Mer

    Ron DeSantis – Guvernøren som kan bli president i 2024

    Ron DeSantis har vært guvernør i Florida siden starten av 2019. Han er høyaktuell som republikansk presidentkandidat i 2024. Men først må han vinne gjenvalg som guvernør.

    For mange er Florida best kjent for sol, alligatorer og Disney World i Orlando. Delstaten er den tredje største i folketall etter California og Texas, med i overkant av 20 millioner innbyggere. Næringslivet domineres av turisme, romfart, en internasjonal banksektor og selskaper relatert til forskning og utvikling innen helse og biomedisin.

    “The Sunshine State” har blitt betegnet som “det nye Silicon Valley” ettersom delstaten tiltrekker seg gründere og nye selskaper. I 2021 var Florida den delstaten med størst vekst av nye teknologiselskaper i hele landet. Oppgangen skyldes både høye kostnader og skatter i delstater som California og New York, og at flere har flyttet til Texas og Florida under koronapandemien.

    Floridas guvernør Ron DeSantis (R) har gått til verbal krig mot California og New York det siste året. Det har ført til at den nokså ferske ordføreren i New York City, Eric Adams (D), satt opp en reklamekampanje i Florida for å få flere til å flytte derfra.

    Konflikten med California-guvernør Gavin Newsom (D) har eskalert til et høyere nivå i sommer. Da brukte Newsom millioner på å reklamere i Florida om seg selv og California. DeSantis og Newsom har nærmest tjuvstartet presidentvalgkampen frem mot 2024.

    Florida har blitt en av de viktigste vippestatene i USA de siste 20 årene. Det betyr at det ofte er svært jevnt i valg mellom demokratene og republikanerne.

    I 2000-valget mellom George W. Bush og Al Gore ble det så jevnt at kun 537 stemmer avgjorde valget i Florida, og dermed hele presidentvalget. Siden da har det vært svært jevnt mellom kandidatene i presidentvalg.

    De siste årene har delstaten lent seg mer i favør av republikanerne. De har både guvernøren, to senatorer og 16 av 27 representanter i Representantenes hus. I delstatsforsamlingen har de 76 av 120 representanter.

    USA har aldri hatt en president eller en visepresident fra Florida. Frem mot 2024 kan delstaten imidlertid ende opp med hele fire republikanske presidentkandidater.

    I 2019 fikk delstaten ekstra fokus da president Donald Trump meldte flytting fra New York på grunn av lavere skatt. Samtidig var også flere etterforskninger av Trump satt i gang i New York.

    FBIs ransaking av Trumps residens i Palm Beach den 8. august satte fyr på årets valgkamp.

    I 2024 kan vi ende opp med følgende republikanske kandidater fra Florida:

    • Tidligere president Donald Trump
    • Senator Marco Rubio
    • Senator Rick Scott
    • Guvernør Ron DeSantis

    Rubio og Scott har uttalt at de støtter Trump om han stiller. DeSantis har ikke uttalt seg om dette.

    Republikanernes jerngrep og det økte fokuset på politikere fra Florida på nasjonalt nivå har dannet grunnlaget for at guvernør DeSantis kan bruke delstaten som et utstillingsvindu for republikanernes politikk og som et springbrett for å bli president.

    Utstillingsvinduet

    Guvernøren har gjort Florida til et utstillingsvindu for republikansk politikk. Han produserer lovforslag på løpende bånd som påvirker innbyggernes hverdag og som samtidig får stor nasjonal oppmerksomhet.

    DeSantis er 43 år og har utdannelse innen rettsvitenskap fra Yale og Harvard. Han var aktiv i marinen, og deltok blant annet i Irak-krigen og var på ett tidspunkt stasjonert i den amerikanske basen Guantanamo Bay på Cuba.

    Han ble valgt til Representantenes hus i 2013. Som medlem i Kongressen ble han en stor støttespiller for president Trump, blant annet som kritiker mot Mueller-etterforskningen.

    Etter et knepent valg i 2018 ble DeSantis guvernør. I valgkampen ble han løftet opp og frem av president Trump. Som guvernør har DeSantis blitt en nasjonal figur og har markert seg i særklasse som motstander av president Bidens koronahåndtering.

    DeSantis har ytret motstand mot bruk av munnbind, vaksinetvang og at folk skal bli hjemme fra jobb og skole. I tillegg har han åpnet samfunnet i Florida tidligere enn andre steder. Næringslivet har samtidig blomstret.

