Demokratene i USA er i motvind foran årets valg til Kongressen. Her er tre potensielle scenarioer man kan se for seg foran mellomvalget.

Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 4. januar 2022.

Den 8. november er det mellomvalg til Kongressen i USA, midt i president Joe Bidens første presidentperiode. Alle de 435 setene i Representantenes hus og 34 av de 100 setene i Senatet er på valg. Mellomvalgene får mindre medieoppmerksomhet, valgdeltakelsen er lavere, det brukes mindre penger på markedsføring og presidentens parti taper som regel seter i begge kamre. Valgresultatene omtales i tillegg ofte som blå eller rød bølger av ulik styrkegrad, noe jeg kommer tilbake til i scenarioene nedenfor.

De avgjørende faktorene går også igjen. Presidentens oppslutning på meningsmålingene, velgernes entusiasme og de uavhengige velgernes bevegelser går alle igjen i oppsummeringene av de siste tiårenes mellomvalg. Presidentens egne uttalelser hører også med. George W. Bush og Barack Obama brukte begge ord som kan oversettes som «knusende» om deres nederlag i mellomvalget i henholdsvis 2006 og 2010.

Viktigheten av presidentens oppslutning for utfallet av et mellomvalg høres kanskje merkelig ut ettersom presidenten tross alt ikke stiller til valg. Det skyldes en utpreget nasjonal mellomvalgkamp, med presidenten som en sentral og mobiliserende brikke. Både blant hans egne støttespillere, og i budskapene fra det andre partiet. Selv om vi i mellomvalgåret 2022 står overfor 469 forskjellige valg til seter i Kongressen, vil budskapene i markedsføringen og temaene i fokus på avstand framstå som en nasjonal valgkamp mellom demokrater og republikanere. De demokratiske kandidatene er bundet til Biden enten de ønsker det eller ikke.

Joe Bidens første år som president var turbulent, noe som gjenspeiles i oppslutningen på meningsmålingene. Da Biden avla ed som nyvalgt president hadde han støtte blant 53 % av velgerne, ifølge FiveThirtyEights gjennomsnitt. Den sank gradvis frem til slutten av august, da andelen som vendte tommelen ned for Biden for første gang var større en andelen som støttet ham. Fallet har fortsatt utover høsten og inn i vinteren. Kun 43 % av velgerne i det nevnte gjennomsnittet av målingene støtter nå Biden. Han ligger noe bedre an enn Trump før mellomvalget i 2018, men lavere på målingene enn alle andre presidenter i moderne tid. Valgdagen er fortsatt ti måneder unna, og oppslutningen fra uavhengige velgere i 2020-valgkampen vitner om at de kan vinnes tilbake for demokratene.

I valgårets første dager er det imidlertid liten tvil om at demokratene navigerer i en gjenkjennbar motvind for presidentens parti. Et mellomvalg er i bunn og grunn en avstemning om presidenten og retningen han og partiet har ledet landet. På tross av at demokratene har fått til mye med sitt smale flertall i Kongressens to kamre, har store deler av det siste halvåret gått med til interne og demotiverende dragkamper. Økende uro rundt inflasjon og frustrasjon med den pågående og tilbakevendende pandemien bidrar samtidig til usikkerhet om hvordan demokratene skal kunne beholde flertallet i Huset og Senatet, om ikke i begge.

Ved inngangen til mellomvalget har demokratene presidentembetet, et smalt flertall i Huset og et syltynt flertall i Senatet. Men utsiktene til å beholde flertallet i begge kamre arter seg nærmest som en ønskedrøm i amerikansk politikk i moderne tid. Den forrige presidenten som beholdt et slikt flertall etter et mellomvalg var Jimmy Carter i 1978, men demokratene satt den gang på solide flertall. Selv en liten tilbakegang i 2022 vil frata dem flertallet. Demokratene har ikke råd til å tape noen seter i Senatet, og republikanerne trenger kun å vinne fem demokratiske seter i Huset. For å understreke hvor skjørt dette flertallet er så vurderer Cook Political Report for øyeblikket fem demokratiske seter i Huset som «fordelaktige» eller «sannsynlige» gevinster for republikanerne. Tre demokratiske og tre republikanske seter i Senatet betegnes som helt uavklarte. Det bringer oss til tre overordnede og forenklede scenarioer for mellomvalget 2022.

Scenario 1: En tidevannsbølge, som i mellomvalg flest

I dette scenarioet taper demokratene seter i begge kamre, og mest sannsynlig flertallet begge steder. Det kan skje selv om Bidens oppslutning forbedrer seg noe. Presidentens parti har opplevd tilbakegang i både Huset og Senatet i 15 av de 21 mellomvalgene siden 1938, og det vil dermed ikke komme som noen stor overraskelse. Årsakene vil være regjeringsslitasje og de evinnelige utfordringene for presidentens parti i hans første mellomvalg. Det er ikke stort lettere i en andre periode, men vi får eventuelt komme tilbake til den såkalte «seksårskløa» i 2026.

Scenario 2: En stor rød bølge

I dette scenarioet vinner ikke republikanerne bare tilbake flertallet i begge kamre, men de gjør det med overbevisende margin. Da må Bidens oppslutning fortsette å falle, mens demokratene ikke klarer å komme til enighet om deres ambisiøse Build Back Better-reformpakke. Det vil bidra til sviktende demokratisk engasjement, mens uavhengige velgere foretrekker republikanernes alternativ etter to år med Biden og demokratene ved roret i Washington, D.C.

Scenario 3: En mindre blå bølge

I dette scenarioet beholder demokratene flertallet i ett eller to kammer, med størst mulighet for å holde stand i Senatet. Det vil også kunne beskrives som en demokratisk demning som ikke lakk så mye, og som en seier gitt utsiktene nå i januar. For å komme dit må Bidens oppslutning opp og demokratene bør ha mer å vise til enn de gjør ved starten av året.

Scenarioene er selvsagt ikke fullstendig, og som Amy Walter påpeker føles det «sikrere å sette pengene på uforutsigbarhet enn stabilitet» i tiden vi er i. Årets mellomvalg er samtidig det første siden 2002 som sammenfaller med nytegning av kongressdistriktene, noe som bidrar til noe usikkerhet om de faktiske styrkeforholdene partiene imellom. Mellomvalget er også det første siden 1998 der demokratene ikke forsvarer noen senatsseter som ble vunnet av den republikanske presidentkandidaten to år tidligere. 14 demokratiske senatsseter er på valg, 20 republikanske.

Noe vi kan si med sikkerhet, er at i tillegg til Joe Biden så kommer Donald Trump og det kommende presidentvalget i 2024 til å sette sitt preg på mellomvalget. Trump har allerede kommet med 40 støtteerklæringer i ulike kongressvalg, med håp om at han i november kan vise til at det fortsatt er hans parti. Det håper demokratene de kan utnytte i valgkampen som venter.

Foto: Cameron Smith, Det hvite hus.