Mer

    En lang, splittende marsj

    Oppdatering 24. juni: Vi har publisert en podkastspesial om Høyesteretts historiske dom som fjerner den grunnlovsfestede retten til abort. Kommentaren nedenfor er fra starten av mai.

    Abortsaken har splittet amerikansk politikk siden midten av 1970-tallet. Nå står den igjen øverste på den politiske agendaen foran høstens mellomvalg.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 9. mai 2022.

    Mitt første besøk i den amerikanske hovedstaden var i anledning en abortdemonstrasjon på 29. årsdagen for høyesterettsdommen Roe v. Wade (1973). Eksisterende abortforbud og restriksjoner føderalt og på delstatsnivå ble funnet grunnlovsstridige, og dommen legaliserte i praksis abort i USA. I 2002 var jeg 16 år gammel og utvekslingsstudent hos en katolsk familie i Missouri. Den 15 timer lange bussturen østover var arrangert av den lokale katolske kirken. Menigheten skulle delta i 2002-utgaven av «March for Life», en antiabort-demonstrasjon som hadde blitt arrangert hvert år i Washington, D.C. siden 1974.

    Målet mitt for turen var imidlertid å se Det hvite hus, det terrorrammede Pentagon, og monumentene i Washington. Her gikk jeg naivt og knipset bilder av bygninger og monumenter jeg kun hadde sett på TV, side ved side av de snille vertsforeldrene mine som for sin del hadde tatt turen med en religiøs overbevisning om at de kjempet for «det ufødte liv». Møtet med kvalmende plakater av blodige, små kropper på den ene siden, og sinte, opprørte motdemonstranter på den andre, skapte en interesse for amerikansk politikk og den politiske dragkampen som lå bak interessekonflikten jeg fikk se på nært hold.

    Saken splittet en nasjon som framsto samlet etter 9/11, og sammenhengen med demonstrantenes partipolitiske ståsted fascinerte meg. Samme dag hadde president George W. Bush ringt en av arrangørene av demonstrasjonen for å vise sin støtte: «Abortsaken splitter landet vårt, og vi må behandle de vi er uenige med med respekt og høflighet,» sa Bush. «Men vi vil fortsette å snakke på vegne av de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt. … Nasjonen vår burde sette et mål om at ufødte barn ønskes velkommen i livet, og beskyttes av loven.»

    Åtte år senere leverte jeg en masteroppgave i statsvitenskap som foretok et dypdykk i det politiske spillet rundt abortsaken fra opptakten til presidentvalget i 1976, fram til og med presidentvalget i 2008. Jeg fokuserte på de republikanske partiplattformene, og abortrelaterte uttalelser fra republikanske presidenter og fra republikanske presidentkandidater ti år tilbake i tid fra valgdagen i det første presidentvalget de stilte i. Den republikanske partiplattformen i 1976 uttrykte sin motstand mot Roe v. Wade, mens det motsatte standpunktet sto på trykk i den demokratiske partiplattformen. I oppgaven viser jeg hvordan de republikanske partiplattformene fikk flere abortrelaterte standpunkt og formuleringer over tid, drevet fram av aktivister og innflytelsesrike organisasjoner som hadde funnet sitt hjem i Det republikanske partiet. Jeg viser samtidig hvordan republikanske presidentkandidater nærmet seg partilinjen i abortsaken både retorisk og i politiske standpunkt over tid. Åtte av de seksten kandidatene som ble dekket i den aktuelle perioden ble mer konservative i abortsaken innen de kunngjorde sine kandidatur. Noen gikk også fra å støtte kvinners rett til selvbestemt abort, til å støtte en grunnlovsendring for å forby abort, i tråd med partilinjen. Ingen beveget seg i den andre retningen. Dersom oppgavens analyse også hadde omfattet presidentvalgene etter 2008, ville også Donald Trumps endrede abortstandpunkt blitt trukket fram. Fra å være en sterk tilhenger av kvinners rett til selvbestemt abort i 1999, til å gjenspeile partiplattformen da presidentambisjonene ble mer seriøse.

    Målet om en grunnlovsendring har hele veien blitt brukt for å mobilisere abortmotstandere. De evinnelige lovnadene om flere konservative dommere, og en mer konservativ Høyesterett, har stått sentralt. Det gjaldt også Donald Trump, som på tross av konservativ skepsis effektivt benyttet saken for å mobilisere tvilere. Trumps påfølgende utnevnelse av tre nye, konservative Høyesterettsdommere har endret flertallet i de konservatives favør. Tre steg i retning av lovendringer som lenge så ut som lite håndfaste valgløfter fra republikanere ovenfor kristenkonservative velgere. Det lekkede utkastet av en domsavgjørelse som ble publisert av Politico i forrige uke, skrevet av den konservative høyesterettsdommeren Samuel Alito, legger imidlertid grunnlaget for å fjerne den 49 år gamle føderale beskyttelsen av selvbestemt abort.

    Det har blitt møtt med sinne, demonstrasjoner og et endret fokus i demokratenes budskap fram mot høstens mellomvalg. Demokratiske strateger håper det kan gi dem bedre kort på hånden i det som ligger an til å bli et valgnederlag med republikanske flertall i begge kamre av Kongressen fra og med 2023. Men saken vil også mobilisere på republikansk side. Spørsmålet om hvordan republikanske politikere bør håndtere saken er imidlertid uavklart. Den første responsen gikk på kritikk og harme over lekkasjen til Politico. Et budskapsnotat fra republikanernes valgkampkomité i Senatet, frontet av minoritetsleder Mitch McConnell (som representerer Kentucky), vitner om at de republikanske strategene foreløpig foretrekker at republikanerne snakker om økonomien og Joe Biden. Det er vinnerformelen. Dersom abortspørsmålet kommer opp, som det definitivt vil, skal de republikanske kandidatene ifølge rådene helst unngå snakk om foreslåtte delstatslover og muligheten for det føderale forbudet som står nedskrevet i partiplattformen. De skal heller rette fokuset mot det som omtales som «ekstreme» demokratiske ytterpunkt i abortsaken, mens deres eget standpunkt skal fremheve brubygging og formuleres med «medfølelse».

    Det lyder hult for motstanderne, og som en avventende balansegang i påvente av Høyesteretts avgjørelse i sommer. Ingen ord om kvinners rettigheter og selvbestemmelse. Det er oppskriften for nok et opprivende kapittel i den amerikanske abortdebatten.

    Foto, fra 2002-utgaven av March for Life i Washington, D.C.: Beechwood Photography (CC BY-NC-SA 2.0).
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Grunnlegger og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Statsviter, forfatter og programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også