Mer

    Kan Donald Trump stoppes i Iowa, delstaten som starter det hele?

    Dersom Donald Trump vinner Iowa, har han så godt som vunnet den republikanske presidentnominasjonen. Kan han stoppes av en kjent gammel oppskrift i delstaten som starter det hele?

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 5. desember.

    Donald Trump knuste til slutt all motstand i den republikanske nominasjonskampen i 2016. Men det startet med et tap i Iowa. «Ted Cruz vant ikke Iowa, han stjal det», tvitret Trump bittert og uten bevis etter nederlaget. «Det burde enten gjennomføres et nyvalg eller så bør resultatene til Cruz strykes,» fortsatte han.

    Gjennomsnittet av meningsmålingene knapt åtte år senere, i det den tidligere presidenten ligger godt an til å vinne nominasjonen på nytt, viser at Trump har en oppslutning på 60 % nasjonalt. Nærmeste motstander, Florida-guvernør Ron DeSantis, ligger nesten 50 prosentpoeng bak. Trump er «svakest» i Iowa og New Hampshire, de to første delstatene i nominasjonskampen. Men også her er Trumps oppslutning solid, med rundt 45 % – 26-27 prosentpoeng foran andremann. Den konvensjonelle visdommen er derfor at om Trump skal stoppes i den republikanske nominasjonskampen, så må han først felles i Iowa den 15. januar. Vinner han der, antas det at han kun vil bli sterkere og deretter uovervinnelig i valgene som følger.

    Trumps utfordrere har alle studert vinneroppskriftene til de tidligere seierherrene i Iowa. En del av denne oppskriften har vært å fri til de mange kristenkonservative velgerne. Det var slik Mike Huckabee vant her i 2008, det var slik Rick Santorum vant knepent i 2012, og det var blant annet med denne velgergruppens hjelp at Ted Cruz overlistet Donald Trump med tre prosentpoeng i 2016. Tidligere i år ble det spekulert i at både senator Tim Scott og tidligere visepresident Mike Pence kunne prøve å gjenreise deler av denne koalisjonen. Det lyktes de aldri med, og begge har nå kastet inn håndkleet.

    Tilbake i 2012 og 2016 fikk både Santorum og Cruz hjelp og støtte av den sosialkonservative, evangelikale Iowa-organisasjonen The Family Leader i å overbevise velgerne i innspurten. Gruppens målsetting er å jobbe politisk for å fremme Guds rike og styrke familien. Støtteerklæringen fra gruppens leder Bob Vander Plaats, som ledet Huckabees Iowa-kampanje tilbake i 2008, ga kandidatene medvind på et viktig tidspunkt. Vander Plaats ga kredibilitet, og han håper på samme effekt i 2024. Vander Plaats har denne gangen valgt å gi sin støtteerklæring til Ron DeSantis, kandidaten som foreløpig ligger på andreplass i Iowa, knepet foran Nikki Haley.

    Denne gangen virker det som om Vander Plaats først og fremst har vært på utkikk etter en kandidat som kan vinne mot Biden. «Han var veldig klar på at vi trenger en president som kan sitte i to perioder, og ikke én,» sa han etter å ha gitt sin støtte til DeSantis. (Trump, som allerede har fire år som president bak seg, kan kun sitte i én periode dersom han vinner i 2024). DeSantis trakk selv fram støtteerklæringen som et tegn på at Iowas evangelikale velgere «kan stole på at jeg vil kjempe og vinne for dem.»

    I den samme takkemeldingen gjorde DeSantis et poeng av at han nettopp hadde besøkt 98 av Iowas 99 fylker. Denne helgen markerte han å ha besøkt alle 99, som et tegn på at han kjemper for hver eneste stemme og han ikke tar noe for gitt. «Jeg tror ikke et besøk i alle 99 fylkene bare handler om caucusvalget,» sa DeSantis på lørdag. «Det at jeg er villig til å gjøre dette, viser at jeg ser på meg selv som en tjener for folket, og ikke som en hersker. Det er slik folkevalgte burde se på seg selv».

    DeSantis følger også her i fotsporene til Iowa-vinnerne Huckabee, Santorum og Cruz. Tradisjonen, kjent som «the full Grassley», ble startet av den republikanske Iowa-senatoren Chuck Grassley tilbake i 1981. «Jeg er glad for at såpass mange politiske ledere, inkludert noen presidentkandidater, har duplisert det jeg startet,» forklarte den 90-årige Grassley meg da jeg intervjuet ham i Des Moines, Iowa tidligere i år. «Jeg har 14 fylker igjen å besøke i år», la han til. «Jeg gjør det fordi et folkestyrt demokrati innebærer dialog mellom oss og velgerne våre. Du må vite hva de bryr seg om og hva de tenker på. Den beste måten å gjøre det på er ansikt til ansikt,» sa Grassley.

    Iowas republikanske guvernør Kim Reynolds har i likhet med Vander Plaats gitt sin støtte til Ron DeSantis nylig. Også hun gjorde et poeng av evnen til å slå Biden i sin støtteerklæring. «Jeg tror ikke han kan vinne», sa Reynolds om Trump. «Det tror jeg Ron kan, og det er en stor grunn til at jeg støtter ham.» På tross av gode målinger og medvind for den tidligere FN-ambassadøren Nikki Haley, så fremstår det nå som om DeSantis er den foretrukne kandidaten til både Iowas republikanske partielite, og for delstatens politisk engasjerte evangelikale aktivister. Det er gode nyheter for Florida-guvernøren, men han må klatre mye på målingene på kort tid for å nærme seg Trump.

    Det slår meg at dersom det hadde vært en reell, policymessig dragkamp om de kristen- og sosialkonservative velgerne i Iowa – og ikke bare det som fremstår som en vurdering av hvem som er best skikket til å (slå Trump og) vinne mot Joe Biden – så ville fort historien om DeSantis og bibelen han brukte under guvernørinnsettelsen i 2019 fått bein å gå på. Bakgrunnen her er at det er vanlig at mange amerikanske folkevalgte bruker en familie-bibel eller en bibel som tidligere er brukt under andre seremonier, men det gjaldt ikke DeSantis.

    Ifølge NBC News og deres kilder skal DeSantis, som selv er katolsk, ha fortalt arrangørene av guvernørinnsettelsen at han og familien ikke hadde en bibel, og at han heller ikke hadde noen preferanser om hva slags bibel som skulle benyttes. Det endte med at rådgiverne hans kjøpte en bibel for 21 dollar og 74 cent fra Amazon.com. Det ville DeSantis fått høre igjen og igjen, om han kjempet mot Huckabee, Santorum eller Cruz i nominasjonskampen. Men i slutten av 2023 fremstår det isteden som en fillesak fra en svunnen tid, og særlig når en vurderer saken opp mot fjellet av bagasje som Trump drasset rundt på da han mobiliserte kristenkonservative velgere i både 2016 og 2020.

    Den gang handlet det om å vinne mot demokratene i hovedvalget. Det gjør det fortsatt, selv om religion og kandidatenes personlige tro ofte trekkes inn i valgkampen.

    Coverfoto: Fra utsiden av et Trump-arrangement i Marshalltown, Iowa, 26. januar 2016. Foto: Are Tågvold Flaten, AmerikanskPolitikk.no.
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også