Mer

    Rikets tilstand: En smakebit på Joe Bidens ventede gjenvalgskampanje

    I februar holdt Joe Biden State of the Union – den årlige talen til nasjonen om rikets tilstand. Der fikk vi indikasjoner på at han stiller til gjenvalg, og en pekepinn på hvordan gjenvalgskampanjen vil se ut.

    Først publisert i Østlands-Posten, 11. mars 2023.

    «Hvor mange ganger må han si det før dere tror på ham?» spurte førstedame Jill Biden nylig. Det retoriske spørsmålet var rettet mot en journalist som atter en gang spurte om mannen hennes planlegger gjenvalg i 2024. På noen måter er svaret hennes naturlig. Biden har gjentatte ganger sagt at han planlegger å stille igjen. Samtidig reflekterer det en kjensgjerning ved det kommende valget: verken velgere, journalister eller andre politikere tror på et nytt Biden-kandidatur før de ser det. Biden er historisk gammel i jobben, noe som gjør det vanskelig for mange å se for seg at han kan vinne igjen.

    Likevel er det mye som tyder på at Biden vil prøve seg på en periode til.

    For det første har han ikke utelukket det offentlig, noe han burde ha gjort dersom en annen kandidat skulle hatt mulighet. I det nevnte intervjuet gikk Jill Biden så langt som å si at alt som gjenstår er å avgjøre tid og sted for kunngjøringen.

    For det andre tydet State of the Union-talen til nasjonen i februar på at han forbereder seg på valgkamp. Faktisk var den, slik jeg ser det, vel så mye en valgkamptale – og det uformelle startskuddet for Bidens gjenvalgskampanje – som det var en tale om rikets tilstand. Dermed gir den oss også en pekepinn på hvordan gjenvalgsstrategien hans vil se ut.

    «Let’s finish the job»

    «I ran for President to fundamentally change things», sa Biden i talen.

    De som fulgte 2020-valget fikk kanskje kaffen i halsen her, for dette er vanskelig å forene med løftet om å være en «overgangspresident»: en som skulle få skuta på rett kjøl igjen, før han presumptivt ville levere stafettpinnen videre til neste generasjon. Heller ikke mantraet «Build Back Better» fra samme valgkamp ga assosiasjoner til dyptgripende endring.

    Nå er ambisjonsnivået hevet.

    Det handler om økonomisk omlegging: om å styrke middelklassen, øke sysselsetting, produsere mer hjemme, og bygge ut landets infrastruktur. I det store og det hele er prosjektet hans nasjonsbygging – noe han riktignok også snakket om i 2020, men som nå får fornyet kraft. For Biden er nasjonsbygging på hjemmebane tett knyttet til det han kaller en «competition of models», en internasjonal konkurranse mellom demokratiske og autokratiske styresett.

    I Bidens fortelling var Trump-administrasjonen lavpunktet, og oppgaven med «å redde nasjonens sjel» er godt i gang. Nå går arbeidsledigheten ned, det amerikanske demokratiet er på vei tilbake, bånd med allierte er styrket, og et samlet Vesten står imot Putins aggresjon.

    «Jobs are coming back, pride is coming back, because of the choices we made in the last two years. This is a blue-collar blueprint to rebuild America and make a real difference in your lives». Konklusjonen ble gjentatt tolv ganger i talen: «let’s finish the job».

    Det gjenstår å se om en slik (fremtids)optimisme vil resonnere med velgere i 2024. Den kan være vanskelig å forene med en virkelighet preget av blant annet økende inflasjon.

    Optimisme vs. kulturkrig

    Republikanernes fortelling om USA er på mange måter den stikk motsatte av Bidens optimisme. Her ligger fokuset på kulturkamp og identitetspolitikk. Florida-guvernør Ron DeSantis, for eksempel, som er ventet å stille som kandidat, har erklært at «Florida is where woke goes to die», og bruker generelt tid og krefter på å bygge opp et varemerke som «anti-woke».

    Republikanerne vil også å bygge nasjonen, både fysisk og åndelig. Ønsket om å være stolt av å være amerikaner – hva enn det betyr – går igjen. I bunn ligger en grunnleggende uenighet om hva USA er og skal være, både hjemme og i verden. Og med dette følger en uenighet om hva rikets tilstand er.

    Mens Biden fremstiller tilstanden som «sterk», er denne samme tilstanden for Trump «fryktelig».

    I sin kunngjøringstale for 2024-valget sa Trump at amerikanere nå befinner seg i sitt livs viktigte kamp, «an epic struggle to rescue our country from the people who hate it and want to absolutely destroy it.»

    For tidligere Sør-Carolina-guvernør og FN-ambassadør i Trump-administrasjonen, Nikki Haley – som også har lansert sitt presidentkandidatur – er tilstanden “bunnløs”. I sin kunngjøringsvideo snakket hun om forsøk fra venstresiden på å undergrave amerikansk historie, for eksempel ved å kalle den rasistisk. Samtidig formidler hun en slags Reagansk optimisme, en «sunny disposition». Som guvernør var hennes gjennomgående budskap at det bestandig var «a great day in South Carolina». Dette overfører hun nå til nasjonalt plan.

    I konturene av en begynnende valgkamp ser vi noen gjennomgående tema: en impetus for nasjonsbygging, et ønske om fremgang og en forståelse av USA som et land som er eller har vært i krise og som må «reddes».

    I hver leir vil vi (sannsynligvis) ha én sittende president og én tidligere president. Hvilken redningsmann- eller kvinne man setter sin lit til vil avhenge av hvilken diagnose man har tro på.

    Dette blir en kamp om virkeligheten, og den blir alt annet enn kjedelig.

    Vårin Alme
    Vårin Alme
    Utdannet statsviter ved NTNU og Universitetet i Oslo. Jobber som forsker og doktorgradskandidat med fordypning i amerikansk utenriks- og alliansepolitikk. En av stemmene i podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også