Mer

    Vinneren tar alt

    Kokainanklager, valgmenn i spill og jevne målinger. Og til slutt tar vinneren alt.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 9. april 2024.

    Donald Trump har sagt såpass mange kontroversielle ting at det var få som reagerte da han i helgen hintet om at president Joe Biden må ha tatt kokain for å klare å gjennomføre State of the Union-talen for en måned siden. «Han var høyere enn en drage», sa Trump på Hugh Hewitt Show. «Jeg vet ikke hva han bruker,» sa Trump, som samtidig gjorde et poeng av at han gjerne stiller til TV-debatt mot Biden til høsten, så lenge Biden gjennomgår en «narkotest».

    Dette er del av den velkjente Trump-formelen, med uttalelser som ofte former mediedekningen og som tar vekk fokuset fra andre saker. Om vi ser forbi slike utspill, ligger Trump foran president Joe Biden i en rekke av vippestatene som kommer til å avgjøre valget. Det er jevnt, og det kommer til å være en gjennomgangsmelodi helt fram til valget.

    Nominasjonsvalgene går fortsatt av stabelen, selv om Trump og Biden for lengst har vunnet nok landsmøtedelegater til å sikre seg partinominasjonen. Disse valgresultatene viser at Trumps vinnerandel stort sett er lavere enn Bidens. Selv en måned etter at Nikki Haley trakk seg, er det fortsatt mange som møter opp og stemmer på noen andre enn Trump. Biden har kort sagt lyktes bedre med å samle partiets velgere enn det Trump har, og spørsmålet blir hvor mange av disse som «kommer hjem» i november.

    Det kreves som kjent 270 valgmenn for å vinne presidentvalget. I 48 av 50 delstater fungerer det slik at kandidaten som vinner delstaten, også vinner samtlige av delstatens valgmenn. Men slik er det ikke i Nebraska. Der tildeles vinneren av hvert av delstatens tre kongressdistrikt én valgmann, noe som innebærer at «taperen» av delstaten også kan få med seg noe. Demokratene har tidvis stått sterkere enn republikanerne i det 2. kongressdistriktet, som omkranser Omaha. Barack Obama fikk med seg en valgmann fra Nebraska i 2008, og Joe Biden gjorde det samme i 2020.

    Nå prøver republikanske støttespillere av Donald Trump, og Trump selv, å endre valgordningen i Nebraska i siste liten. Målet er å hindre Biden fra å vinne én av Nebraskas fem valgmenn, for på den måten å gjøre hans vei til gjenvalg hakket vanskeligere. Forsøket gikk på et foreløpig nederlag i forrige uke, men de har ikke gitt opp helt ennå.

    Relevansen kan virke søkt, men denne ene av de 538 valgmennene kan bli utslagsgivende i en rekke mer eller mindre plausible utfall i november. Blant disse er kanskje dette det mest sannsynlige: Trump vinner tilbake delstatene Arizona, Georgia og Nevada, mens Biden igjen vinner Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, samt Nebraskas 2. kongressdistrikt (og dermed 1 av 5 valgmenn der).

    Med dagens regler ville Biden sittet igjen med 270 mot Trumps 268 valgmenn, og gjenvalget ville være sikret. Men om reglene endres i Nebraska, og vinneren på delstatsnivå isteden tar med seg samtlige av delstatens valgmenn, ville resultatet blitt uavgjort, 269–269. Valget ville i et slikt tilfelle blitt avgjort av en stemmegivning blant delstatsdelegasjonene i Representantenes hus, noe som nokså sikkert ville gjort Donald Trump til president igjen. Den ene valgmannsstemmen kan bli helt avgjørende.

    Uavhengig av hvordan det går til slutt i Nebraska – og det er mer sannsynlig at valgordningen ikke endres – så vitner knivingen om hvor mye som står på spill, og hvor jevnt det blir i november.

    Målingene forteller den historien ukentlig, men det kan også se ut til at noe er i ferd med å endre seg. I flere tiår har det vært som en vedtatt sannhet å regne at flertallet av unge velgere stemmer demokratisk, mens eldre velgere foretrekker republikanerne. Flere ferske meningsmålinger peker imidlertid i retning av et potensielt generasjonsskifte: Mens Trump gjør det bedre blant unge velgere, gjør Biden det bedre blant eldre velgere enn han gjorde det for fire år siden. Som Politico understreker, så har ingen republikaner vunnet et flertall av unge velgere siden 1988, mens ingen demokrat har vunnet et flertall av eldre velgere siden Al Gore i 2000.

    Kan Trumps appell blant unge velgere virkelig stemme? Eller er det et tegn på målingene sliter med å fange opp den reelle situasjonen? Og dersom det er tilfelle, så er det kanskje flere problemer med målingene? Donald Trump ble undervurdert på meningsmålingene både i 2016 og 2020. Valgresultatet var bedre enn det målingene tilsa på forhånd.

    Dersom det er tilfellet også i 2024, at Trumps appell er undervurdert, så er Biden virkelig i trøbbel.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også