De siste førti årene har republikanerne ligget med brukket rygg i California. Men republikaneren Kevin McCarthy ligger likevel an til å bli valgt som USAs tredje mektigste etter høstens mellomvalg.
«The Sunshine State» er en solid demokratisk delstat, og ikke bare i presidentvalg. Demokratene kontrollerer for øyeblikket 42 av 53 kongressdistrikt, og begge setene i Senatet. De nytegnede kongressdistriktene fra og med høstens mellomvalg befester demokratenes sterke stilling. Så hvordan forener vi California som opphavssted til konservative skikkelser som Richard Nixon, Ronald Reagan og Kevin McCarthy, med alt vi tror vi vet om «the left coast»?
Kevin McCarthy (57) startet sin politiske karriere med å bli valgt til lederstillinger på delstats- og nasjonalt nivå for Young Republicans, republikanernes ungdomsparti. Han satt deretter en kort periode i delstatsforsamlingen i Sacramento tidlig på 2000-tallet.
McCarthy ble valgt inn på første forsøk på nasjonalt nivå til Representantenes hus i 2006. Hele 70 % av Californias 22. kongressdistrikt (nå det 23.) stemte for McCarthy etter at Bill Thomas, som McCarthy hadde jobbet for i 15 år, gikk av med pensjon.
Siden da har McCarthy, som vokste opp med demokratiske foreldre, nærmet seg maktsentrumet i Det republikanske partiet i en voldsom fart. Ikke bare har han vunnet hvert valg han har stilt i med god margin; han har klart en kanskje enda mer imponerende akrobatisk prestasjon: Han har holdt seg inne med Donald Trump, samtidig som han har anerkjent at Joe Biden vant valget og faktisk er president (uten å si det for ofte).
Noe av dette kan han ha lært etter å ha snakket ”for ærlig” foran Fox News-kameraene i 2015 om hva som egentlig var motivasjonen bak det republikanske fokuset på «Benghazi-gate». Innrømmelsen om at det politiske spillet handlet om å senke Hillary Clintons popularitet for å svekke mulighetene hennes i 2016, ble litt for ærlig for det republikanske lederskapet. Han fikk også gjennomgå i mediene. Han gikk dermed glipp av sin første sjanse til vervet som Speaker i Representantenes hus. Men etter høstens mellomvalg får han muligens en ny mulighet til å bli valgt inn av sine kollegaer som kammerets mektigste folkevalgte – og dermed blant de aller viktigste motstemmene til president Joe Bidens agenda.
★★★
For å være helt ærlig, så har jeg lenge strevd litt med at jeg kommer fra samme sted som Kevin McCarthy. Jeg deler attpåtil fornavn med USAs mektigste republikaner etter Donald Trump.
Det er også litt vanskelig å si hvordan hjembyen min har påvirket mine politiske standpunkt, ettersom jeg flyttet derfra til en rekke amerikanske militærbaser i Tyskland som 10-åring. Men jeg reiser alltid tilbake til Bakersfield, fordi familien min bor der. Jeg har derfor måttet ta hensyn til lokalpolitikken, som preges av den helheten som McCarthy beveger seg i, og representerer.
Bakersfield, som ligger rundt to timer nord-østover med bil fra Los Angeles, er den største byen i Kern County, fylket de aller fleste bare kjører gjennom. Til alle som forteller meg at de har «kjørt gjennom byen», har jeg pleid å si, «bra jobba, keep driving, dude». For selv om byen byr på utrolig god meksikansk mat, Buck Owens’ artige Crystal Palace, og artistene (som Owens og Merle Haggard) som introduserte pedal steel gitar til countrymusikk (ja, det skjedde her først, ikke i Nashville), opplever jeg ikke akkurat en sterk hjemlengsel, dessverre.
Joda, det var i Bakersfield jeg først ble forelsket i Ann May, som bodde i samme gate som pianolæreren min når Ann og jeg gikk på Franklin Elementary School i tredje klasse. Og jo, Sam Lynn ballparks batting cages er suverene. Du kan velge hastighet fra soft pitch hele veien opp til 85 miles per hour – nesten Major League-saker! Men de pleier å være stengt til besøket mitt rundt juletider. Og selv om du får tilbud om påfyll på gratis chips og salsa før hovedretten hos La Mina Cantina på District Boulevard, blir det ofte litt vanskelig å riste av meg følelsen av at jeg har ankommet stedet der McCarthy blir ansett, i valg etter valg, som det absolutt beste Bakersfield har å by på.
