Roe v. Wade og den føderale retten til abort er historie. Her leser du reaksjoner og analyser fra en rekke USA-kjennere.
Saken oppdateres.
Fredag kveld spilte vi i AmerikanskPolitikk.no inn en nødpodkast i anledning Høyesteretts historiske abortavgjørelse. Den hører du her.
Nedenfor leser du betraktninger fra Hilde Restad, Mathias Ask, Hilmar Mjelde, Hans Olav Lahlum, Svein Melby, Eirik Løkke, Kevin Steinman, Vebjørn Hobbesland, Roy Conradi Andersen, Henrik Heldahl og Vårin Alme.
De har fått følgende spørsmål:
– Hva tenker du etter Høyesteretts historiske abortavgjørelse, og hvordan vil dette påvirke mellomvalget i november?
★★★
Hilde Restad (@HildeRestad), førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole:
«Det er betenkelig at et knapt flertall i Høyesterett kan gå imot folkeopinionen og reversere en presedens som går tilbake til Griswold v. Connecticut (1965), som var saken som etablerte at Grunnloven og tilleggene som har kommet siden har en uskrevet ‘right to privacy’, selv om dette ikke står skrevet svart på hvitt i noen Grunnlovsdokument.
Det var denne rettigheten avgjørelsen i Roe baserte seg på. Roe v. Wade (1973) var en soleklar avgjørelse med 7 for og 2 imot.
Tre ulike sammensetninger av Høyesterett – i 1965, 1973 og i Casey v. Planned Parenthood (1992) – har bekreftet at det finnes en rett til privatliv som staten ikke skal blande seg i.
At denne Høyesteretten nå omstøter denne lange presedensen er radikalt og forbløffende, og et dårlig tegn for USAs demokratiske tilstand: Det skjer jo nemlig fordi Det republikanske partiet i Senatet nektet president Barack Obama å utnevne en ny dommer i 2016. De forkastet sedvanlig prosedyre, håpte på at Trump kom til å vinne presidentvalget, og klarte dermed å få en konservativ dommer oppnevnt i 2017.
Derfor er det nå tre – i stedet for to – Trump oppnevnelser i Høyesterett, og tre – i stedet for fire – liberale dommere. Dobbs v. Jackson er en 5-1-3 avgjørelse: 5 dommere for, 1 (justitiarius John Roberts) for å la Mississippis lov stå men uten at Høyesterett faktisk omstøter Roe, og 3 (liberale) i mot.
At en så viktig og kontroversiell avgjørelse er såpass jevn betyr bare mer trøbbel forut.»
Mathias Ask (@MathiasAsk), USA-basert reporter for TV2:
«Dette er en dag som vil bli husket lenge. USA er nå et delt land der noen delstater har noen av de mest liberale abortlovene i den vestlige verden, mens andre delstater har noen av de strengeste.
Jeg tror ikke USA er helt forberedt på kaoset dette vil skape. USA er verdens tredje største land målt i areal. Flere av delstatene som nå forbyr abort er nabostater. For mange kvinner kommer det ikke til å være så enkelt å reise til en annen delstat for å ta abort.
Det er ingen tvil om at dette vil oppildne demokratiske velgere. Men spørsmålet er jo om det er nok til å gjøre noe med republikanernes fordel frem mot mellomvalget, siden Biden har så utrolig lav oppslutning og inflasjonen fortsatt er skyhøy. Så skal det også sies at selv om demokratene klarer å beholde Senatet og Huset, så er det ikke sikkert de har nok stemmer eller vilje til å fjerne filibuster-regelen, og vedta en abortlov.
En annen ting som blir verdt å følge med på er hva som skjer hvis republikanerne får kontroll over både Det hvite hus og Kongressen i 2024. Mike Pence og andre republikanere har allerede varslet at de ønsker et nasjonalt forbud mot abort. Det kan nok se ut som at Demokratenes viktigste kamp fremover blir å forhindre et nasjonal forbud, og så får de heller legge en langsiktig plan for hvordan de skal gjenopprette fri abort i resten av USA. Det er vanskelig å se for seg at lokalpolitikere i Alabama, Mississippi, Kentucky osv. skal gjøre om sine forbud med det første.»
Hilmar Mjelde (@HilmarLMjelde), Forsker I ved Norce:
«Et politisk jordskjelv. Kollega Gunnar Grendstad og jeg tar for oss konsekvensene i en kronikk i Aftenposten.
Men det er altfor tidlig å si hvordan dette vil påvirke mellomvalget – jeg er uansett sikker på at republikanerne vinner stort i Representantenes hus. Men dommen kan utløse alskens politiske tumulter fremover.»
Hans Olav Lahlum (@HansOlavLahlum), forfatter og historiker:
«Etter lekkasjene i mai slo avgjørelsen fra Høyesterett nå ned som en varslet brannfakkel, i en stadig mer betent debatt om abortlovgivningen i USA.
Dette er den mest dramatiske utviklingen i saken siden 1973, og det vil i løpet av kort tid føre til betydelige innskrenkninger av kvinners rett til abort i mange delstater.
