Mer

    Det evinnelige høyesterettsteateret: Valgkamp i senatshøringer

    Ketanji Brown Jackson ligger an til å bli historisk som tidenes første svarte kvinnelige høyesterettsdommer i USA. Men hvorfor har også denne høyesterettshøringen vært et politisk teater?

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 29. mars 2022.

    I slutten av februar ble Ketanji Brown Jackson (51) nominert som høyesterettsdommer av president Joe Biden. Han oppfylte dermed valgkampløftet fra den siste demokratiske TV-debatten i mars 2020, om å nominere en svart kvinne til Høyesterett. Nominasjonen kom en måned etter at den Bill Clinton-nominerte høyesterettsdommeren Stephen Breyer (83) kunngjorde at han pensjonerer seg fra stillingen i sommer. Høringen i Senatets justiskomité, bestående av 11 demokrater og 11 republikanere, ble avsluttet fredag i forrige uke. Senatets samlede stemmegivning er ventet før påske. Demokratene har selv stemmene som trengs for å sikre nominasjonen, uavhengig av eventuell støtte fra moderate republikanske senatorer som Susan Collins (R-Maine) og Lisa Murkowski (R-Alaska). Dersom Biden og demokratene får Jackson helskinnet gjennom Senatet, vil den ideologiske balansen i Høyesterett fortsatt være i de konservatives favør (6-3).

    Vi snakker dermed om en historisk utnevnelse av en dommer som ikke vil endre den ideologiske sammensetningen av Høyesterett, og som ser ut til å ha stemmene som trengs for å bli godkjent av Senatet. Meningsmålinger peker samtidig på at Ketanji Brown Jackson er den mest populære kandidaten til Høyesterett siden 2005. Hun er godt kvalifisert, og fikk tre republikanske stemmer da hun i fjor ble godkjent av Senatet til den høyeste rettsinstansen i District of Columbia. Før høringen ble det dermed spekulert i at flere republikanske senatorer ville benytte muligheten til å stemme på tidenes første svarte kvinnelige høyesterettsdommer. Det kunne gi de litt tverrpolitisk goodwill, ble det sagt, ettersom Bidens kandidat uansett ville godkjennes. Det ble samtidig gitt lovnader fra republikansk side om en anstendig høring, og flere republikanere bemerket at de ikke skulle behandle Jackson slik de anklagde demokratene for å ha behandlet flere av dommerne Donald Trump nominerte. De skulle heve seg over den politiske skittkastingen, i motsetning til demokratene.

    Slik gikk det ikke. Det ble tidlig klart at insentivene til å benytte høringene for å fremme seg selv overfor republikanske velgere, trumfet det noe naive tverrpolitiske scenario som ble skissert på forhånd. Insentivene gjenspeiler imidlertid de demokratene i komiteen stod overfor ved Trumps nominasjon av Neil Gorsuch (2017), Brett Kavanaugh (2018) og Amy Coney Barrett (2020) til Høyesterett. Utspørringene ga de demokratiske senatorene en plattform til å kritisere og markere motstand mot Trump og hans politikk overfor demokratiske velgere. Tre av dem stilte som presidentkandidater i 2020: nåværende visepresident Kamala Harris, Amy Klobuchar (D-Minnesota) og Cory Booker (D-New Jersey).

    De TV-sendte senatshøringene er å anse som et politisk teater der rollen som kritiker tilfaller medlemmene av opposisjonspartiet til presidenten. Den vanligste tilnærmingen er å fylle taletiden med talepunkter og spørsmål som markerer avstand til kandidaten, og som i sum forklarer hvorfor senatoren til slutt ikke kan få seg til å stemme for presidentens utnevnte. Noe skyldes selvsagt genuin uenighet om politiske og juridiske overbevisninger. En mer kynisk betraktning er at hoveddriveren er anledningen til å posisjonere og fremme seg selv på best mulig måte overfor sine egne.

