Mer

    Hva forteller primærvalgene oss om høstens valgkamp?

    Årets primærvalg er unnagjort. Hva kan de fortelle oss om utfallet av årets mellomvalg?

    Primærvalgene har vært dominert av Trump, bitre interne kamper blant republikanerne, «drittsekk-virksomhet» fra demokratene og saker som inflasjon, abort og våpenlovgivning.

    I år skal 435 seter fylles i Representantenes hus i Kongressen, 34 av Senatets 100 medlemmer er på valg, og det er guvernørvalg i 36 av 50 delstater.

    Det siste halvåret har det blitt avholdt primærvalg rundt i hele USA der partiene har valgt sine kandidater.

    Texas startet primærvalgsesongen 1. mars. Siden da har det gått slag i slag med primærvalg. Sesongen ble avsluttet med siste valg i New Hampshire 13. september.

    Trump dominerte

    Det vi har sett i primærvalgene er at Donald Trump har gjort det ingen tidligere president har gjort før ham: Han har detaljstyrt primærvalgene i delstatene.

    Trump har i stor grad lykkes med å få nominert sine foretrukne kandidater. Han har gitt sin støtte til 208 republikanske kandidater hvorav 200 har blitt nominert.

    Man bør spesielt merke seg Trumps suksess i åpne valg der den som har posisjonen i dag ikke har stilt til gjenvalg. Der har han lykkes med å få nominert 82 av 90 foretrukne kandidater.

    Tidligere visepresident Mike Pence (R) og Trump har stått på hver sin side i flere primærvalg, men Trump har trukket det lengste strået i de fleste tilfeller.

    Demokratenes «drittsekk-virksomhet»

    Demokratene har vært svært aktive med «ratfucking», eller «drittsekk-virksomhet», som Henrik Heldahl omtalte det i juli.

    Hensikten har vært å fremheve kontroversielle republikanske kandidater slik at de vinner primærvalgene i eget parti. Da er det lettere for demokratene å slå dem i valget i november.

    Ifølge Axios har demokratene lykkes i å påvirke utfallet i 6 av 13 republikanske primærvalg, der ytterliggående republikanske kandidater har blitt nominert.

    Nedenfor kommer vi inn på noen eksempler der demokratene har lykkes med å få nominert en kontroversiell motstander og der de også har feilet i forsøket.

    Huset – Republikanerne leder an

    I Representantenes hus sitter demokratene på flertallet med 222 seter mot republikanernes 213. Republikanerne trenger en fremgang på kun 5 seter for å ta tilbake flertallet.

    Selv om demokratene har hatt en bra sommer, så ligger republikanerne enda an til å ta flertallet i Huset i november.

    I primærvalgene til Representantenes hus er det fem valg som ikke har gått Trumps vei. Ett av de mest markante tapene var da den skandaleforfulgte unge representanten Madison Cawthorn (R) tapte primærvalget i North Carolinas 11. distrikt på selveste 17. mai.

    Republikanernes primærvalg for setene i Representantenes hus har også vært en måte for Trump å ta hevn på etter at 10 republikanske representanter stemte for å stille ham for riksrett i 2021.

    På nyåret vil trolig kun én av dem innta Huset for en ny periode. Fire av dem valgte å pensjonere seg. Fire andre ble bekjempet i primærvalgene, og to av de kom seirende ut.

    En av de som overlevde primærvalget er melkebonden David Valadao (R) som stiller i Californias 22. kongressdistrikt, som vi omtalte i vår artikkel om California i juni. Men demokratene tar trolig over distriktet.

    Den andre er representant Dan Newhouse (R) fra Washingtons 4. distrikt, som bekjempet Trump-kandidat Lauren Culp (R) knepent. Newhouse blir trolig gjenvalgt i november.

    Senatet – Liten fordel til demokratene

    I Senatet skal 34 seter fylles. Hvert av partiene har nå 50 seter hver, med visepresident Kamala Harris (D) som tungen på vektskålen for demokratene.

    Trump har lykkes i å løfte frem en rekke kandidater uten politisk erfaring med en form for kjendisstatus; Fotballstjernen Herschel Walker i Georgia, forfatteren J.D Vance i Ohio og TV-doktoren Mehmet Oz i Pennsylvania.

    Foto: Element5digital.

