Det beskrives som tidenes verste debattopptreden fra en amerikansk president. Her leser du reaksjoner og analyser fra en rekke USA-kjennere dagen derpå.
Tidlig fredag morgen spilte vi inn en debattspesial av «Amerikansk politikk» i anledning den første (og siste?) 2024-debatten mellom Joe Biden og Donald Trump. Du hører podkasten her.
Nedenfor leser du betraktninger fra Hans Olav Lahlum, Hilde Restad, Jan Arild Snoen, Anders Tvegård, Eirik Løkke, Alf Tomas Tønnessen, Henrik Heldahl og Vårin Alme.
De har fått følgende spørsmål:
– Kan Biden reise seg igjen etter nattens TV-debatt? Hvis ja, hvordan, og hvis ikke, hva nå?
★★★
Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker:
«Biden bør ikke teste ut om han fortsatt kan ha håp om å vinne. Trump er selv en gammel mann og en så sårbar kandidat at det fortsatt ikke er utenkelig at Biden kan vinne en valgduell mellom de to i november. Spørsmål om alder og holdbarhetsdato vil imidlertid etter dette henge som en tung ryggsekk på Biden hvor han enn går i valgkampen, og sjansene til en valgseier for demokratene med ham som kandidat er sterkt redusert. I 2020 satte flere yngre kandidater hensynet til land og parti foran hensynet til egne muligheter, da de trakk sine kandidatur i nominasjonskampen for å samle partiet bak Biden før valget. Nå bør han, etter nominasjonen, sette hensynet til land og parti foran ved å trekke seg til fordel for en yngre kandidat.»
Hilde Restad, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Oslo Nye Høyskole og forfatter av Det amerikanske paradokset (ute i oppdatert utgave!)
«1) Ja, det kan han. Det er over 4 måneder til valgdagen, som er opptil flere evigheter i presidentvalgkamp-tid. Biden-verden kommer nå til å drive aktiv brannslukking og lobbyering innad i partiet slik at ingen store, viktige politikere begynner å snakke høyt om Plan B.
2) Skulle dette ikke funke, er det landsmøtet som offisielt nominerer presidentkandidaten, og derfor her en evt. utbytting kan skje. Da må Biden tape den første avstemmingen (som vil si at flertallet av «hans» delegater, som han jo har vunnet i nominasjonsvalgene i vår, da plutselig ikke stemmer på han) slik at nye runder med voteringer, der nye kandidater fremmes, finner sted. Dette var jo inntil 1970-tallet den sedvanlige måten partiene nominerte sine kandidater på, så det er egentlig ikke noe rart i det. Men det har altså siden 1970-tallet vært nominasjonsvalgene før landsmøtet, heller enn selve landsmøtet, som har valgt kandidaten. Realistisk sett må store, innflytelsesrike figurer i partiet (Obama, Clintons, Pelosi, Schumer, Clyburn) ut og offentlig åpne opp for dette for at landsmøtet skal foregå slik.»
Jan Arild Snoen, forfatter og kommentator:
«Biden kan reise seg igjen dersom hans alder og medfølgende utfordringer, selv i den formen vi så i natt, allerede er innbakt i folks tilbøyelighet til å støtte ham. Det vil vi så fall snart få se i målingene. I tillegg trenger han drahjelp fra økonomien. I dag kom gode inflasjonstall. Lavere bensinpriser vil også hjelpe. Drahjelp fra Trump-tabber kan han imidlertid ikke regne med. For å overdrive litt det Trump selv spådde: Han kan stå på 5. avenue med et maskingevær og meie ned alle han ser, og ville ikke miste en stemme.»
Eirik Løkke, rådgiver i Civita:
«Ingenting er umulig, men jeg tror det blir vanskelig. Debatten forsterket Bidens største utfordring, hans alder og helse. Flere velgere ble overbevist om at Bidens alder er et problem for gjenvalg, og det har skapt panikk internt i det demokratiske partiet. Og det er fremdeles lenge til november. Jeg tror Biden vil få problemer med en lang valgkamp. Derfor burde Biden selv trekke seg, og fristille delegtatene sine. Og la landsmøte i Chicago i august velge kandidaten. Det er massevis av talent i det demokratiske partiet. Deriblant Pete Buttigieg, Gretchen Whitmer, Jay Shapiro og Gavin Newsom. Jeg vil også inkludere Kamala Harris. I nåværende situasjon tror jeg hun er en bedre kandidat enn Biden. Jeg har ment helt siden Biden annonserte gjenvalg at det var uansvarlig, nattens debatt illustrerte det. Og det beste Biden kan gjøre for det amerikanske demokratiet nå er å trekke seg.»
