Hvordan kan vi best forstå det som skjedde den 6. januar, og hva impliserer det for fremtiden? Her leser du svarene fra en rekke USA-kjennere.
Vi starter imidlertid med ferske uttalelser fra president Joe Biden og fra tidligere president Donald Trump. Først Biden, som blant annet sa følgende fra kongressbygningen på årsdagen for stormingen:
«Here’s the truth. The former president of the United States of America has created and spread a web of lies about the 2020 election. Because his bruised ego matters more to him than our democracy or our constitution. He can’t accept he lost. … You can’t love your country only when you win. You can’t obey the law only when it’s convenient. You can’t be patriotic when you embrace and enable lies. … I did not seek this fight brought to this capital one year ago today, but I will not shrink from it either. I will stand in this breach. I will defend this nation, and allow no one to place a dagger at the throat of democracy.»
Trump, som tidligere avlyste sin planlagte pressekonferanse, sendte isteden en pressemelding. Et lite utdrag:
«Why is it that the Unselect Committee of totally partisan political hacks, whose judgment has long ago been made, not discussing the rigged Presidential Election of 2020? It’s because they don’t have the answers or justifications for what happened. They got away with something, and it is leading to our Country’s destruction. They want all conversation concerning the Election ‘Canceled.’ Just look at the numbers, they speak for themselves. They are not justifiable, so the complicit media just calls it the Big Lie, when in actuality the Big Lie was the Election itself.
The Democrats want to own this day of January 6th so they can stoke fears and divide America. I say, let them have it because America sees through theirs lies and polarizations.»
Nedenfor leser du hva Hilmar Mjelde, Jan Arild Snoen, Hilde Restad, Anders Romarheim, Svein Melby, Eirik Løkke og vår egen Vårin Alme tenker om saken. De kommer i tillegg med anbefalt lesestoff.
Hilmar Mjelde (@HilmarLMjelde), Forsker II ved Norce:
«Det er veldig viktig med et sammenlignende og historisk perspektiv på Trumps autokupp-forsøk. Historiske erfaringer med demokratisk kollaps i Europa og Latin-Amerika i mellomkrigstiden og etterkrigstiden, samt pågående autokratiseringsprosesser, kan lære oss mye. Et stort problem ved den amerikanske offentlige debatten, inkludert en god del av amerikansk statsvitenskap, er hvor innadvendt og selvrefererende den er. Dette gjør at også den anstendige, intellektuelle høyresiden i USA ikke tar alvoret inn over seg, med en del unntak. Med et mer sammenlignende perspektiv (både i rom og tid), ville verken Trumps suksess i 2016 eller den pågående autokratiseringen kommet som et sjokk. Det republikanske partiet er blitt et personalistisk, høyreradikalt parti, og USA kan fort bli et såkalt kompetitiv autoritært regime, anført av en ‘sterkmann’-president. Men disse begrepene dukker i liten grad opp i den amerikanske politiske offentligheten.»
Anbefalinger:
- «The Biggest Threat to Democracy Is the GOP Stealing the Next Election», av Steven Levitsky og Daniel Ziblatt i The Atlantic
- Autocratization Turns Viral, Democracy Report 2021
Jan Arild Snoen (@jasnoen), forfatter og kommentator:
«Donald Trump forsøkte å sette valgresultatet til side ved hjelp av ulovlige midler. Stormingen av Kongressen var ment å presse visepresident Mike Pence til å bistå i dette, som fortjener betegnelsen kuppforsøk, eller selvkupp, dersom vi skal være pedantiske, siden den formelle makten fremdeles lå hos Trump. Sjokkerende mange i Det republikanske partiet var villige til å være med på ferden, men Trump mislyktes fordi nøkkelpersoner som Pence, senatsleder Mitch McConnell og guvernører og statsadvokater i nøkkelstater var lojale mot demokratiet og grunnloven fremfor Trump.