Avgjørelsen vil føre til en ytterligere polarisering og få stor betydning for debatten og valgkampen frem mot kongressvalget. Den er en påminnelse om at tidligere president Trump gjennom sine utnevnelser lyktes med sitt mål om å dreie Høyesterett i konservativ retning, og at det vil få stor og langsiktig betydning.
Fra et ellers svært krevende utgangspunkt, gir avgjørelsen fra Høyesterett samtidig demokratene økt håp om å kunne redde flertallet i et eller begge kamre ved høstens valg.
Meningsmålinger på nasjonalt nivå har over lang tid vist at et meget klart og relativt stabilt flertall av velgerne i USA støtter selvbestemt abort, og demokratene vil her få et betydelig mobiliseringspotensial i så godt som alle de viktigste delstatene ved høstens kongressvalg.
Hvor godt de klarer å utnytte den muligheten gjenstår det selvsagt å se.»
Eirik Løkke (@EirikLokke), rådgiver i Civita:
«Dette var ventet etter vårens lekkasje, og er noe konservative i mange år har kjempet for. Jeg har tidligere argumentert for at det er uheldig at domstoler, og ikke folkevalgte avgjør abortspørsmålet, og det mener jeg fremdeles.
Jeg tror demokratene har mest å vinne på spørsmålet frem mot mellomvalget. Et flertall av velgerne er for en rett til abort, så er spørsmålet i hvilken grad demokratene greier å mobilisere.»
Kevin Steinman, skribent på AmerikanskPolitikk.no:
«I 1983 skrev Harry Blackmun, Høyesterettsdommer og hovedforfatter av Roe v. Wade, følgende:
Om femti år … vil abort sannsynligvis ikke være et like stort juridisk spørsmål. Jeg tror imidlertid det fortsatt vil være en moralsk sak.
Det at abort ikke har endret seg fra å være både juridisk og moralsk interessant for amerikanere, viser den varige betydningen saken har hos mange i USA.
Abort ble etter hvert en fanesak for konservative velgere. Det førte til at mange republikanere, blant annet evangelikale kristne, holdt seg for nesen da de stemte for Trump i 2016. De tok dette pragmatiske valget med et håp om at Roe kunne bli funnet grunnlovsstridig av en mer konservativ Høyesterett. Nå har de konservative dommerne Trump nominerte avgjort saken. Det kan gjøre at Trumps politiske stjerne, som i det siste har blitt overskygget av Floridas Ron DeSantis, kan få en oppsving. Dette kan igjen påvirke kandidatene han har støttet foran høstens mellomvalg.
Progressive velgere kan derimot bli motivert av avgjørelsen. Ifølge New York Times har Trump uttrykt bekymring (dog ikke offentlig) om at avgjørelsen kan fyre opp under demokratene til høstens valg. Selv om en kunne ha ventet et mye større gjennomslag fra kvinnene som gikk i demonstrasjonstog i historiske antall i januar 2017, er det republikanerne som nylig har dominert delstatsforsamlinger og stillinger som sertifiserer valg, blant annet. Det er uklart i hvilken grad denne utviklingen kommer til å påvirke valget, og det gjenstår å se hvilken side som drar mest energi av avgjørelsen.»
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Som forventet har en Høyesterett dominert av konservative dommere nå sendt abort-spørsmålet over til den politiske beslutningsprosessen, der det også hører hjemme. Politikerne på delstatsnivå og i den amerikanske Kongressen får nå full anledning til å fatte vedtak.
Mulig at denne saken mobiliserer en del velgere, særlig hos demokratene, men jeg tviler egentlig på om den blir noen hovedsak for folk flest i en tid med økende inflasjon. Men eliten vil nok søke å få den høyt på dagsorden.»
Roy Conradi Andersen (@royconradi), tidligere USA-korrespondent, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad og skribent på AmerikanskPolitikk.no:
«Dette er en dramatisk avgjørelse. Det må ses som et brudd med en utvikling som etter 2. verdenskrig har ført til at lovgivere og Høyesterett har gjort USA til et gradvis mer liberalt samfunn. Nå har pendelen snudd. Spørsmålet er om velgere flest oppfatter det på samme måte, og om velgere flest reagerer såpass sterkt på avgjørelsene at det mobiliserer nok til å påvirke valgutfallet til høsten. At vi i Norge reagerer, betyr selvsagt ikke at reaksjonene i det brede lag i den amerikanske befolkningen er de samme.
Likevel tror jeg dette ganske sikkert vil hjelpe demokratene til å gjøre det betydelig bedre allerede i høstens mellomvalg enn de ellers ville ha gjort. Både Høyesterettsavgjørelsen om at delstater og byer ikke kan nekte folk å bære våpen – og nå abortkjennelsen – bryter med folkeviljen. Det er et klart flertall som både støtter strengere våpenlover og som ønsket at den femti år gamle abortdommen skulle bli stående. Når Høyesterett nå går i motsatt retning i begge spørsmål, er det innlysende at demokratene vil bruke dette for alt det er verd.
Bidens tale fredag kveld var tydelig nok, men Chris Murphy, demokratisk senator fra Connecticut, var raskt ut på Twitter og oppsummerte ganske presist hvordan demokratene nå advarer mot hvilket samfunn som venter amerikanerne om republikanerne får makten i landet.