Anders Tvegård, USA-korrespondent for NRK:
«Det er fem måneder igjen til valget og nære allierte ser ut til å skjerme Biden etter nattas opptreden. ‘Alle’ er enige om at han ikke leverte eller hadde en god dag på jobb, og debatten om hans egnethet kommer til å leve, ikke minst blant dem som allerede har vært kritiske.
Men det står ingen klare til å overta som er like kjent eller samlende innad i partiet på nasjonalt nivå. Biden tar trolig beslutningen selv, og han har ikke hørt på hvisking tidligere om at han bør tre til side.
Skulle han trekke seg, blir det fort et åpent landsmøte med krangling og maktkamp. Politikken er de i stor grad enige om, så det er ikke noe galt med partiets beskjed, men budbringeren. Bidens sterkeste kort nå, er at amerikanerne glemmer. Og kanskje det var derfor han ville ha en debatt såpass tidlig i valgkampen?»
Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder:
«Bidens oppgave er vanskelig nå etter en svak debatt, men jeg bet meg merke i to spørsmål som Trump i stor grad unngikk: Barnehager og klima. Selv etter å ha fått spørsmål to ganger om hva han vil gjøre med barnehageprisene, sa Trump ingenting om dette og skiftet tema. Biden og demokratene kan fokusere på budskapet om at Trump ikke har løsninger for å få ned priser. Han er rik og bryr seg ikke om slike utfordringer. Dette må småbarnsforeldre få høre.
Trump var vag på klimapolitikk. Biden kan skremme med at Trump vil reversere hans politikk som ble vedtatt gjennom Inflation Reduction Act.
Biden vil trenge hjelp av folk som Obama, Clintons og Newsom for å få fram effektive budskap.»
Henrik Heldahl, politisk journalist i Nettavisen og kommentator på AmerikanskPolitikk.no:
«Biden kan ikke reise seg etter dette. Til det er skaden for stor.
Det er oppsiktsvekkende at Det demokratiske partiet har latt Biden bli gjenvalgt uten motstand. Men gjort er gjort. Nå vil partiet forsøke å overtale ham til å gi seg, slik at delegatene hans på landsmøtet kan velge en annen.
De eneste aktuelle kandidatene er Kamala Harris, California-guvernør Gavin Newsom og Michigan-guvernør Gretchen Whitmer.
Det kan potensielt bli en opprivende prosess der man ikke klarer å bli enige før landsmøtet i august, fordi ulike fraksjoner i partiet vil kjempe mot hverandre. Særlig Kamala Harris vil ha mange støttespillere som ikke vil legge seg ned og la en historisk svart, kvinnelig visepresident bli forbigått.
Men Harris vil være et dårlig valg, ettersom velgerne allerede har bestemt seg for at de ikke liker henne. Whitmer er det tryggeste valget, mens Newsom er det mest sannsynlige.
Han har en stil som kler Trump, i det at de begge elsker å gå i krigen. Newsom vil glede seg som en guttunge på julaften til å debattere Trump. Risikoen ved Newsom er at han ofte fremstår overlegen og elitistisk. Samtidig har han for vane å bruke et noe avansert språk. Folkelighet er mangelvare, med andre ord.
Trump vil starte som favoritt dersom demokratene bytter kandidat, men både Newsom og Whitmer vil ha realistiske sjanser til å slå eks-presidenten.
Det paradoksale er at selv om Trump vant debatten, viste det likevel seg å ikke være klokt av ham å takke ja til en tidlig debatt. Nå får demokratene muligheten til å bytte ut Biden. Hvis alle debattene var etter landsmøtene, ville demokratene stått uten rømningsvei, og en Trump-seier ville nesten vært garantert.»
Vårin Alme, kommentator på AmerikanskPolitikk.no:
«Biden leverte godt under det som allerede var lave forventninger, og Trump omtales nå som favoritt. Det er ikke rart. Bidens debattopptreden var en rekke forspilte muligheter som neppe innbød til tillit. En måte Biden likevel kan reise seg på er imidlertid, litt kontraintuitivt, at velgere som ikke ønsker seg Trump skremmes opp av sofaen fordi de tenker at Biden vil tape. I så fall har Biden vunnet forventningsspillet – og utsatt problemene.»