Trump og hans støttespillere vil frem mot 2024 forsøke å renske ut alle som ikke setter ham over alt annet. Jeg tror ikke han vil lykkes mer enn halvveis, og i verste fall vil Høyesterett stoppe ham. Det betyr at han faktisk må VINNE valget i 2024 dersom han skal få revansj. Det er ikke umulig, siden demokratene sliter på mange fronter, men jeg tror sjansene for at republikanerne vinner i 2024 øker dersom de stiller med en annen. Trump og hans angrep på demokratiet trekker partiets oppslutning ned, og kongressvalget til høsten vil vise at de kan vinne uten ham på stemmeseddelen, som i Virginia i november i fjor. Det kan bli starten på en marginalisering av Trump, men enn så lenge har han godt grep om partiet.»
Hilde Restad (@HildeRestad), førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole:
«6. januar var ikke en spontan hendelse, og det var ikke en isolert hendelse. Det var en del av Trumps kampanje mot det amerikanske demokratiet, mer bestemt valginstitusjonene, da han mente at det eneste legitime resultatet november 2020 var at han vant. I så måte er konteksten her både nasjonal og internasjonal: Den nasjonale konteksten er Det republikanske partiets forvitring fra et konservativt til et høyreradikalt parti (vi er bare her fordi GOP godtok at Trump ble deres nominerte kandidat i 2016). Den internasjonale konteksten er frammarsjen til ytre høyre, der autoritære figurer på ytre høyre vinner frem delvis fordi ‘vanlige’ partier på høyresiden ikke klarer å sette grenser godt innenfor det liberale demokratiske politiske rommet. Trump og radikaliseringen av resten av det republikanske partiet er i så måte en del av en global trend. Men dessverre er de amerikanske politiske institusjonene ikke så godt utstyrt til å forhindre det vi ser konturene av fremover: at ett politisk parti med viten og vilje søker å fremme etnisk/homogent mindretallsstyre over et mangfoldig flertall.»
Anbefaling: Zack Beauchamp fra VOX har intervjuet forskere om hvor USA er på vei.
Anders Romarheim (@andersom), leder Senter for internasjonal sikkerhet ved FHS/IFS:
«6. januar 2021 var en helsvart dag for det amerikanske demokrati. Noe så utrolig skjedde, som at man ikke fikk en fredelig maktovertagelse i ett av den frie demokratiske verdens fremste land.
USA, hvis demokrati mange unge nasjoner har beundret, er nå på en slags svarteliste over land som ikke klarer å avholde valg og maktovertakelse i ordnede former.
Hovedgrunnen til dette skammelig skandaløse utfallet ligger i sinnelaget til Donald Trump. Han anerkjenner fortsatt ikke sitt valgnederlag. Han har jo tidligere antydet at han kun anerkjenne valgresultat der han vinner.
Men mange trodde nok det var ment mest spøkefullt, og at han aldri ville indirekte sette vold bak slike krakilske påstander. De fremsto som desinformativ terapi til hans millioner av ‘zealots’.
Stormingen av Kongressen visket ut det resterende ferniss av illusjoner om noe demokratisk sinnelag hos Donald J. Trump.
Det eneste som er verre enn det faktum at Trump har noen autokratiske disposisjoner er republikanernes servile ettergivenhet for det politiske vanvidd Trump fortsetter å besudle amerikansk politikk med.»
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Stormingen av Kongressen for å stoppe godkjenningen av resultatet av presidentvalget kom som et resultat av en dyp frustrasjon hos betydelige grupper rettet mot eliten og det politiske systemet. Dette som følge av årelangt økonomisk utenforskap og en kulturkonflikt der de samme gruppene mente at deres tradisjonelle USA var i ferd med å bli fratatt dem.
Denne folkelige frustrasjon ble helt siden valgkampen i 2016 utnyttet politisk av Trump og elementer innen den økonomiske eliten som delte hans interesser. Gjennom hele sin presidentperiode stimulerte Trump og hans allierte til et stadig giftigere angrep på mange av de sentrale institusjonene i det amerikanske demokratiet, og det var uten tvil Trump og hans folk som drev frem angrepet på Kongressen. Trumps tilhengere oppfattet at man befant seg i en sivilasjonskonflikt der målet om å restaurere det gamle USA var så viktig at man fulgte Trumps systematiske skritt i retning autokrati. Derfor kjøper de også ‘the big lie’ om at Trump ble frastjålet gjenvalg.
