Mer

    Bakgrunnen for tidenes tidligste presidentdebatt

    President Joe Biden ligger an til å tape mot Donald Trump et snaut halvår før valgdagen i november. Han gambler på at to tidlige TV-debatter kan vekke velgerne som foreløpig har vendt ham ryggen.

    Kommentaren ble først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 20. mai 2024.

    TV-debattene mellom de nominerte presidentkandidatene til demokratene og republikanerne har blitt gjennomført i hvert valg fra og med 1976. De har vært et fast innslag i valgkampinnspurten på høsten, der feiltrinn og forsnakkelser kunne bli skjebnesvangre. I 2024 står vi med to kandidater som har sett bedre dager, og som begge nok har sine beste TV-debatter bak seg. Trump nektet å møte de republikanske utfordrerne til debatt i nominasjonskampen, og det fremstår i ettertid som et klokt valg. Han ville nok vunnet nominasjonen klart uansett, så hvorfor ta sjansen?

    Biden, som ifølge meningsmålinger gikk seirende ut av debattene mot Trump i 2020, har sammen med støttespillere trukket frem Trumps manglende vilje til å debattere partifellene som et tegn på at han ikke tør å møte Biden. På tross av at Trump gjentatte ganger har sagt at han ønsker å møte Biden («Hva med 10 debatter?»). Og på tross av at Biden for to måneder siden åpnet for at det ikke ble noen debatter i år, på grunn av Trumps «oppførsel».

    At Biden likevel klarte å ta første stikk i TV-debatt-debatten mot Trump fremstår som smått utrolig, og som dårlig politisk håndverk fra Trump-kampanjen. Onsdag i forrige uke kom Biden med en kort video der han utfordret Trump til debatt. «Donald Trump tapte to debatter mot meg i 2020. Siden den gang har han ikke møtt opp til en debatt. Nå later han som ønsker å debattere meg igjen,» sa Biden. «Make my day, pal», la han til, uten at blikket i øynene helt gjenspeilet den samme overbevisningen.

    Det virket som de allerede hadde prøvd seg på noen opptak som ikke satt, og som om Biden ikke var helt sikker på at dette opptaket var det siste. Kun noen timer senere ble det kjent at Trump-kampanjen hadde takket ja til to istedenfor de tre tradisjonelle debattene, og at de skulle gå av stabelen allerede 27. juni (på CNN) og 10. september (på ABC News). Uten publikum til stede.

    Trump har ikke endret oppførsel siden Biden trakk det frem som en grunn til å ikke møte ham på debattscenen. Meningsmålingene har heller ikke endret seg i Bidens favør, noe som i seg selv er gjenstand for betydelig bekymring blant presidentens rådgivere. Som flere har poengtert siden debattnyheten ble kjent, er Biden-kampanjen overbevist om at Bidens oppslutning vil øke så snart velgerne innser hva alternativet er. Det forklarer også ønsket om en tidlig debatt, for å prøve å hamre inn at det handler om et valg mellom de to, og ikke en folkeavstemning om man er for eller mot Biden.

    Men hva om Biden feiler spektakulært i juni-debatten, og oppslutningen hans faller som en stein? Demokratene vil da teoretisk kunne trekke i nødbremsen på landsmøtet i slutten av august (19.-22., i Chicago), som formelt nominerer partiets kandidat. Demokratene kan deretter samle seg bak en annen kandidat, selv om scenarioet fremstår som ønsketenkning fra Biden-skeptiske demokrater.

    Etter at Trump takket ja til de to debattene, tok det ikke lang tid før Trump-kampanjen utfordret Biden til ytterligere to debatter. Biden-kampanjen takket kontant nei, og pekte på avtalen mellom kampanjene. Dette fikk ikke like stor oppmerksomhet, og fremstod som et etterpåklokt forsøk fra Trump-kampanjen på å vinne neste stikk i debatten om debattene. På tross av at det er Biden som har vært mest skeptisk til å debattere, var det til slutt Biden som framstod som kandidaten som tok initiativet.

