President Joe Biden møtte tidligere president Donald Trump til tidenes tidligste TV-debatt for å vise velgerne hvor farlig alternativet er, og for å få vind i seilene igjen. Det tok ikke mange minuttene før panikken begynte å spre seg i Det demokratiske partiet.
Kommentaren ble først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 2. juli 2024.
Problemet for de som nå ønsker at han trekker seg, er at Biden ser ut å leve i en alternativ virkelighet der debatten ikke var så skadelig som mange demokrater, og de aller fleste kommentatorer, enes om.
Det handler ikke bare om de 90 minuttene på CNN, men om hva de sier om Bidens muligheter til å levere i høstens valgkamp, for ikke å snakke om som president de neste fire årene.
En bro?
Tilbake i 2020 stilte partiet seg til slutt bak Biden fordi de så ham som den eneste gjenværende kandidaten som kunne vinne mot Trump. Den høye alderen var et ankepunkt for mange demokrater også den gangen, og mot slutten av nominasjonskampen beskrev Biden seg selv som en «bro» til en ny «generasjon av ledere». Han slo Trump, og ble tatt i ed som USAs eldste president i en alder av 78.
Det var mange kritiske røster da presidenten vurderte om han skulle stille til gjenvalg. Skulle han ikke gi stafettpinnen videre til Kamala Harris, en av dem han beskrev som «landets framtid» også før han valgte henne som sin visepresidentkandidat?
Meningsmålinger, blant annet en fra Monmouth University, viste at det var flere demokrater som mente han burde avstå fra gjenvalg, enn det var som mente han burde stille igjen. Det fantes også skeptikere blant folkevalgte, demokratiske strateger og tidligere støttespillere.
Det de hadde til felles var at bekymringene og de kritiske kommentarene ble gitt til journalister med forutsetningen om at navnene deres ikke kom på trykk. Det var mange som snakket, men ingen tungvektere som sto fram.
Et par prominente demokratiske guvernører hadde lagt grunnlaget for mulige presidentkandidatur da det enda var uvisst hvilken beslutning Biden ville ta. Men de stilte seg helhjertet bak Biden da han kunngjorde sitt gjenvalgskandidatur i slutten av april i fjor. Han hadde fylt 80 et halvt år tidligere, og ville gå inn i valgkampinnspurten som en 81-åring. Biden hadde slått Trump én gang, og han skulle gjøre det igjen. Om det gikk veien, ville han flytte ut av Det hvite hus som en 86-åring på slutten av sin andre presidentperiode.
Dean Phillips turte da andre tiet
Biden ble riktignok utfordret i den demokratiske nominasjonskampen tidligere i år, men kun av langt mindre kjente kandidater som verken fikk nevneverdig medieoppmerksomhet eller oppslutning. Jeg fulgte én av dem rundt i New Hampshire i vinter. Den demokratiske kongressmannen Dean Phillips (55) hadde først brent noen broer innad i partiet ved å be om at en «moderat guvernør» gjorde alvor av det de sa bak lukkede dører: At Biden var for gammel, at han kom til å tape mot Trump, og at det var på tide med nye krefter.
Phillips snakket om en «institusjonell frykt» for å stå fram i august i fjor, og det var det heller ingen som gjorde til slutt. Phillips endte derfor opp med å brenne de gjenværende broene ved å kunngjøre sitt eget presidentkandidatur. «Jeg har alltid respektert Joe Biden,» fortalte han meg i Manchester i slutten av januar. «Mitt budskap til de som har gått og ventet på presidentvalget i 2028, er at de må møte øyeblikket. Hvis det handler om landet ditt, så tjenestegjør du når det trenger deg,» sa Phillips. «Hvis ikke meg, hvem? Og hvis ikke nå, når?»
Biden «kommer ikke til å vinne,» sa Phillips. «Alle meningsmålingene viser at han er en utilstrekkelig kandidat som ikke er valgbar. Han har historiens laveste oppslutning blant amerikanske presidenter.» Phillips stoppet ikke der. «I et land som er stolt av å ha kjempet en revolusjonær krig for å unngå kroninger av konger, så er det på tide med litt konkurranse. Demokratisk praksis dør, i fraværet av folk som ønsker å delta.»
