Mer

    Trump utfordres: Nikki Haley først ut

    Nikki Haley taler Donald Trump midt imot. Det er ikke første gang hun har måttet gå tilbake på uttalelser om ekspresidenten.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 14. februar.

    Tre måneder etter stormingen av Kongressen uttalte den tidligere FN-ambassadøren Nikki Haley at hun ikke kom til å utfordre Donald Trump dersom han stilte som presidentkandidat igjen. Det gjør han, og det gjør også hun.

    I midten av januar for elleve år siden fikk Nimrata Nikki Randhawa Haley stå nokså uforstyrret blant journalistene som flokket seg rundt mer interessante intervjuobjekter etter en republikansk TV-debatt i Myrtle Beach, South Carolina. Den 40 år gamle South Carolina-guvernøren sto og småpratet med mannen Michael og en presserådgiver mens spørsmålene fra journalistene lot vente på seg.

    Haley ble allerede da spådd en lysende fremtid innad i partiet, og flere anså henne på det tidspunktet som en mulig visepresidentkandidat for Mitt Romney – dersom han sikret seg nominasjonen. Haley hadde gitt sin ettertraktede støtteerklæring til Romney noen uker i forveien, og befant seg i det såkalte «spinrommet» for å tale Romneys sak etter debatten. «De andre kandidatene gjorde bare jobben sin med å angripe ham, men ingenting traff,» fortalte hun meg.

    Fire år senere satt det langt inne å gi sin støtteerklæring til Donald Trump. Haley drev først valgkamp for Florida-senatoren Marco Rubio, og uttalte deretter at hun både håpet og ba for at Texas-senatoren Ted Cruz skulle vinne nominasjonen. Etter at Trump gikk seirende ut, sto hun på at hun fortsatt ikke var noen fan av ham, men at hun foretrakk det Trump ville gjennomføre politisk, fremfor det Hillary Clinton sto for.

    Det var dermed overraskende for mange at Trump valgte Haley som sin FN-ambassadør noen uker etter valgseieren i 2016. Det innebar imidlertid at Trump-lojale Henry McMaster tok over guvernørposten i South Carolina, men det ble uansett vurdert som et opprykk til den nasjonale og internasjonale scenen for Haley. Politiske kommentatorer ga henne senere gode skussmål for jobben, og særlig for hvordan hun navigerte gjennom noen turbulente år i Trump-administrasjonen. Fremtiden så fortsatt lys ut da hun forlot jobben etter snaut to år.

    Etter tiden som FN-ambassadør har Haley blant annet opprettet sin egen politiske gruppe (PAC) med det noe platte navnet «Stand for America». Organisasjonen har først og fremst blitt et verktøy for å fremme Haley, og for å støtte likesinnede konservative republikanske kandidater til ulike verv. Det er også «Stand for America» som er arrangør for denne ukens «store kunngjøring» fra Haley.

    Mens Haley altså var Romneys mest prominente støttespiller i South Carolina tilbake i januar 2012, så var det Donald Trump som spilte samme rolle i Nevada to uker senere. Spoler vi elleve år fram i tid må Haley nok en gang finne seg i å bli avspist med omtalen som en potensiell visepresidentkandidat, men denne gangen for Trump eller noen andre.

    Det er også hennes eget forhold til Trump som preger mye av omtalen av den ventede kunngjøringen. Mange tror at Haley vil ha vanskelig for å bestemme seg for hva hun synes om Trump. Tidligere har hun vært mot Trump, før hun har ombestemt seg og støttet ham.

    Haley var blant de mange Trump-kritikerne etter stormingen av Kongressen. «Vi må anerkjenne at han skuffet oss,» uttalte Haley til Politico i februar 2021. «Han beveget seg i en retning han ikke burde ha beveget seg i, vi burde ikke ha fulgt ham, og vi burde ikke ha lyttet til ham. Vi kan ikke la det skje igjen». Men hun endret senere mening i takt med store deler av Det republikanske partiet. To måneder senere sa Haley at hun ikke ville stille i 2024 dersom Trump gjorde det, og i oktober 2021 kommenterte Haley til Wall Street Journal at Trump «trengs» i Det republikanske partiet: «Jeg vil ikke at vi skal gå tilbake til tiden før Trump».

    Denne vinglingen er én av grunnene til at Trump-kampanjen ikke vurderer henne som en seriøs utfordrer til 2024-nominasjonen. Hun gir også Trump et konkret angrepsmål, mens den tidligere presidenten går og venter på at Florida-guvernør Ron DeSantis kunngjør sitt kandidatur. Haley vurderes som en nyttig utfordrer, som kan bidra til at det vokser fram et splittet felt med kandidater som kan øke Trumps sjanser til å vinne selv uten et flertall av stemmene. Jeg skrev om nettopp dette i Internasjonalen i november: «Trump vant i gjennomsnitt 30,7 % av stemmene i de tre første delstatene i 2016, men han satt igjen med 63 % av delegatene. Et splittet felt med mange kandidater kan med andre ord hjelpe Trump».

    En ny måling fra Yahoo News og YouGov peker i samme retning: Ron DeSantis leder mot Trump i en hypotetisk måling mellom de to. Men Trump tar ledelsen hvis flere kandidater er med i racet.

    Det kan dermed være lystig lesning for Trump-kampanjen at også South Carolina-senator Tim Scott (57) vurderer å stille som presidentkandidat. Det vil i så fall innebære flere skyer på horisonten for Haley, som deler mange støttespillere og pengedonorer med Scott, som hun selv utnevnte til Senatet etter at senator Jim DeMint trakk seg fra stillingen i 2012.

    Haley (51) ligger på kun 1 % i en fersk 2024-måling fra Monmouth University. RealClearPolitics’ gjennomsnitt av målingene gir henne en oppslutning på 3,7 %.

    Det er dermed nokså passende at Haley selger klistremerker med påskriften «Underestimate me. That’ll be fun.» Støttespillerne klamrer seg også til troen på at alle som har undervurdert henne tidligere, kommer til å ta feil igjen.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også