Hvordan har Joe Biden klart seg i sitt første år som president? Her leser du svarene fra en rekke USA-kjennere.
Nedenfor leser du hva Hilmar Mjelde, Jan Arild Snoen, Alf Tomas Tønnessen, Mathias Ask, Svein Melby, Jonathan Roth, Vegard Kristiansen Kvaale og Eirik Løkke tenker om saken.
– Hva er din dom etter Joe Bidens første år som president?
Hilmar Mjelde (@HilmarLMjelde), Forsker II ved Norce:
«Et ustødig første år. Han hadde en god start – men det tar tid før de første feiltrinnene og krisene kommer for enhver president. Vendepunktet kom med Afghanistan-fadesen, som har hatt flere innenriks- og utenrikspolitiske konsekvenser. Hovedproblemet for Biden har vært hans klassiske ‘overreach’ – det å overvurdere sitt mandat og bite over for mye. Det gjør presidentene ofte, fordi de som USAs eneste nasjonalt folkevalgte tror de har mer støtte i folket enn de faktisk har. Men få feiltolker mandatet i den grad Biden har gjort. Han ble valgt for å være en bestyrer, ikke en reformator. Hadde de amerikanske velgerne villet at Biden skulle reformere USA (jf. ‘Build Back Better’-reformen), ville de også utstyrt ham med kongressflertall à la det FDR og LBJ fikk. Så er ikke tilfelle. Han har kun et teknisk senatsflertall, som han fikk etter det ekstraordinære senatsvalget i Georgia.
Men mange presidenter sliter det første året, lærer og forbedrer seg. Jeg tviler dog på at han har Bubbas (dvs. Bill Clintons) politiske ferdigheter til å omstille seg. For, vel, han har ikke de ferdighetene.»
Jan Arild Snoen (@jasnoen), forfatter og kommentator:
«Bidens største problem er at han ikke fikk et klart mandat fra velgerne, med et syltynt flertall for demokratene i Kongressens to kamre, samtidig som partiet er splittet. Han har også store problemer med å navigere mellom sentrumsorienterte demokrater og den radikale venstresiden. Republikanerne er dessuten lite villige til å hjelpe til.
Covid-pakkene, dersom vi tar med det som ble vedtatt i 2020, utgjør en større stimulans enn i Europa, selv uten den siste pakken – Build Back Better, som foreløpig har stoppet opp. På den positive siden er arbeidsledigheten lav, og lønningene øker betydelig. Men på den negative er inflasjonen også høyere enn i Europa, og truer med å bli mer enn et forbigående fenomen. Velgerne er opptatt av dette. Mange er også sinte på grunn av overdrevent strenge covid-restriksjoner i skolene, drevet frem av lærernes fagforeninger i nær allianse med demokratiske politikere.
Det er trolig for sent å snu den fallende popularitet for Biden og partiet før valgene i november. Dermed tar republikanerne over flertallet i begge kamre i Kongressen, og Bidens agenda avgår ved døden. Men økonomien kan se mye bedre ut når vi kommer til 2024. Velgerne belønner vanligvis presidenten mer enn Kongress-flertallet for en økonomi i god stand. Så demokratene kan vinne igjen i 2024, særlig dersom Trump blir motkandidaten. Men for Biden er det høyst sannsynlig over da.»
Anbefaling: «Joe Biden’s Presidency Is Failing Just About Everyone» (Reason.com)
Alf Tomas Tønnessen (@toenness), førsteamanuensis i engelsk (amerikansk kultur, politikk, didaktikk) ved Universitetet i Agder og president av Nordic Association for American Studies:
«Joe Biden har lyktes med å vinne verdigheten tilbake til presidentembetet etter fire år med Donald Trump. Han har i mindre grad lyktes med å samle nasjonen. Biden har en ambisiøs innenrikspolitisk agenda som tar sikte på å føre USA mot venstre politisk. Han fikk vedtatt en stor redningspakke til koronarammede amerikanere. Den bidro til å redusere fattigdom, men det er mer uklart hvor langvarige de positive effektene blir. Kampen mot fattigdom er uansett viktig for Biden, slik den også var det for Lyndon Johnson på 1960-tallet. Videre er Biden i likhet med Franklin Roosevelt opptatt av å forbedre USAs infrastruktur. Det var en solid tverrpolitisk seier for Biden å få vedtatt en ‘veipakke’ som hele 17 republikanske senatorer støttet. I tillegg har Biden-administrasjonen gjort en stor innsats for å øke vaksinering og å redusere arbeidsledigheten. Biden har flere oppløftende tall å vise til.