    DeSantis har gått til kamp mot store teknologiselskaper fra Silicon Valley, som Twitter og Facebook. Han la frem et lovforslag i mai 2021 der det ble foreslått å gi bøter på over 2 millioner kroner til selskaper som blokkerer politikere fra deres sosiale medier. Lovforslaget er i mot grunnloven og har ikke blitt en realitet.

    En av sakene som har skapt nasjonal oppmerksomhet rundt Florida og guvernør DeSantis er den nye loven som hindrer lærere i å diskutere seksuell legning med elevene. Loven har fått kallenavnet «Don’t Say Gay» bill, og har møtt motstand på nasjonalt nivå og fra president Biden.

    The Walt Disney Company har en gigantisk fornøyelsespark i Orlando og over 70.000 ansatte i Florida. Ledelsen har ytret motstand mot den nye loven. Det har satt sinnet i kok hos DeSantis. De siste 55 årene har Disney hatt en slags selvråderett over det store området rundt fornøyelsesparken deres. Guvernøren truer med å si opp denne avtalen på grunn av deres motstand mot loven.

    DeSantis fikk nylig stor nasjonal oppmerksomhet for noe annet. Etter inspirasjon av Texas-guvernør Greg Abbott (R) tok han initiativ til å sende fly med latinamerikanske migranter fra Texas til den liberale rikmanns-øya Martha’s Vineyard, i Massachusetts. Det er nemlig et yndet feriemål for prominente demokrater – tidligere president Barack Obama eier blant annet et hus der – og sånn sett et symbol for den demokratiske eliten.

    Utfordreren

    Etter en lang og intens valgkamp ble det klart i slutten av august at den tidligere republikanske guvernøren Charlie Crist (D) blir demokratenes motkandidat.

    I primærvalget vant Crist med 59 % av stemmene mot Nikki Fried (D), som fikk 35 %. Crist skal møte guvernør Ron DeSantis til duell 8. november.

    Crist er 65 år og har tidligere vært guvernør i Florida (2007-2011), men da som republikaner. Han var justisminister i Florida (2003-2007) før han ble guvernør.

    Crist er den eneste som har tapt valg på delstatsnivå i Florida både som republikaner, demokrat og uavhengig.

    Han tapte senatsvalget i 1998 som republikaner mot demokraten Bob Graham. I 2010 tapte han senatsvalget mot Marco Rubio (R) som uavhengig, og i 2014 tapte han guvernørvalget som demokrat mot Rick Scott (R). I dag representerer Marco Rubio (R) og Rick Scott (R) Florida i Sentatet.

    Crist har selv uttalt at han forlot republikanerne til fordel for demokratene på grunn av rasisme mot president Barack Obama. En famøs klem mellom Obama og Crist under et besøk i Florida i 2009 skal ha hatt effekt på partibyttet.

    I 2017 ble han valgt som demokrat til Representantenes hus der han i dag representerer Floridas 13. distrikt. Han ble den første demokraten som ble valgt fra distriktet på 62 år.

    I november 2021 ble det slått fast at antallet registrerte republikanske velgere i Florida er høyere enn antallet demokratiske velgere for første gang. Det er dårlig nytt for Charlie Crist.

    Inflasjon

    Guvernør DeSantis beskylder Biden for at Florida og USA har blitt rammet av løpende inflasjon. Han peker på Bidens energipolitikk som et av hovedproblemene.

    I sommer bestemte DeSantis seg for å sende ut sjekker til flere tusen innbyggere for å bøte med økte priser. Pengene kom fra et føderalt fond som egentlig var relatert til oppfølging av koronapandemien.

    Florida dominerer også listen over områder der boligprisene har økt mest det siste året.

    Charlie Crist har lovet flere hundre millioner dollar til Floridas boligfond. Hans demokratiske konkurrent, Nikki Fried, påpekte i primærvalget at Crist kuttet 500 millioner dollar fra samme fond da han var republikansk guvernør fra 2007-2011.

    Abort

    Etter Høyesteretts historiske dom 24. juni, som fjernet den grunnlovsfestede retten til abort, var guvernør DeSantis raskt ute med å kunngjøre at han ønsker å gå lenger i saken.

    I juli i år gikk Florida fra å ha en abortgrense på 24 uker til 15 uker, etter at DeSantis’ forslag fra januar trådde i kraft.

    Guvernøren ønsker strengere regler. Partiet hans har flertallet i delstatsforsamlingen. DeSantis vil trolig holde loven på 15 uker for å ikke skremme bort moderate velgere, og spesielt om han skulle stille som presidentkandidat.