Han skriver:
«La oss være 100 prosent tydelige: Får republikanerne kontroll over representantenes hus, senatet og Det hvite hus, vil de innføre et nasjonalt forbud mot abort. Og uansett hvor du bor, uansett hvor pro-life din delstat er, vil kvinner og leger bli fengslet for å motta og gi helsehjelp.»
Slaget står selvsagt ikke om republikanske velgere, eller de som er demokrater. De står støtt på hvert sitt standpunkt og støtter sitt eget parti. Det er de 10-20 prosentene med uavhengige velgere det som vanlig koker ned til. Hvordan de reagerer etter denne ukens høyesterettskjennelser, vil avgjøre mellomvalget til høsten og kanskje den politiske retningen i USA de neste årene.»
Vebjørn Hobbesland (@VHobbesland), skribent på AmerikanskPolitikk.no:
«Avgjørelsen kommer ikke som et sjokk med tanke på det lekkede utkastet og at Donald Trump fikk inn hele tre konservative høyesterettsdommere i sin presidentperiode, og at de dermed har flertall i Høyesterett. Fredagens avgjørelse markerer et historisk skifte der republikanerne har fått gjennomslag for en av sine hovedsaker gjennom flere tiår.
Abortsaken har allerede preget debatten i flere primærvalg rundt i ulike delstater. Fremover mot valgdagen i november vil republikanerne bruke dette som et bevis på at de er handlekraftige. Delstater der republikanerne har flertall vil nå kunne innføre nye lover som forbyr abort. Guvernører som Ron DeSantis (R) i Florida og Greg Abbott (R) i Texas vil bruke dette for alt det er verdt i årets valgkamp.
Hvis demokratene ikke kommer med et koordinert svar og forslag til mottiltak ledet an av president Joe Biden, så vil dette bli enda en tapssak for demokratene, som allerede sliter tungt med håndteringen av økonomien og inflasjon. Demokratene risikerer å miste flertallet i Kongressen i november, og det vil være spikeren i kisten for president Biden.»
Henrik Heldahl (@HenrikHeldahl), politisk journalist i Nettavisen og kommentator på AmerikanskPolitikk.no:
«Dette kaster USA inn i uro og usikkerhet. Det er konsekvensene av avgjørelsen, mer enn jussen, som er betenkelig her. Det å knytte en grunnlovsfestet rett til selvbestemt abort til retten til privatliv, gjennom det 14. grunnlovstillegget, har av mange vært ansett som tynt. Allikevel tror jeg ikke flertallet i Høyesterett kun er opptatt av dette. Det er påfallende at de konservative dommerne, som lenge har vært opptatt av presedens, har lett for å forkaste presedens i symbolsaker som er viktige for høyresiden å endre på.
På kort sikt blir retten til selvbestemt abort innskrenket i mange delstater. I delstater som Texas, Mississippi og Missouri får man nå svært strenge lover som ikke minner om et moderne, sekulært samfunn. Andre steder vil de nye lovene minne mer om de vi har i våre egne trakter. I Virginia og Florida foreslår for eksempel de republikanske guvernørene en grense på 15 uker.
På lang sikt er håpet at flere delstater klarer å lande politiske kompromiss som gir muligheten for lovlig abort et stykke ut i svangerskapet. Abort er så splittende at alt håp for varig kompromiss kan virke ute, men man må huske at den demokratiske prosessen rundt abort ble – som Alito kaller det – kortsluttet i 1973. Basert på de siste 50 årene er det umulig å slå fast at det ikke er mulig å finne kompromiss på dette feltet, fordi det ikke har vært mulig å forsøke.
Det er ikke støtte i folket for de strengeste abortlovene. Slike lover vil stå seg de mest konservative delstatene, men kan utgjøre en politisk risiko for GOP andre steder, dersom partiet legger seg på denne linja. I delstater med større meningsmangfold tror jeg man får lover – enten nå eller på sikt – som minner mer om de europeiske.
Hva gjelder høstens mellomvalg forventer jeg at valgdeltakelsen blant demokrater nå øker til nesten samme nivå som i 2018. Kanskje vil dette gi et ettertraktet insentiv til ticket-splitting? At det vil styrke demokratene i flere guvernørvalg og valg til delstatsforsamlingene, mer enn til Senatet og Huset?»
Vårin Alme (@VarinAlme), kommentator på AmerikanskPolitikk.no:
«Det er blitt en klisjé å beskrive hendelser i amerikansk politikk som både ventede og sjokkerende på samme tid, men det er slik opphevelsen av Roe oppleves.
Vi hadde forvarslene i lang tid, vi så dette komme, men likevel er det rett og slett sjokkerende – både med tanke på saken i seg selv, og med tanke på hva det impliserer for utviklingen videre.
Dette vil få ringvirkninger vi knapt kan ane her og nå. Både for den politiske utviklingen i stort og for enkeltmenneskers skjebner – for ikke å snakke om forestående valg og for andre rettigheter som er forankret i en tolkning av Grunnloven som inkluderer retten til privatliv.»