Mer

    Biden ser positive 2024-tegn

    Mellomvalget gikk så bra for demokratene at Joe Biden og hans nærmeste har fått troen på at han bør stille igjen.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 2. januar.

    Det ble aldri kåret noen vinner i Iowas nominasjonsvalg den kalde valgnatten i starten av februar 2020. Joe Biden havnet på en svak fjerdeplass, men på valgvaken til Pete Buttigieg sto stemningen i taket. Fra talerstolen snakket den tidligere borgermesteren fra lille South Bend, Indiana om at «Iowa hadde sjokkert nasjonen». Uttalelsen hintet om den homofile 38-åringens historiske, men enda ikke kunngjorte, seier. Det som sendte sjokkbølger gjennom Det demokratiske partiet, var imidlertid det fullstendige kaoset i stemmetellingen.

    Rundt omkring i grisgrendte gymsaler og grendehus skulle frivillige valgfunksjonærer med mangelfull opplæring telle opp og melde inn resultatene i en fersk app som krasjet igjen og igjen. Det hele fremsto som en amatørmessig start på søket etter Donald Trumps demokratiske utfordrer.

    Valgresultatet var enda ikke avklart da jeg satte meg på flyet til New Hampshire et døgn senere. Vi hadde nettopp fått beskjed om å feste setebeltene og legge ned lap-toppene da Buttigieg omsider ble erklært som seierherre, med knappest mulig margin og med flere forbehold. Omtellingen var klar drøyt tre uker senere: Buttigieg vant med 0,04 % foran Bernie Sanders.

    «Jeg skal ikke forsøke å rosemale det,» sa Biden i New Hampshire dagen etter. «Vi fikk en nesestyver i Iowa. Hele prosessen fikk en nesestyver.» Iowa har vært først ut for demokratene siden 1972, men nå hadde reformsultne kritikere fått utdelt både kiste, spiker og talepunkter til gravtalen.

    Med Biden i Det hvite hus et snaut års tid senere fikk de også en mektig støttespiller som delte ønsket om å begrave Iowas rolle som første delstat i nominasjonssirkuset en gang for alle. Dersom Biden og Demokratenes nasjonale komité (DNC) får det som de vil, noe det også ser ut til at de gjør, så går 2020-valget inn i historiebøkene som siste gang Iowa startet nominasjonskampen for demokratene.

    Den såkalte «Biden-kalenderen» har ikke engang Iowa med på listen over de fem delstatene som starter nominasjonsprosessen. USAs 7. hviteste delstat (84,5 %) er erstattet av langt mer mangfoldige South Carolina, som første delstat på valgkalenderen. Nevada og New Hampshire har fått tildelt samme valgdag noen dager senere, før turen går til Georgia og Michigan. Det innebærer at evnen til å appellere til svarte sørstatsvelgere vil veie tungt, og kalenderen vil også være fordelaktig for mer moderate kandidater.

    Det er forståelig at demokratene ønsker å endre sammensetningen av delstater for bedre å representere partiets kjernevelgere, men en potensiell bakside med å fjerne en liten delstat med små mediemarkeder fra den tidlige kalenderen, er at det kan svekke mulighetene til mindre kjente kandidater. Det potensielle springbrettet for å overraske blir mindre, og prislappen for å delta vil være høyere, ikke minst på grunn av to delstater på samme dato allerede i andre runde. Prislappen for å hevde seg i Georgia og Michigan vil også være høy.

    Fra Bidens ståsted ser det ut som en meget fin valgkalender, dersom han skulle bli utfordret. Det var South Carolina som fikk ham på vinnersporet i 2020, mens Iowa opp igjennom historien har gitt ham en trist femteplass (2008) og en sur fjerdeplass (2020). Det var attpåtil der 1988-kandidaturet hans havarerte.

    Kalenderen ser også meget fordelaktig ut for visepresident Kamala Harris, dersom Biden bestemmer seg for å ikke søke gjenvalg i 2024, eller i 2028. Det hadde vært noe annet dersom hun måtte troppe opp i både Iowa og New Hampshire før turen kom til Nevada og South Carolina.

    Men stiller Biden? Jill Biden skal lenge ha vært skeptisk til en ny kampanje, men det er hun ikke lenger, ifølge signaler fra Biden-leiren. Det ses som et tidlig tegn på at Biden er et stort steg nærmere å kunngjøre at han stiller igjen. Kanskje så tidlig som i midten av februar, ifølge Politicos kilder.

    Selv om utfallet av mellomvalget har gitt Biden og demokratene økt optimisme, er det verdt å dvele ved årsakene til at det gikk som det gikk. «Demokratene gjorde det bedre enn forventet fordi velgerne mislikte de republikanske kandidatene mer». Uttalelsen er hentet fra et notat publisert i desember av de toneangivende demokratiske meningsmålerne John Anzalone og Matt Hogan.

    Poenget deres er at demokratene gikk seirende ut flere steder enn forventet på grunn av svake republikanske kandidater. «Selv om det er forståelig at demokratene har latt seg oppmuntre av resultatene fra mellomvalget i 2022, bør de være forsiktige med å tolke resultatene som bevis på at velgerne likte partiet i større grad enn det meningsmålingene tilsa på forhånd».

    Uavhengig av hvor solid det politiske reisverket til Biden egentlig er, så er det ingen tvil om at de politiske signalene fra valgutfallet har endret dynamikken blant demokratene som lenge har posisjonert seg i påvente av president Bidens sorti. Forventningene var at et dårlig valgresultat, etterfulgt av republikansk maktovertakelse i Washington, skulle føre til et økende press på den 80-årige presidenten om å tre til side. Det var forventningen i mai, da demokratiske guvernører, lobbyister og bidragsytere møttes i North Carolina.

    Det var som et utstillingsvindu av potensielle Biden-arvtakere. Stemningen var tilsvarende på en partisamling i Georgia og i Maine noen måneder senere. Men stemningen og det politiske landskapet hadde endret seg innen de samme guvernørene og partitoppene møttes i New Orleans i desember. Biden fremsto sterkere enn på lenge, og de yngre kreftene har foreløpig konkludert med at de nok er best tjent med å sitte avventende enn så lenge.

    Det faktum at det foreløpig kun er 2020-motstanderen Donald Trump som har kunngjort på republikansk side, styrker også Bidens overbevisning om at han kan vinne om han stiller igjen. Det er ikke vanskelig å forstå, gitt Trumps mildt sagt trøblete start som 2024-kandidat. Utsiktene kan imidlertid raskt endre seg ved kunngjøringer fra flere republikanske presidentkandidater. Året vi har foran oss fram til de første nominasjonsvalgene, vil som vanlig by på en haug med overraskelser. Men Biden sitter med bedre kort enn på lenge.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også