    Arizona-kandidat Blake Masters (R) tilhører også denne gruppen, selv om han var lite kjent før han ble løftet opp og frem av Trump.

    Senatskandidat Adam Laxalt (R), i Nevada, skiller seg fra de andre. Den tidligere justisministeren i Nevada (2015-2019) kan regnes som en karrierepolitiker.

    Felles for alle fem er at de kjempet bitre kamper i primærvalgene, de har slitt på målingene gjennom sommeren, flere sliter med finansiering og de står i fare for å tape i november.

    Senatets minoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) har nå begynt å så tvil om at republikanerne kan ta over styringen av Senatet etter valget i november:

    «I think there’s probably a greater likelihood the House flips than the Senate. Senate races are just different. Candidate quality has a lot to do with the outcome.»

    Demokratene har nominert flere kandidater som befinner seg på venstresiden i partiet. John Fetterman (D) i Pennsylvania og Mandela Barnes (D) i Wisconsin har markert seg som venstresidens frontfigurer i mellomvalget. Spørsmålet er om folket er klar for flere som Bernie Sanders (D) i Senatet.

    Andre demokrater lener seg mer mot høyresiden i partiet. Arizona-senator Mark Kelly (D) har distansert seg fra Biden i flere saker det siste året for å sikre gjenvalg. Han har kritisert Biden for å åpne grensen til Mexico etter midlertidig stenging under pandemien, han har etterspurt mer oljeboring og avgiftskutt på bensin og dratt Bidens Inflation Reduction Act mer mot høyre.

    Demokratenes forsøk på «drittsekk-virksomhet» har fungert i noen senatsvalg. I republikanernes primærvalg i New Hampshire 13. september vant den kontroversielle Don Buldoc (R) med knappe 1000 stemmer over den moderate kandidaten Chuck Morse (R). Demokratene skal ha brukt 3,2 millioner dollar på reklamer som fremhevet Buldoc.

    I Colorado har demokratene imidlertid gått på trynet i forsøket. De løftet frem den kontroversielle kandidaten Ron Hanks (R), men den moderate forretningsmannen Joe O’Dea (R) seiret i primærvalget. Det blir dermed vanskeligere for senator Michael Bennet (D) å sikre gjenvalg i november.

    Vi går nærmere inn på de jevneste senatsvalgene i vårt ferske stalltips for Senatet.

    Guvernørene – Republikanerne tar flest

    I dag har republikanerne guvernører i 28 delstater mot demokratenes 22. I et valgår med løpende inflasjon og en upopulær president kan tallet endre seg enda mer i favør republikanerne.

    Til tross for dette har republikanerne gått på en smell på østkysten der to av landets mest populære guvernører gir seg.

    Landets mest populære guvernør er den moderate Massachusetts-guvernør Charlie Baker (R). Han gir seg etter to perioder selv om han kunne stilt igjen. Trump-entusiasten Geoff Diehl (R) er ny kandidat, men taper mest sannsynlig stort mot den nye stjernen på demokratisk side, Maura Healey (D), i november.

    I Maryland gir den populære moderate guvernøren, Larry Hogan (R), seg etter to perioder. Hogan støttet Kelly Schulz (R) som sin etterkommer. Trump-kandidaten Dan Cox (R) vant nominasjonen knepent, med god hjelp fra demokratene som brukte flere millioner på positive reklamer om Cox. Demokratene tar mest sannsynlig over styringen av Maryland.

    «It’s a big loss for the Republican Party, and we have no chance of saving that governor seat,» sa avtroppende guvernør Larry Hogan (R) i etterkant.

    Trumps mest markante tap i primærvalget skjedde i Georgia der han prøvde å felle nåværende guvernør Brian Kemp (R), på grunn av hans håndtering av 2020-valget. Mike Pence støttet Kemp, og det er en av hans få seire i primærvalgene.

    For demokratene råder det stor usikkerhet i flere guvernørvalg.

    Kansas-guvernør Laura Kelly (D) styrer en rød delstat og anses som demokratenes svakeste kort i årets guvernørvalg. Den konservative kandidaten Derek Schmidt (R) kan danke henne ut i november.

    I Michigan ble Trump-støttede Tudor Dixon (R) republikanernes kandidat. Hun har avansert på målingene og blitt en reell utfordrer for demokratenes stigende stjerne, og nåværende guvernør, Gretchen Whitmer (D).