    Det gjelder også flere av de 11 republikanske medlemmene i Senatets justiskomité. Utspørringen av Ketanji Brown Jackson og den kommende stemmegivningen i Senatet er ikke bare en mulighet til å definere demokratene foran høstens mellomvalg. En noe mindre gruppe øyner samtidig presidentvalget i 2024, med en nominasjonskamp som sparkes i gang for alvor allerede 9. november, dagen etter kongressvalget i høst. De snakker dermed om saker og tema som de vet engasjerer og mobiliserer egne velgere – som kriminalitet og kulturkrig – mer eller mindre uavhengig av hva Jackson selv har sagt eller ment om temaet. Forhåndsskrevne talepunkter og frieri til engasjerte velgere er tilsynelatende viktigere enn å komme til bunns i dommerens juridiske filosofi, kvalifikasjoner og hvordan hun vil ta stilling til en rekke saker Høyesterett står overfor. Det handler om synlighet på TV, nett og sosiale medier, samt økte valgkampdonasjoner, og ikke alltid en oppriktig nysgjerrighet på hva kandidaten som spørres ut faktisk har å si.

    Lindsey Graham (R-South Carolina) ba Jackson rangere hvor religiøs hun er på en skala fra 1 til 10. Grahams poeng var at demokratene hadde opptrådt uanstendig i forrige Høyesterettshøring, med spørsmålene rundt Amy Coney Barretts katolske tro. Det hadde imidlertid ikke noe med Jackson å gjøre. Marsha Blackburn (R-Tennessee) ba henne definere hva en kvinne er. «Jeg er ikke en biolog,» svarte Jackson, lettere forvirret over spørsmålets relevans. «Det faktum at du ikke kan gi meg et direkte svar om noe så grunnleggende som hva en kvinne er, understreker farene ved den typen progressiv utdanning vi hører om,» sa Blackburn indignert. Et nikk til den amerikanske transdebatten og kontroversen rundt transutøvere i amerikansk idrett. Ted Cruz (R-Texas) spurte for sin del Jackson, som sitter i styret av en privatskole i Washington, D.C., om hun er enig i budskapet i en bildebok for barn om at «babyer er rasistiske». I likhet med Josh Hawley (R-Missouri) brukte han også mye tid på at Jackson burde ha gitt langt strengere straffer i barnepornografi-saker. Budskapet var at Jackson og demokratene ikke gir strenge nok straffer, og at de er «soft on crime» – en gjenganger i republikanske angrep mot demokrater. Tom Cotton (R-Missouri) snakket om samme tema, med spørsmål om ikke voldtektsmenn og mordere burde få strengere straffer.

    Ben Sasse (R-Nebraska) benyttet muligheten til å kritisere opptredenen til flere av sine republikanske senatskollegaer, men uten å nevne navn. «Kameraer endrer menneskelig adferd,» sa han, sittende ved siden av Cruz. Han mente den til tider ufine utspørringen skyldes folk som gjør det de kan for å få mest mulig oppmerksomhet. Men også Sasse kommer til å stemme imot Jackson. «Vi elsker landet vårt begge to, men vi er uenige om juridisk filosofi,» forklarte han. Sasse fikk dermed også fremmet seg selv, på bekostning av sine republikanske kollegaer, mens han markerte avstand til Bidens kandidat. I likhet med Hawley, Cotton, Cruz og Blackburn nevnes han som en mulig republikansk presidentkandidat i 2024.

    Matthew Yglesias mener det beste ville vært om høringene ikke ble filmet, og at det kunne fjernet insentivene om å skape klikkvennlige øyeblikk for å fremme sine egne politiske ambisjoner. Det har han nok rett i. Men høringene er samtidig et demokratisk rituale som gir oss et innblikk i det politiske spillet og posisjoneringen i både pågående og kommende valgkamper. Det går sjeldent pent for seg.

    Foto: 2C2K Photography (CC BY 2.0). Veggmaleri med Ketanji Brown Jackson, Constance Baker Motley, Ruth Bader Ginsburg, Ruby Bridges og Sonia Sotomayor i Finnigan Park Community Center, Houston, Texas.

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp". Programleder av podkasten "Amerikansk politikk".

    Les også