På tross av at Biden har oppnådd en god del på 12 måneder, er det stor grad av misnøye i det amerikanske samfunnet. Den generelle prisstigningen kombinert med pandemitrøtthet rammer folket hardt. Det er usikkert om Biden vil få vedtatt den store klima og velferdsreformen ‘Build Back Better’ fordi senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema viser motvilje. Mange er skuffet over at det virker umulig å få vedtatt politireform og nye lover for å beskytte velgere mot forsøk på å redusere valgoppslutningen. Rasespørsmålet fortsetter å prege det amerikanske samfunnet.
Alt i alt har Biden etter min mening hatt et middels godt første år som president. Han trenger minst én stor politisk seier før mellomvalget for at ikke hans første og kanskje eneste presidentperiode skal bli husket som middelmådig sammenlignet med Barack Obamas første periode, hvor helsereformen ble vedtatt i mars 2010 før smellen i mellomvalget.»
Mathias Ask (@MathiasAsk), USA-basert reporter for TV2:
«Hadde du fortalt en demokratisk velger på valgnatten 2020 at Joe Biden kom til å få gjennomslag for en enorm redningspakke i løpet av sine første 100 dager og en tverrpolitisk infrastrukturpakke i november så ville de aldri trodd det. Likevel sitter nok Demokratene igjen med en følelse av at de har sløst bort en stor mulighet ved å ikke komme til enighet seg imellom om Build Back Better-planen.
Biden hadde en veldig skuffende høst og vinter. Pandemien var ikke beseiret likevel og måten Afghanistan kollapset på gjorde at en tilbaketrekning amerikanere, ifølge målingene, egentlig støtter ga ham lavere oppslutning. Jeg kommer til å huske siste del av 2021 som perioden da Republikanerne lærte seg å hate Joe Biden. Det var helt tydelig i valgkampen i 2020 at de ikke mislikte ham like intenst som de gjorde med Barack Obama, Hillary Clinton og Nancy Pelosi. Det har endret seg, og nå selges det nok av ‘Let’s go, Brandon’ t-skjorter på Trumps valgmøter.»
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Biden gikk til valg med et løfte om å normalisere amerikansk politisk debatt og å bringe landet sammen, etter fire turbulente år med Trump. Helt fra starten lanserte Biden også et epokegjørende økonomisk reformprogram. Skulle han lykkes forutsatte alt dette et enormt kompetent politisk håndverk. Etter ett år kan vi konstatere at Biden i hovedsak har mislykkes. USA er mer splittet enn noen gang, og debatten er preget av en farlig bitterhet som faktisk truer grunnlaget for det amerikanske demokratiet. Selv om Bidens infrastrukturprogram passerte Kongressen, og amerikansk økonomi går bra, er lite av hans øvrige økonomiske program vedtatt. Man sitter igjen med et inntrykk av manglende kompetanse, noe den kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan er en god illustrasjon på. Bidens meget lave meningsmålingstall viser en president i motbakke, og lykkes han ikke snu trenden, går det mot republikansk flertall i Kongressen etter valget i november, og da blir Bidens utsikter enda mørkere.»
Eirik Løkke (@EirikLokke), rådgiver i Civita:
«Joe Biden har hatt et dårligere år enn han hadde håpet. Han har slitt med å få agendaen sin gjennom Kongressen, særlig fordi de demokratiske senatorene Manchin og Sinema har vært nølende til å støtte flere av de viktige lovforslagene (infrastruktur, velferd, valgreformer). Han presses også av den demokratiske basen i form av vekt på Woke/identitetspolitikk, eksempelvis debatten om kritisk raseteori. Dette er upopulært blant velgerne, noe blant annet valgene i Virginia og New Jersey gjenspeilet. Han sliter også med økende priser (inflasjon), noe som aldri er populært. Han har også slitt mer og mer med pandemien. Det skyldes i stor grad forhold som ligger utenfor hans kontroll. Først og fremst at det er utbredt vaksinemotstand. Og at vaksiner tragisk nok er blitt politisert. Det gjenspeiles også i de ulike delstatene. Men håndteringen er ikke lenger en stor vinnersak for Biden, slik det var i valgkampen.
Den største tabben til Biden er utvilsomt den katastrofale måten USA trakk seg ut av Afghanistan. Det har skadet USAs troverdighet. Og Bidens troverdighet. Selv om amerikanere flest var tilhengere av å avslutte det militære engasjementet i Afghanistan, var måten det skjedde på et dundrende nederlag for Biden. Den største seieren er uten tvil infrastrukturpakken. Den kom sent. Men det er en enorm satsning på å oppgradere USAs infrastruktur, som også er populær blant velgerne.»