Lite tyder på at de grunnleggende økonomiske og sosiale motsetningene i USA blir bygd ned, heller tvert i mot, og Trumps posisjon i GOP gjør det sannsynlig at han blir partiets presidentkandidat i 2024. Derfor tror jeg at det vi så 6. januar i 2021 bare var en forsmak på hva son kan skje fremover. Gjennom endringer i valglover, ikke minst hvordan valgresultatet skal godkjennes i en rekke delstater, og systematiske trusler mot de som administrerer valg, er det all grunn til å være bekymret for fremtiden til det amerikanske demokratiet.»
Anbefalinger:
- Jimmy Carter i New York Times «I Fear for Our Democracy»
- Francis Fukuyama i samme avis: «One Single Day. That’s All It Took for the World to Look Away From Us.»
Eirik Løkke (@EirikLokke), rådgiver i Civita:
«Angrepet på Kongressen 6. januar 2021 representerer en av de mørkeste dagene i USAs historie. Bakgrunnen for det som skjedde er Donald Trump og hans propagandering av ‘the big lie’. At valget var stjålet. Angrepet på Kongressen kan ses på en som en kulminasjon av Trumps lange kamp for å undergrave det amerikanske demokratiet. Det startet allerede i 2016 da han ikke ville anerkjenne valget med mindre han vant. Han gjentok det samme i 2020, og fortsatte etter valget. Dette er den store og viktige historien om hva som skjedde 6. januar 2021.
Det faktum at Det republikanske partiet ikke ville holde presidenten ansvarlig (til tross for noen innledende grynt fra sentrale aktører som Mitch McConnell, Kevin McCarthy, Lindsey Graham m.fl) for angrepet på demokratiet, impliserer at faren for det amerikanske demokratiet er langt fra over. Det er lite som tyder på at det amerikanske samfunnet er mindre splittet i dag enn for ett år siden. Særlig urovekkende er det at Trumps løgner støttes av et så stort flertall i Det republikanske partiet. Det innebærer at Det republikanske partiet ikke demonstrerer et demokratisk sinnelag, og all den tid det liberale demokratiet består av så vel institusjoner så vel som politiske normer, er det et alvorlig problem når Det republikanske partiet undergraver legitimiteten til systemet. Det lover ikke godt for fremtiden til det amerikanske demokratiet.»
Anbefaling: «The Attack (Before. During. After)», Washington Post.
Vårin Alme (@varinalme), kommentator på AmerikanskPolitikk.no:
«6. januar 2021 var først og fremst en fryktelig trist dag. Tragedie traff mange på et personlig plan denne dagen – fra de som ble drept, skadet og traumatisert til de som var pårørende – men det var også en tragisk dag for det amerikanske demokratiet. Jeg synes det er passende å kalle det vi så utspille seg et angrep på demokratiet. Angrepet ble gjennomført med en voldsomhet og en brutalitet som vitner om sinnet som ligger bak, og kraften i overbevisningen om at institusjonene og det politiske systemet ikke er til å stole på, at offentlige tjenestemenn er svikere, og at man må ta kontrollen i egne hender. Noen har beskrevet dette som kulminasjonen av Trumps presidentperiode; andre ser det som et utløp for en utvikling som har røtter enda lengre tilbake i tid; mens andre igjen også ser det som et frampek. Til tross for oppmerksomheten 6. januar allerede har fått, tror jeg ikke vi vet rekkevidden av det ennå – og dermed heller ikke implikasjonene.
En muligens positiv følge av 6. januar 2021 er imidlertid at det kan ha fungert som en vekker. Kanskje ikke for politikere som fremdeles befinner seg i partipolitiske skyttergraver, men for velgere som ikke vil støtte politikere som ikke har tatt avstand fra hendelsene denne dagen og utviklingene som ledet opp til den. Også det er noe tiden vil vise.»