Etter hvert begynte også antallet Trump bumper stickers og «trailer hitch testicles» å konkurrere med Jesus bumper stickers, så dette gir da også kanskje litt mening, likevel.
Bakersfield
Bakersfields rundt 400.000 innbyggere ligger omfavnet av fjellkjedene Sierra Nevada og Californias Central Coastal range. Området er preget av olje (omtalt som «Texas i California»), jordbruk (med sine mange sesongarbeidere) og nesten ørkenaktig varme. I 2021 registrerte Bakersfield hele 65 dager med temperaturer over 38 varmegrader (100 F!). Dette er dobbelt så mange «triple digit days» enn det som var vanlig da jeg svettet meg gjennom tredje klasse sammen med Ann.
Byen ble i 2015 omtalt av The Guardian som landets versting når det gjelder politivold. Den er også plaget av dårlig luftkvalitet. Det skyldes både smog fra hovedveien mellom Los Angeles og San Francisco, oljevirksomheten, og «cropdusting», en metode for åkerbeskyttelse som nok ikke er den mest miljøvennlige. I tillegg flørter energigigantene med å gå konkurs etter dagsbøter på 2 milliarder dollar fordi utdatert utstyr forårsaket de voldsomme brannene som har herjet California på dystopisk vis de siste årene. Presset som disse haltende energifirmaene nå er av økt energibruk om sommeren, kan bilistene lese hyggelige oppfordringer om hvordan de kan velge å bruke mindre air condition – akkurat på den årstiden da det føles som å gå inn i en stekeovn når du går ut av bilen.
Det er med andre ord nok å ta tak i som politiker. Høyhastighetstogbanen som nå bygges fra Bakersfield til Fresno, for eksempel, skal en dag koble sammen Los Angeles og San Francisco. Det kan dempe behovet for mange bilturer, og på sikt bidra til forbedret luftkvalitet der niesene mine utviklet astma som barn.
McCarthy er imidlertid sterkt imot et slikt prosjekt. Mange lurer samtidig på om den politiske viljen som trengs er på plass for å ferdigstille et «europeisk» prosjekt som overskrider budsjetter hvert år. En ting er i alle fall sikkert: McCarthy kommer prinsipielt aldri til å be om føderale penger som kunne ha hjulpet – til tross for at 40 millioner potensielle kunder bor i delstaten han representerer.
Representant og minoritetsleder McCarthy, som har beveget seg stadig mer i en «pro-life»-retning (i takt med Høyesteretten, og mange delstater), står for mindre føderal makt – akkurat som Reagan gjorde. Han er også klimafornekter, og har ledet forsøkene på å ugyldiggjøre helsereformen Affordable Care Act, det lovmessige høydepunktet fra Obama-administrasjonen. For å videre etablere seg selv som en stødig søyle i arkitekturen til Det republikanske partiet, har han også uttalt seg imot Deferred Action for Childhood Arrivals (DACA), en presidentordre som ga unge papirløse adgang til noen rettigheter. Det at California har nesten dobbelt så mange deltakere i programmet som Texas, delstaten som ligger på andreplass, kan da tolkes som et problem, og ikke en positiv ting for McCarthy. Han er også for strengere krav til innvandringslov generelt, selv om over halvparten av Bakersfield oppgir Hispanic eller Latino som etnisk bakgrunn.
Lovforslaget om å fordømme krenkelser mot asiatisk-amerikanere, etter at Trump omtalte koronaviruset for «Wuhan flu» og «China virus», har McCarthy betegnet som «bortkastet tid». Dette til tross for en markant økning i hatvold mot asiatisk-amerikanere, som utgjør en stor andel av Californias befolkning. Spørsmålet om politivold har han ikke viet mye tid til.
Om du tenker på Californias politiske landskap, er det fullt forståelig om han ikke er den aller første politikeren du kommer på. Men hver gang jeg besøker Kern County, gir det stadig mer mening hvordan McCarthys person, posisjoner og utsagn virker betryggende for dem som stemmer på ham.
★★★
Balansegangen
McCarthy har, som Mitch McConnell og Mike Pence, dramatisk endret sin fremstilling av angrepet på Kongressen den 6. januar 2021. Men der minoritetslederen av Senatet og den tidligere visepresidenten nylig uttalte seg tydelig om at Biden vant valget, så har McCarthy flere ganger – og meme-verdig nok – nektet å svare direkte på dette.