Jonathan Roth, politisk rådgiver og tidligere leder av Democrats Abroad Norway:
«Omstendighetene tar kontroll over et hvert presidentskap. Selv om Joe Biden i enhver rimelig historisk sammenlikning er en god president, så er omstendighetene slik at god ikke er godt nok. Biden leder en ordinær, kunnskapsrik regjering. Den er gjenkjennelig for folk, stabil og har fått gjennomslag for blant annet en betydelig og nødvendig investeringspakke i amerikansk infrastruktur. Dette er ikke småtteri, men hans grunnleggende evner har kommet fullstendig i skyggen av mistro og pandemien.
Den gjennomgående følelsen er at Biden ikke er en suksess. Det koker ned til en grunnleggende følelse av at ting er ute av kontroll. Biden har vært en reaktiv president som har måttet håndtere situasjoner som har skadet hans kredibilitet, pandemien som går over i sitt tredje år, uttrekningen fra Afganistan med mer. Dette blir en tydelig kontrast til forgjengeren hans som alltid fremsto som å ha kontroll i sin egen kaotiske sfære. En president som satt dagsorden og utøvet innflytelse foregikk på godt og vondt. Biden jobber i motbakke med en syltynn majoritet som gjør enhver utfordring til et massivt nederlag. Det fremstår ikke som han har kontroll over sitt eget parti, han synes ikke å ha noe påvirkningskraft over det som skjer i utlandet på grensen mellom Russland og Ukraina eller utviklingen i inflasjonen i økonomien hjemme.
Tradisjonelt skjer de tunge løftene for å få på plass lovgivning og suksessfullt diplomati bak lukkede dører. Biden, som er en gammel ringrev fra årene i Senatet foretrekker nok også denne arbeidsformen, og selv om det er slik de fleste andre presidentene før han også jobbet så er dette for tregt for de utfordringen han må svare på. Han klarer ikke å innfri på det leveransekravet som kreves av et presidentskap i den digitale tidsalderen, og dette er med på å forklare hvorfor meningsmålingene hans er så dårlig og hvorfor han får så lite anerkjennelse for det han faktisk får til. I et forsøk på å fremstå som apolitiske ender Justisdepartementet med å virke ute av stand til å få kontroll på den lovløsheten og korrupsjonen som sitter igjen fra Trumps styre. Det føles faktisk ikke som han er i kontroll over hverken sin egen regjering eller den uniforme opposisjonen fra folkevalgte republikanere som har blitt rutine at den knapt registreres som politisk lenger.
Autoritarisme nærer på ustabilitet i så stor grad at diktatorer ofte skaper sin egen ustabilitet for å konsolidere makt, være seg i Russland, USA eller andre steder. I land hvor folket selv må finne ut hva som er rett og galt så er informasjon makt, uavhengig av hva som er sant. Dette har republikanerne forstått. De bruker sine informasjonsnoder som politiske våpen i en anti-demokratisk krig mot Biden og demokratene. Dette har gjort USA om til et land hvor en stor minoritet heller ønsker en gal person som tilsynelatende er i kontroll, fremfor mangelen på følelsen av kontroll. Dette er virkeligheten, dette er det folket ønsker. Joe Biden er en god president, men det er ikke nok i de omstendighetene vi befinner oss i.»
Vegard Kristiansen Kvaale (@vegardkvaale), USA-korrespondent for Dagbladet:
«Joe Biden tok over på et historisk vanskelig tidspunkt. Pandemien raste. Samtidig nektet Donald Trump og hans tilhengere å godta valgresultatet. Det hele kulminerte i det dødelig angrepet og kuppforsøket mot Kongressen 6. januar. Så kom Biden inn med løftet om mer anstendighet og normale tider.
Biden klarte å gjennomføre noen store redningspakker. Til å begynne med gikk også utrullingen av vaksiner veldig bra. Men siden sommeren har lite gått Bidens vei. Nå ser det ut til at hele hans politiske visjon nærmest har strandet. Inflasjonen er skyhøy. Matbutikkene har tomme hyller. Og meningsmålingene viser at Bidens popularitet har kollapset.
Per nå har Biden havnet i den ganske håpløse situasjonen hvor knapt noen fraksjoner er fornøyde med ham. Mange unge mener han ikke har levert det han lovet for klimaet. Mange minoriteter mener han ikke har gjort nok for å reformere politiet og fjerne strukturell rasisme. Innad i Det demokratiske partiet er verken venstrefløyen eller de mer sentrumsorienterte fornøyde. I tillegg hamrer Trump og republikanerne mot ham som aldri før.
Akkurat nå ser det med andre ord ganske mørkt ut for Biden. I november er det mellomvalg, og dersom ikke noe endrer seg dramatisk, vil demokratene etter all sannsynlighet miste kontrollen over Kongressen.»
