presidentkandidater fra Minnesota som Hubert Humphrey og Walter Mondale og bringe fokus på valgårene 1968 og 1984 hvor Republikanerne lyktes. Harris sin beslutning har både fordeler og ulemper. Valget er til dels klokt, men kan skape utfordringer.
Harris kan bli anklaget for å være feig som ikke valgte den mer profilerte Josh Shapiro, men det er viktig for henne å ha en partner hun føler seg mest mulig på bølgelengde med, og som ikke stjeler for mye oppmerksomhet fra henne. Dette er en risiko Trump tok med valget av Vance. Det ligger uansett an ti lå bli et svært jevnt valg der mobilisering avgjør.»
Jan Arild Snoen, forfatter og kommentator:
«Walz ble det trygge valget som skulle samle demokratene, fremfor Shapiro som kunne vinne nye velgere i sentrum, men da hadde hun fått bråk på sin venstrefløy. Jeg tror det var uklokt, men ingen katastrofe, og valget av visepresidentkandidat har sjelden særlig betydning for valgutfallet.»
Snoen har skrevet en lengre analyse som ligger åpen hos Minerva.
Anders Grindlia Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier:
«Walz er et interessant valg med noen plusser og minuser. Hvit mann fra Midtvesten var jo omtrent som bestilt for å balansere en svart kvinne fra det særs liberale California. På minussiden er at han virker å ligge litt ut mot venstrefløyen i partiet, og dermed kanskje ikke vil sanke stemmer i sentrum, der slaget oftest står. Jeg betviler om han vil få den demokratiske basen til å komme ut og stemme i særlig større grad enn Harris. Narrativet om USAs første kvinnelige (samt svarte) president er mer oppildnende i så måte.
Noe av det jeg liker best med Walz så langt er måten han snakker på. Jeg er skeptisk til retorikken om ‘weird creepy guys’, som har islett av klassisk feminin misbilligelse. Men hans delivery er flott. Her drar han meget godt på erfaring fra et par tre institusjoner i USA. Alle har en lærer de ser opp til i løpet av livet. Og jeg mener lærerstanden nyter høyere respekt i USA enn i Norge. Han klarer å trenge gjennom til folk som ‘orator’.
Samme mekanisme gjelder hans fortid som ‘coach’. Disse er anerkjente institusjoner og betrodde voksenpersoner i lokalmiljøene over hele USA. Walz veit simpelthen hvordan man skal snakke til vanlige amerikanere for å få deres oppmerksomhet. Det er det beste han tilfører Harris-kampanjen.»
