Hillary Clinton har skrevet politisk thriller. Det skal ha skjedd ved at en redaktør med kjennskap både til Clinton og den kjente krimforfatteren Louise Penny, visste at de to var venner, og foreslo et samarbeid dem imellom. Et samarbeidsprosjekt i samme ånd som Bill Clinton og James Patterson inngikk da de skrev sine politiske thrillere (henholdsvis The President is Missing og The President’s Daughter).
Det vil være lett å avfeie det hele. Hva er dette? Skal en avdanket politiker nå tjene penger på en bok i fiksjonssjangeren, som sikkert for det meste er skrevet av andreforfatteren?
Men etter å ha lest boken, er det generell enighet blant kritikere om at denne boken er «actually good».
Om den er direkte bra vet jeg imidlertid ikke. Den er medrivende, interessant, og underholdende. Og den etterlater en leser som meg med et bestemt inntrykk av at dette er en sjanger jeg vil lese mer av. (Heldigvis har Stacey Abrams, innimellom borgerrettskamp og kunngjøringen av et guvernørkandidatur i Georgia i 2022 også skrevet bok i denne sjangeren, og dermed også sikret undertegnede julelektyre). Samtidig er den lettvint, gjentakende, og formmessig til det litt komiske, med ganske påfallende såpetendenser.
24 + West Wing + Nancy Drew
Men alt dette (kanskje med unntak av de lettvinte løsningene og det litt gjentakende språket) er for så vidt også greit, så lenge man behandler den som det det er. Dette er en detektivroman for voksne.
Jeg vil si at boken er en blanding av 24, The West Wing og Nancy Drew. Den omhandler en terrortrussel, og vi følger utenriksminister Ellen Adams’ kamp mot ytre og indre motstandere for å redde landet og verden for øvrig fra dommedag. Dette er også en kamp mot klokka, noe som gir liten tid til annet enn handling. Med unntak av noen (for det meste indirekte) skildringer av vennskapet mellom Adams og hennes nærmeste rådgiver, er boken særdeles handlingsdrevet – noe som minner om kontraterrorserien 24, og som lett gjør boken til en såkalt page turner.
Clintons stemme
Så er det dette med Clintons egen stemme i boken. At Penny har stått for skrivingen her og Clinton er gratispassasjer i prosessen, er lite troverdig for en som faktisk leser boken. Vi kan selvsagt ikke vite hvor mye av språket og de narrative ideene som stammer fra Clinton selv, men dette er en bok spekket med detaljer om en utenriksministers liv, møter med andre statsoverhoder og håndtering av etterretning.
Parallellene til virkeligheten er også slående. Her er det selvsagt lagt inn urealistiske elementer – det er fiksjon – men innsikten her kommer åpenlyst fra en med dybdekunnskap på feltet. Her kommer sammenligningen med The West Wing inn – eller egentlig enhver serie, film eller bok som tar for seg politiske beslutningsprosesser bak kulissene, og som forteller historien med et tydelig romantisk bilde av en type gode offentlige tjenestemenn som gjør sitt ytterste for landet sitt.
Med dette er vi også kommet til Nancy Drew.
Det noe enkle portrettet av gode og onde aktører boken gir – der vår heltinne, Ellen Adams, aldri skuffer, men stadig overrasker despoter verden over, minner om beskrivelsene av detektiven som bestandig ble undervurdert og som aldri feilet. En litterær figur som for så vidt er å finne overalt i litteraturen, og særlig i spennings- og krimsjangeren.
Julegavetips
Til tross for sine åpenbare svakheter, er dette en bok som rett og slett er artig laget, dog over et alvorlig tema. Den anbefales alle som ønsker seg en litt enkel, men spennende historie lagt til grensesnittet mellom amerikansk politikk og internasjonal sikkerhetspolitikk, med tydelige paralleller til historiske og samtidige trekk i begge sfærer.
