Mer

    Kampen om å bli Trump-alternativet

    Skal Nikki Haley bli redningen for republikanerne som ønsker seg noen andre enn Trump, eller er det for sent allerede?

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 24. oktober.

    Det er tre aspekter ved 2024-valget som har vært gjeldende en stund, og som oppsummerer hvor vi står 12 uker før det første nominasjonsvalget: President Joe Biden er gammel, Donald Trump er fortsatt stor favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat, og republikanerne som ikke ønsker seg det utfallet må snart bli enige om et Trump-alternativ.

    Vi snakker her om selve utgangspunktet for hele den republikanske nominasjonskampen. For et snaut år siden skrev jeg at republikanerne som «ønsker best mulige forutsetninger for et alternativ til Trump, bør gjøre det de kan for at færrest mulig kandidater melder seg på i nominasjonskampen.» Det gikk så som så. Selv om tre mindre kjente presidentkandidater allerede har trukket seg, så gjenstår det fortsatt ti republikanske presidentkandidater i tillegg til Trump. De bidrar på hver sin måte til at utfallet av 2016-valgkampen nærmer seg dag for dag.

    Trump er i tillegg langt sterkere nå, enn han var på samme tidspunkt i 2015. «[Al Capone] ble kun tiltalt én gang, og jeg er tiltalt fire ganger,» sa han i forrige uke, men tiltalene har ikke svekket ham. Nasjonalt nærmer Trump seg en oppslutning på 60 prosent. I valg etter valg snakker politiske eksperter om at man skal ignorere de nasjonale meningsmålingene, ettersom nominasjonskampen tross alt ikke er et nasjonalt valg. Men mønsteret er det samme i delstatsmålingene.

    Trumps laveste oppslutning i gjennomsnittet av målingene fra de fem første delstatene på valgkalenderen ligger på hele 44 % (Iowa, New Hampshire, Nevada, South Carolina og Michigan). Florida-guvernør Ron DeSantis er den nærmeste utfordreren i Iowa (13,7 %), foran Trumps tidligere FN-ambassadør Nikki Haley (10,4 %) – den første som utfordret Trump. I New Hampshire er det Haley som ligger på andreplass (15 %), foran nevnte DeSantis (11,8 %). Gode TV-debatter har bidratt til at hun har klatret fem prosentpoeng på målingene der siden starten av september. Haley har samtidig gått forbi DeSantis i hjemstaten South Carolina, der hun var guvernør fra 2011-2017.

    Haleys momentum – som omtales som både «Haleymentum» og «Nikkimentum» av amerikanske kommentatorer – har også kommet på bekostning av South Carolina-senator Tim Scott. Scott hadde en god sommer, men har gradvis falt tilbake på meningsmålingene. Pengeinnsamlingstallene fra tredje kvartal viser samtidig at det kun er Trump-kampanjen som har mer penger tilgjengelig enn Scott-kampanjen. Oversikten, basert på lovpålagte innrapporteringer av valgkampdonasjoner til den føderale valgkommisjonen (FEC), understreker poenget om at Trump-utfordrerne står i veien for hverandre. Selv om Trump-kampanjen har flest penger tilgjengelig (37,5 millioner dollar), så har de øvrige kandidatene samlet sett mer enn 42 millioner dollar på bok.

    Tidligere visepresident Mike Pence, med en oppslutning på 3,8 % nasjonalt, 2,6 % i Iowa og 1,8 % i New Hampshire, sitter kun igjen med snaut 1,2 millioner dollar. Det har ført til stadig mer snakk om at det snart nærmer seg slutten for Pence-kampanjen. De samme spekulasjonene rammer Tim Scott, på tross av at han sitter med mer penger tilgjengelig enn alle andre enn Trump. Én av årsakene er nyheten om at Scott-støttespillere nylig kansellerte tidligere reserverte TV-reklamer for mer enn 40 millioner dollar. En annen er den dalende oppslutningen på meningsmålingene og tvil om han i det hele tatt klarer å kvalifisere seg for deltakelse i den tredje republikanske TV-debatten den 8. november. Kvalifikasjonskravet er satt til fire prosent i flere målinger. Det vil nok bidra til å tynne ut feltet ytterligere. Foreløpig er det kun Trump (som ikke planlegger å delta), DeSantis, Haley og Trump-vennlige Vivek Ramaswamy som er klare.

    I helgen fikk Scott en klar oppfordring fra The Post and Courier, lokalavisen hjemme i Charleston, South Carolina: «Én republikansk kandidat kan slå Trump. Rydd banen for Haley.» Lederartikkelen argumenterer for at det er umulig for én enkelt kandidat å skille seg ut, fordi alle de andre kandidatene stjeler både oppmerksomhet og oppslutning. «Resultatet, dersom feltet forblir fullpakket, er at Mr. Trump igjen vil vinne nominasjonen. Fra et republikansk perspektiv er dette scenariet katastrofalt, fordi Mr. Trump er den minst sannsynlige kandidaten til å vinne mot president Joe Biden,» skriver de. «Det er også katastrofalt sett fra demokratenes og uavhengige velgeres perspektiv – og for mange republikanere og for resten av verden – fordi det ikke er noen garanti for at Mr. Biden vil vinne en omkamp.»

    Avisen trekker også inn krigen i Ukraina, Hamas’ angrep på Israel og de israelske motangrepene som eksempler på hvorfor Nikki Haley er å foretrekke fremfor både Trump og de andre republikanske kandidatene. «Mange presidentkandidater har hatt mer imponerende utenrikspolitiske meritter, men den tidligere FN-ambassadøren setter resten av årets republikanske felt i skyggen.»

    «Haley kan lett bli uavhengige og tradisjonelle republikaneres valg neste år,» skriver The Post and Courier avslutningsvis. «Men det krever at de andre kandidatene kommer seg ut av veien. De må gjøre det nå. Mens det fortsatt har noe å si.» Det høres for øyeblikket mer ut som en ønskedrøm fra redaksjonslokalene i Charleston, enn som et sannsynlig fremtidsscenario.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også