Tausheten er strategisk på minst to måter.
Den utvider handlingsrommet for republikanerne framover, særlig hvis Donald Trump stiller som presidentkandidat igjen. Tilbakeholdenheten til representanten fra Bakersfield sørger imidlertid også for at McCarthy får beholde sin posisjon som de facto leder av Det republikanske partiet, mens opprydningsjobben etter 6. januar fortsetter.
Her er Wyoming-representanten Liz Cheney (R) et godt eksempel, etter at hun måtte gi fra seg verv som parlamentarisk leder fordi hun valgte å delta i 6. januar-kommisjonen. Senere tapte hun gjenvalg. McCarthy støttet selv at vervet ble fratatt Cheney, et tydelig signal på at Trump-motstand ikke er en farbar vei om dagen i Det republikanske partiet.
Det sies at Bakersfields mektigste politiker begynte sitt yrkesliv som en heldig sandwich shop owner.
På spørsmålet om hvorfor akkurat han er blitt så innflytelsesrik i Det Republikanske partiet, kan vi da kanskje ikke utelukke flaks. Men kanskje han også har lært av George W. Bushs paradegren: La “the lamestream media” undervurdere deg, før du overvelder dem med overraskende handlekraft.
Kanskje balansegangen mellom å smigre Donald Trump, uten å bli trukket helt inn i konspirasjonsteorienes verden, viser en klok politisk operatør? Eller handler hans vei til makten om en usedvanlig likegyldighet for demokratisk etikk – særlig når partiets makt står på spill?
McCarthy er en solid konservativ republikaner i Reagans form, en figur som fremdeles fungerer som en samlende kraft – særlig i en tid der mange frykter at landet går i feil retning. Og til tross for at skikkelser som Trump/Greene/Jordan/DeSantis gjør at Reaganisme virker å være utgått på dato, er McCarthy uansett en kjemperessurs for partiet når det gjelder penger. Hele 71 millioner dollar samlet han inn i fjor, en rekord i et år uten store valg. Han fungerer som en vinner, som tross alt er viktig i politikk, nesten uansett land. Og kanskje særlig i USA.
Men bør ikke den første prioriteten til en politiker i en demokratisk republikk være å tjene sine velgere? Kevin McCarthy kjenner velgerne i Kern County godt til tross for et rykte som en representant som sjeldent besøker sitt valgdistrikt. Og trenger han egentlig å besøke så ofte, hvis han vinner overlegent uten å drive valgkamp?
År etter år leverer McCarthy det velgerne vil ha: En konservativ leder som snakker sterkt mot økt statlig styring, som heier fram private bedrifter, og som åpner dører for oljelobbyister mens han retter oppmerksomheten vekk fra identitetspolitikk – som ellers er blitt et varemerke for Kyst-California. Men viktigst av alt: Han beholder den makten han har skaffet seg. McCarthy er tross alt bra for business i Bakersfield.
McCarthys «commitment»
McCarthy mener selv han har klekket ut vinnerformelen for republikanerne i høstens mellomvalg.
Mens Newt Gingrich i forkant av mellomvalget i 1994 introduserte republikanernes valgløfter i form av hans «Contract with America», er McCarthy nå ute med 2022-versjonen: «Commitment to America».
Bærebjelkene i programmet som han håper skal lede republikanerne tilbake til makten bygger på en «sterk» økonomi, en «trygg» nasjon, en fremtid bygd på «frihet» og «ansvarlige» myndigheter.
Overskriftsversjonen: «We can’t afford Democrat rule».
Men McCarthys lederposisjon innad i eget parti er ikke selvskreven.
Jo mindre det eventuelle flertallet skulle bli, desto større blir sannsynligheten for at han utfordres fra høyre. De interne stridighetene i partiet preget store deler av både John Boehner og Paul Ryans tid som Speaker. McCarthys posisjonering er bygd på nettopp disse erfaringene, med mål om å blidgjøre og overtale flest mulig.
I følge FiveThirtyEights modell er det nå 69 % sannsynlighet for at republikanerne tar tilbake flertallet i Representantenes hus fra demokratene. Sannsynligheten for at det i så fall blir McCarthy som tar over som Speaker of the House er høyere.