    I Maine har tidligere guvernør Paul LePage (R) lagt seg på en mer vennlig linje for å danke ut guvernør Janet Mills (D). I 2016 ble LePage beskyldt for rasisme etter uttalelser om at svarte og latinamerikanere kommer fra New York for å selge narkotika i Maine.

    Nevada-guvernør Steve Sisolak (D) lever farlig etter å ha stengt ned den turist- og underholdningsdominerte delstaten under pandemien. Tidligere sheriff, Joe Lombardo (R), kan ta jobben fra ham i november.

    I Pennsylvania har demokratene lykkes med sin «drittsekk-virksomhet» ettersom republikanerne nominerte den ekstreme kandidaten Doug Mastriano (R). Demokratenes kandidat Josh Shapiro (D) seirer trolig i november.

    Sakene som har dominert

    På topplisten over sakene som har preget primærvalgene i hele landet finner vi inflasjon, abort og våpenlovgivning.

    Lengre nede på lista finner vi energi, innvandring og kriminalitet.

    Bidens nylige seiere i Kongressen med gigantpakken med det tidsriktige navnet ‘Inflation Reduction Act’ og med The CHIPS Act har gitt vind i seilene for flere demokratiske kandidater.

    Mange republikanske kandidater har ikke brukt inflasjonen effektivt nok i sine kampanjer. Det som nærmest var en gratisbillett til valgseier har blitt byttet ut med fokus på innvandring og kriminalitet.

    Senats-kandidater som Arizonas Blake Masters (R) og Nevadas Adam Laxalt (R) har fokusert mye på grensen til Mexico, narkotikasmugling, innvandring og økt kriminalitet, og mindre på økonomi.

    Trump la stor vekt på innvandring og kriminalitet i sin tale da han returnerte til Washington D.C i juli for første gang siden januar 2021. Det samme budskapet har han brakt med seg på rundtur i delstatene.

    Abortsaken har påvirket primærvalgene ulikt etter Høyesteretts historiske dom 24. juni. I delstater som Nevada og New Hampshire støtter et stort flertall av velgere retten til selvbestemt abort. Dette kan føre til seier for demokratene i senatsvalgene.

    I Florida endret guvernør Ron DeSantis (R) grensen på abort fra 24 uker til 15 uker i juli. Dette tok ut luften av ballongen i abortdebatten i Florida.

    Våpenlovgivning var allerede et hett tema rundt om i delstatene da det var en skoleskyting i Uvalde i Texas 24. mai. I etterkant har debatten rast der det i grove trekk er demokratene som krever strengere lover for kjøp og besittelse av våpen, mens republikanerne påpeker at det er mental helse som fører til skyting og drap.

    Guvernørkandidat I Texas, Beto O’Rourke (D), har vært svært aktiv innen våpendebatten med sterk kritikk mot Texas-guvernøren Greg Abbott (R). Beto går imidlertid mot tap i guvernørvalget i Texas.

    Kongressen vedtok i slutten av juni en stor lovpakke om våpen med støtte fra begge partier. Debatten om våpen har dabbet av i løpet av sommeren etter at den var på et intenst nivå i flere primærvalg i vår.

    Valget i november

    Selv om demokratene har avansert noe gjennom sommeren med hjelp av abortsaken og Bidens tiltakspakker, så sliter de fremdeles med løpende inflasjon og en upopulær president.

    Trump har lykkes med sine kandidater i primærvalgene, men flere av hans kandidater ligger dårlig an i forkant av valget i november, og spesielt i senatsvalget.

    Republikanerne sliter med en kombinasjon av interne kamper og uerfarne kandidater med for lite fokus på økonomisk politikk samtidig som mange velgerne har flyktet som følger av abortsaken.

    Mye kan skje når begge partiene setter inn nådestøtet i de to siste månedene av mellomvalget.

    Republikanerne vil trolig sikre flertall i Representantenes hus og ta flere guvernørseter fra demokratene enn de klarer å stjele fra republikanerne.

    Kampen om flertallet i Senatet vil derimot vare helt inn i valgnatten den 8. november.

    Vebjørn Hobbesland
    Vebjørn Hobbesland
    Statsviter og byråkrat. Skribent for AmerikanskPolitikk.no med fokus på mellomvalget 2022.

    Les også