Mønsteret har gjentatt seg
Mønsteret – som ifølge Phillips skyldtes en «institusjonell frykt» – har gjentatt seg etter TV-debatten mellom Trump og Biden. I timene og dagene etter debatten var det som om amerikanske journalister og kommentatorer konkurrerte i gjengivelsen av hvor forferdet og panikkslagne de ikke-navngitte men veldig prominente demokratiske kildene deres var i tekstmeldinger og diverse chattetråder.
Biden-kampanjen gikk inn i full krisemodus, med brannslukking overfor mediene, og med appeller til sentrale skikkelser innad i partiet om å støtte Biden offentlig. Det gjorde mange av dem også. Tidligere president Barack Obama sto sammen med og talte på Bidens vegne på en pengeinnsamlingsmiddag kvelden etter. På X (tidligere kjent som Twitter) bidro han til å avfeie debatten som en enkelthendelse, ved å hinte om sin egen svake TV-debatt mot Mitt Romney i 2012. Men i motsetning til Biden, så ledet Obama på målingene den gangen, og han slet ikke med å formulere setninger, huske detaljer og talepunkter, eller å argumentere for hvorfor han stilte til gjenvalg.
Biden drev ikke bare med brannslukking overfor rike støttespillere, han gjorde det også foran TV-kameraene og potensielle velgere under en tale i North Carolina. «Jeg vet jeg ikke er en ung mann,» sa Biden, med glimt i øyet. «Jeg går ikke like uanstrengt som jeg pleide, […] jeg debatterer ikke like bra som jeg pleide,» men «jeg vet hvordan jobben skal gjøres.» Applausen steg i det han kom til hovedpoenget: «Når du faller, så reiser du deg igjen!» Biden fremsto langt mer energisk, og nærmest som en annen person enn han som sto på debattscenen kvelden i forveien. Forskjellen var at han leste en forhåndsskrevet tale fra en teleprompter.
«Hvis ikke nå, når?»
Opptredenen stilnet noen kritikere, men ikke alle. Flere store aviser har gått ut på lederplass med en appell til Biden om å trekke seg, for partiets og landets beste. Dersom det amerikanske demokratiets fremtid står i fare, hvorfor ta sjansen på en klart svekket Biden, når ikke landsmøtet skal nominere ham før i slutten av august?
Dean Phillips’ sitat fra januar beskriver mange bekymrede demokraters uttrykte behov for å gjøre noe med saken mens de enda kan: «Hvis ikke nå, når?» I mai skrev jeg i denne spalten at demokratene «teoretisk [sett] kunne trekke i nødbremsen på landsmøtet i slutten av august», dersom «Biden feiler spektakulært i juni-debatten, og oppslutningen hans faller som en stein.» Det siste har ikke skjedd enda – og det skjer kanskje heller ikke – men selv en liten tilbakegang kan bli vanskelig å hente inn igjen.
Jeg beskrev samtidig den teoretiske muligheten om å samle seg bak en annen kandidat som «ønsketenkning fra Biden-skeptiske demokrater.» Forutsetningen er nemlig at Biden selv trekker seg, for å gi noen andre muligheten til å utfordre Trump. I februar pekte jeg på visepresident Kamala Harris som det mest sannsynlige alternativet i et slikt scenario.
Problemet til de som nå hardnakket argumenterer for hvorfor Biden-kampanjen må innse at de ligger an til å tape i november, er at Biden foreløpig ikke viser noen tegn til å ville trekke seg. Biden-kampanjen har sagt rett ut at samtlige av de potensielle erstatterne – inkludert Harris – gjør det dårligere på målingene mot Trump enn Biden. Hvorfor gamble på noen som ikke har vunnet nasjonalt, når de har Biden?
Biden-kjennere peker på at de eneste som kan overbevise Biden om å tre til side, er hans egen familie. De var samlet på Camp David i Maryland i helgen. Konklusjonen fra en forent familie, som raskt ble kjent i pressen: «Keep fighting». Det er sju uker igjen til landsmøtet, fire måneder til valgdagen i november, og Trump er favoritt til å vinne valget.