    Siden 1988 har president- og visepresidentdebattene blitt arrangert av en egen partinøytral debattkommisjon. Kommisjonen, opprettet i samarbeid av de to store partiene og ledet av representanter fra dem begge, har gått sammen om valg av datoer, lokaler og moderatorer. Debattene har samtidig blitt gjort allment tilgjengelig og sendt samtidig på alle de store tv-kanalene. På den måten har kommisjonen bidratt til at flest mulig amerikanere har fått sett og hørt kandidatene som kjemper om det gjeveste embetet i landet.

    Bakgrunnen for opprettelsen av kommisjonen var blant annet at kandidatene og kampanjene deres hadde for stor makt over formatet, reglene og at de i tillegg la ned veto mot journalister de ikke ønsket som moderatorer. De ble ikke alltid enige heller, og sånn sett så mange det som en velkommen utvikling at noen tok på seg ansvaret. Debattkommisjonen har imidlertid ikke vært uten sine kritikere.

    Både Barack Obama og Mitt Romney var kritiske til hver sin debattmoderator tilbake i 2012, og Donald Trump kom med lignende kritikk både i 2016 og 2020, og i tiden etter. Trump mente blant annet at reglene og moderatorene favoriserte motstanderne, og har flere ganger vært inne på at han ikke ønsket å delta i flere debatter arrangert av kommisjonen. Som på et signal fra den tidligere presidenten tok republikanernes nasjonale komité (RNC) det ett skritt lenger våren 2022.

    Den republikanske partiorganisasjonen stemte da enstemmig for at partiet skulle forlate debattkommisjonen, og at republikanske presidentkandidater i 2024 måtte love å forholde seg til vedtaket. Blant årsakene som ble trukket frem var at kommisjonen ikke ønsket endringer som ville sikre «debatter før stemmegivningen startet», samt «moderatorer som aldri har jobbet for noen av kandidatene på debattscenen.»

    Med det som bakteppe kunne Biden ha takket ja til å delta i kommisjonens tre planlagte debatter i høst, for å se om Trump og republikanerne mente alvor. Ønsket om å unngå debatter kunne dermed realiseres mens han samtidig fremstod som en president som gjerne ville debattere motstanderen, mens han beskyttet kommisjonens rolle.

    Biden valgte isteden å gå sammen med Trump og republikanerne mot kommisjonen, med argumenter om at debattene kommer for sent i kalenderen, at de ikke har klart å håndheve reglene tidligere, og at det hele ville blitt et mediesirkus. Biden-kampanjens argumenter for hvorfor han ikke ønsker å delta i kommisjonens debatter fremstår som en smørbrødliste med stråmenn og bortforklaringer. Slik jeg ser det kan ikke motstanden mot kommisjonens debatter forklares på noen annen meningsfull måte enn at Biden ikke ønsker å delta i tre debatter i valgkampinnspurten. Det tyder på at han ikke er like sikker på sine egne debattferdigheter som han var i 2020, og på at han og kampanjen ønsker å unngå at potensielt svake debattopptredener gjør uopprettelig skade like før valget.

    Mens republikanerne hamret inn den første spikeren, er det dermed Biden og demokratene som slår inn den andre spikeren i kisten til en institusjon som har bidratt til å opplyse flest mulig velgere om valget de stod ovenfor i ni presidentvalg på rad. «Vi er ikke døde enda,» sa en av debattkommisjonens ledere før helgen. Det er ikke Bidens gjenvalgssjanser heller. Og den siste ukens manøvrering tyder på at presidenten har dyktige folk på jobb som gjør alt i deres makt for å sikre valgseieren. Det skader ikke at forventningene til Biden på debattscenen nå er såpass lave at det skal veldig lite til for å overgå dem.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også