    Den tidligere republikaneren Charlie Crist har uttalt at han alltid har forsvart retten til abort. Hans konkurrent i primærvalget, Nikki Fried, beskyldte ham for å vingle i saken og at han at han oppnevnte flere abortmotstandere til Floridas høyesterett da han var guvernør fra 2007-2011.

    Cuba

    Forholdet til Cuba har blitt en annen sentral del av valgkampen. Det er kun 90 nautiske mil mellom Florida og Cuba.

    En fjerdedel av befolkningen i Florida har latinamerikansk bakgrunn. Mange flyktet fra Cuba under Batista- og Castro-regimene. Det går dermed sport i å fordømme det cubanske diktatoriske regimet.

    President Barack Obama førte en forsoningspolitikk med Cuba der han ønsket å åpne for mer handel og turisme mellom landene
    . USA har hatt en handelsblokade mot Cuba siden 1960.

    62 % av de cubanske velgerne i Florida støttet Trump i valget i 2020. President Trump endret status på forholdet til Cuba rett før Biden tok over som president i januar 2021. Landet ble da beskyldt for å støtte terrorisme.

    Guvernør Ron DeSantis har gått hardt ut mot det cubanske regimet. I juli 2021 oppfordret han det cubanske forsvaret til å begå statskupp.

    Charlie Crist har lagt seg på en annen linje. I 2014 ytret han et ønske om å fjerne handelsblokaden. I 2019 besøkte han Cuba på samme tidspunkt som det stormet rundt Cuba på grunn av støtten til diktator Maduro i Venezuela.

    Valget i november

    DeSantis vant guvernørvalget knepent med i overkant av 30.000 stemmer mot Andrew Gillum (D) i 2018.

    I løpet av sin første periode har DeSantis løftet seg opp og frem. Dermed kommer det ikke som et sjokk at han ligger på rundt 50 % på snittet av målinger, et godt stykke foran Charlie Crist med rundt 44 %.

    DeSantis vinner trolig en andre periode i november. Det vil gi ham gode kort på hånden i en mulig republikansk nominasjonskamp frem mot valget i 2024.

    DeSantis 2024

    Det er med andre ord stor sannsynlighet for at vi får se DeSantis som en av presidentkandidatene i republikanernes primærvalg i 2024.

    Trump har riktignok dominert republikanernes primærvalg i år og fått nominert de fleste av sine foretrukne kandidater. Selv om han fortsatt har et jerngrep på partiet er det ikke nødvendigvis en ulempe for DeSantis og hans presidentambisjoner.

    Situasjonen kan sammenlignes med republikanernes intense primærvalg i 1976. President Gerald Ford (R) ønsket å fortsette, men ble utfordret av den tidligere California-guvernøren Ronald Reagan (R).

    Det hele endte med at Ford vant med 53 % av stemmene mot Reagans 45,9 %. Ford tapte deretter presidentvalget mot Jimmy Carter (D) samme år og Reagan gjorde comeback i valget i 1980 der resten er historie.

    DeSantis har ingenting å tape på å stille i 2024. Det kan gjøre ham til en enda mer kjent figur nasjonlt, og han kan posisjonere seg som arvtaker om Trump skulle danke ham ut. DeSantis vil uansett ha guvernørjobben frem til januar 2027, og vil da kunne gå direkte over i en presidentkampanje frem mot valget i november 2028.

    DeSantis har ikke bedt om støtte fra Trump i årets guvernørvalg. Det kan være en indikator på at han ønsker å utfordre Trump allerede i 2024.

    DeSantis har også gjort det godt på flere målinger de siste månedene.

    RealClearPolitics’ 2024-gjennomsnitt har Trump på 51,6 %, foran DeSantis på 23 %. Tidligere visepresident Mike Pence følger på tredjeplass med 7,8 %.

    I midten av juni ble det kjent at DeSantis har over 1 milliard kroner tilgjengelig til årets valgkamp. I valget i 2018 brukte han rundt halvparten av dette. Det han sparer kan han bruke på en eventuell valgkamp frem mot 2024.

    Slik jeg ser det kan DeSantis dermed bli en reell utfordrer for Trump i 2024, eventuelt en arvtaker etter Trump i 2028.

    Men først må han vinne gjenvalg som Florida-guvernør tirsdag 8. november.

    Vebjørn Hobbesland
    Vebjørn Hobbesland
    Statsviter og byråkrat. Skribent for AmerikanskPolitikk.no med fokus på mellomvalget 2022.

    Les også