Mer

    Bare helsa kan stoppe dem

    Donald Trump har foreløpig vunnet alt i den republikanske nominasjonskampen. Det skal veldig mye til for at det ikke blir Trump mot Biden i november.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 27. februar.

    Primærvalget i New Hampshire i januar var Trump-rivalenes siste håp, skrev jeg i Internasjonalen. Delstatens mange uavhengige velgere ga da Nikki Haley en mulighet, men Trump vant til slutt med 11 prosentpoeng. Lørdag tapte Haley også hjemstaten South Carolina, og denne gangen vant Trump med mer enn 20 prosentpoeng. Selv tapende kandidater pleier å vinne hjemstaten, og det sier mye om Trumps sterke stilling at han verken trengte å bruke stort med tid eller penger der den siste måneden.

    Nominasjonskampen avgjøres ikke av hvor stor seiersmarginen er i prosentpoeng i hver enkelt delstat, men av antallet landsmøtedelegater kandidaten sikrer seg. I New Hampshire satt Trump igjen med 13 mot Haleys 9 delegater. Men i South Carolina ble de ikke fordelt proporsjonalt. I det dette skrives ligger Trump an til å vinne 47 av delstatens 50 landsmøtedelegater, på tross av at Haley vant rundt 40 % av stemmene. Det blir mer av dette fremover. Delegat-matematikken i de kommende delstatene understreker hvorfor Trump nå kun er noen få steg unna å formelt sikre seg nominasjonen.

    Minner om valgkampen i 1984

    Tirsdag er det duket for det som siden 1980-tallet har blitt omtalt som «Super Tuesday»: En valgdag med valg i flere delstater på én og samme dag. Den første store supertirsdagen ble gjennomført i 1988, og siden den gang har kandidaten med flest supertirsdag-delegater også sikret seg presidentnominasjonen i sitt parti. Mange av årets 15 supertirsdag-delstater fordeler samtlige av sine delegater til vinneren, og meningsmålingene tyder på at Trump fort kan plukke med seg rundt 90 % av de nesten 900 delegatene som fordeles neste tirsdag. Det kreves 1215 delegater for å vinne nominasjonen, og det er kun et tidsspørsmål før nominasjonen er Trumps.

    Dette minner om presidentvalgkampen i 1984, som på slutten var såpass forutsigbar at Jules Witcover og Jack W. Germond likeså godt kalte boken sin om valget for «Wake Us When It’s Over».

    Den republikanske nominasjonskampen 40 år senere bærer preg av det samme, med en lang marsj mot et utfall vi alle vet svaret på. Vi venter med andre ord på at valgkampen mellom Trump (77) og Joe Biden (81) kan komme skikkelig i gang.

    Hva hvis…?

    Men må det bli utfallet? Hva om det hender dem noe enten før eller etter landsmøtet? Spørsmålet stilles av flere om dagen, og selv om det for mange nok innebærer en god porsjon ønsketenkning, er det også et nyttig spørsmål å vurdere, gitt kandidatenes høye alder.

    Joe Biden blir demokratenes kandidat, med mindre én av to ting skjer.

    Enten at helsen hans svekkes drastisk, og at han av den grunn blir forhindret fra å stille, eller at han selv bestemmer seg for å gi stafettpinnen videre – muligens påvirket av helsen eller utsiktene til gjenvalg. Begge deler fremstår som lite sannsynlig. Hvorfor skulle Biden selv trekke seg? Han vurderte å stille som presidentkandidat allerede i 1984, og han nådde omsider målet i 2021 på sitt tredje forsøk.

    Gjenvalgskampanjen hans har samlet inn mer enn 200 millioner dollar, og han har støttet endringer i demokratenes nominasjonskalender som har gjort den formelle ferden til nominasjonen mest mulig komfortabel. Når motstanderen i tillegg ligger an til å bli Donald Trump, som han slo i 2020, så fremstår det enda mindre sannsynlig at Biden frivillig skulle gi fra seg muligheten til fire nye år som USAs president.

    Men hva vil skje dersom Biden likevel konkluderer med at han ønsker å trekke seg?

    Dersom han bestemmer seg før demokratenes landsmøte i august, blir det opp til delegatene på landsmøtet. Situasjonen vil i første omgang fremstå kaotisk, med mange potensielle kandidater, og mediene vil gjøre sitt ytterste for å få mest mulig ut av sirkuset. Situasjonen vil imidlertid favorisere visepresident Kamala Harris, gitt sammensetningen av landsmøtedelegatene, og maktforholdet innad i partiet. Kvinner og svarte velgere står sterkt i partiet, og en solid andel av begge disse grupperingene vil støtte Harris. Det skal dermed mye til for å felle Bidens utvalgte etterfølger, dersom han selv stiller seg bak henne.

    Opp til partiet

    Det finnes ingen presedens dersom det skulle skje noe med president Biden etter landsmøtet, og før valgdagen. I et slikt maktvakuum vil lederen for Demokratenes nasjonale komité (DNC) diskutere alternativer sammen med det demokratiske lederskapet i Kongressen og lederen for demokratenes guvernør-forening. De drøyt 400 medlemmene av DNC vil deretter stemme over et forslag. Det nærmeste vi har et slikt scenario fant sted i 1972, da demokratenes visepresidentkandidat Thomas Eagleton måtte trekke seg etter at det ble kjent at han hadde vært innlagt på sykehus for depresjon ved flere anledninger, og at han hadde gjennomgått elektrosjokkbehandling. Presidentkandidaten George McGovern valgte seg deretter Sargent Shriver som Eagletons erstatter, men det var medlemmene i DNC som formelt måtte stemme over valget.

    Også dette scenarioet vil favorisere Kamala Harris som Joe Bidens naturlige etterfølger, ettersom hun har støtte fra sentrale og viktige deler av partiet. Det skal mye til for at DNC skulle velge noen andre.

    Og hva med Trump?

    Han er tiltalt i fire ulike saker, og store deler av appellene om pengedonasjoner spiller på nettopp disse sakene. Han kommer aldri til å trekke seg av egen fri vilje, men hva med helsen? Det er kun en alvorlig helsehendelse som kan forhindre Trump fra å stille. Dersom noe likevel skulle skje før landsmøtet i juli, så blir det opp til delegatene på landsmøtet. Dersom noe skulle skje etter landsmøtet, så er det Republikanernes nasjonale komité (RNC) som vil utnevne en ny kandidat. I begge disse tilfellene vil det nok være duket for en erstatter i Trumps ånd.

    Det mest sannsynlige scenarioet er selvsagt at Trump møter Biden i november. Førstnevnte er avhengig av at de fleste av Nikki Haleys velgere støtter ham dersom Biden skal felles. Demokratene må håpe på at splittelsene innad i Det republikanske partiet bare blir større utover våren.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Grunnlegger og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Statsviter, forfatter og programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også