Mer

    Trump mot DeSantis: Den republikanske 2024-kampen

    Ikke siden sommeren 2015, senhøsten 2016 og en tid etter stormingen av Kongressen har det vært like gode vilkår for republikansk Trump-kritikk som nå.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 21. november.

    Følelsen av déjà vu bør minne Trumps potensielle utfordrere på feiltrinnene i de tidligere forsøkene på å felle ham.

    Donald Trump hadde forventet republikansk fremgang og medvind etter positive overskrifter da han varslet en stor kunngjøring den 15. november. Men da dagen kom, hadde han blitt rådet av flere av sine nærmeste om å utsette det hele. Det ble nemlig ingen rød bølge i mellomvalget uken før, og tapene til flere av Trumps håndplukkede kandidater sørget for at demokratene beholdt flertallet i Senatet. Trumps kandidater til Representantenes hus gjorde det også dårligere enn andre republikanere.

    Trump (76) ble sett som valgets store taper, mens Florida-guvernør Ron DeSantis (44) ble kåret som den store vinneren. Seieren på hjemmebane med 19 prosentpoeng ble attpåtil sett som et stort steg i retning av et kommende presidentkandidatur.

    DeSantis ble omtalt som partiets fremtid – som en yngre, smartere og mer valgbar fanebærer for mye av den samme politikken Trump står for.

    Kandidatene som hadde gjentatt Trumps snakk om valgfusk og at 2020-valget ble stjålet, gjorde det dårlig. «Vi må snakke om fremtiden og det som opptar velgerne i det daglige,» ble gjentatt igjen og igjen av republikanere i dagene etter valget. Mellom linjene lå det at Trump representerte fortiden, et tilbakelagt kapittel.

    Det bar en umiskjennelig eim av ønsketenkning, som om Trump alene var problemet, og som om partiets velgere og ledere ikke hadde skyld i det som utspilte seg i de sene nattetimene den 8. november. Kritiske røster så det også som et varsel om hva som kunne skje i neste valg, dersom partiet nok en gang stilte seg bak Trump.

    Trump virket for sin del ikke helt motivert i det han kom til delen av talen der han skulle kunngjøre sitt kandidatur. De forhåndsskrevne frasene på teleprompteren på den flaggdraperte scenen kom nesten som en bisetning etter et angrep på president Joe Biden.

    Det sitter en haug potensielle republikanske presidentkandidater på gjerdet om dagen som alle fulgte godt med på talen. En av de er nevnte DeSantis, som deler tittelen som forhåndsfavoritt («front-runner») i den republikanske nominasjonskampen sammen med Trump i vår rangering på AmerikanskPolitikk.no.

    En gjennomgang av seks nasjonale 2024-målingene som er gjennomført etter mellomvalget viser nemlig dødt løp mellom de to. DeSantis leder riktignok i fire av målingene, mens Trump leder i to. Gjennomsnittet av de seks målingene gir imidlertid Trump en knepen ledelse: 39,3 % − 38 %. Det at det er såpass jevnt mellom de to er et dårlig tegn for Trump, som tross alt har en langt høyere navnegjenkjennelse enn DeSantis. Sistnevnte har dermed potensialet til å klatre ytterligere, når han blir bedre kjent. Men DeSantis har ikke prøvd seg utenfor Florida, og han er fortsatt et nokså ubeskrevet blad nasjonalt.

    Klimaet for republikansk Trump-kritikk følger ikke en fast syklus, men et gjennomgangstema i den ferskeste kritikken er å påpeke de republikanske tapene under Trump i mellomvalget i 2018, presidentvalget i 2020 og ikke minst mellomvalget i 2022. Ron DeSantis har foreløpig hevet seg over det hele, akkompagnert av et lite stikk som minner om hvor bra han gjorde det sammenlignet med Trumps kandidater i mellomvalget: «Jeg ber bare folk om å ta en titt på resultattavla fra forrige tirsdag.» DeSantis gjør klokt i å holde seg til en lignende tilnærming mens han gjør en best mulig jobb som Florida-guvernør i tiden fremover. Han fremstår allerede som det åpenbare Trump-alternativet, og han har ikke dårlig tid.

    Det samme kan ikke sies om de mindre profilerte politikerne som går med de samme ambisjonene. Mike Pompeo (58), Trumps tidligere CIA-sjef og utenriksminister, sier han «er lei av å tape» – en referanse til Trumps uttalelse om at republikanerne kom til å bli «lei av å vinne» med ham som president. Pompeo følger en godt opptråkket sti fulgt av potensielle presidentkandidater i over et halvt århundre: Han har skrevet bok, og bruker lanseringsturneen som et første steg på veien mot en mulig kunngjøring: «Vi trenger ledere som ser fremover, ikke som stirrer i bakspeilet».

    Trumps tidligere visepresident Mike Pence (63) trasker langs den samme valgkampstien om dagen. Også han har skrevet bok («So Help Me God»), og han ligger for øyeblikket på en fjern tredjeplass med 7 % på gjennomsnittet av de tre ferskeste målingene han er nevnt i. Søndag ble han intervjuet på NBCs «Meet the Press», og man måtte høre godt etter for å fange opp Trump-kritikken. Pence prøver seg nemlig på en nærmest umulig balansegang. Selv i omtalen av begivenhetene rundt 6. januar er kritikken primært rettet mot Trumps rådgivere og advokater, ikke Trump selv. «Alt jeg vet er at jeg ville brutt min ed til grunnloven dersom jeg hadde gjort det presidenten ba meg om å gjøre,» sa Pence. På spørsmål om Trump har gjort noe kriminelt, svarte han følgende: «Jeg vet ikke om det er kriminelt å lytte til dårlige råd fra advokater».

    Den hardeste kritikken kommer passende nok fra en republikaner som har forlatt sin lederstilling i Kongressen, og som er helt tydelig på at han ikke kommer til å stille i 2024. Tidligere Speaker Paul Ryan (52), som tilfeldigvis også er bokaktuell («American Renewal»), beskriver seg nå som en «never again-Trumper». «Det er ganske åpenbart at vi taper med Trump,» sa han på ABC News’ «This Week» søndag formiddag.

    Slike angrep vil ha en helt annen tyngde den dagen de kommer fra noen som faktisk har viljen og muligheten til å påføre Trump nok et nederlag. Texas-senator Ted Cruz, som har flørtet med et mulig kandidatur, er for øyeblikket opptatt med å feire Elon Musks beslutning om å ønske Trump velkommen tilbake igjen på Twitter.

    De republikanerne som ønsker best mulige forutsetninger for et alternativ til Trump, bør gjøre det de kan for at færrest mulig kandidater melder seg på i nominasjonskampen. Trumps oppslutning innad i partiet, og reglene for fordelingen av landsmøtedelegatene, innebærer at han kan gå seirende ut selv om han ikke er helt overlegen i de første nominasjonsvalgene. Trump vant i gjennomsnitt 30,7 % av stemmene i de tre første delstatene i 2016, men han satt igjen med 63 % av delegatene. Et splittet felt med mange kandidater kan med andre ord hjelpe Trump.

    Florida-guvernør Ron DeSantis kan bare håpe at all oppmerksomheten Trump får som presidentkandidat, bidrar til at stadig flere republikanere ønsker seg ham som det klare alternativet. Han ligger foreløpig bedre an enn noen andre.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også