President Joe Biden er fast bestemt på å stille til gjenvalg i 2024. Men at det i det hele tatt stilles spørsmål ved Bidens intensjoner sier litt om hvilken situasjon demokratene befinner seg i. Det retter søkelyset i retning visepresident Kamala Harris, som må nøye seg med å sitte stille i båten enn så lenge.

Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 23. oktober 2021.

Tidenes eldste president er ifølge legen ved god nok helse til å håndtere alle aspekter ved embetet. Han er en «sunn, energisk» 79-år gammel mann. Det er samme positive formulering som ble brukt for to år siden, men det kan ikke måle seg med ordene Donald Trumps lege Ronny Jackson kom med i 2018: «Han har utrolig gode gener, og det er akkurat sånn Gud skapte ham.» Biden har flere helseutfordringer, men ifølge legen er de som man kan forvente for en mann i hans alder. Alderen er også bakgrunnen for hvorfor han i 2020-valgkampen ved flere anledninger måtte forholde seg til spørsmålet om han i realiteten stilte til én presidentperiode. Valgkampstrategene hans skal ha vurdert muligheten for å komme med et slikt løfte, men la det raskt fra seg. Det ville fratatt Biden en del av makten fra dag én, mens hans visepresident ville blitt omtalt som partiets reelle leder. Alderen var likevel en av faktorene som lå til grunn for Bidens valg av visepresidentkandidat. California-senator Kamala Harris ble ansett som en yngre, karismatisk og historisk visepresident som ville blidgjøre og engasjere sentrale velgergrupper i Det demokratiske partiet.

På fredag i forrige uke overtok visepresident Harris (57) presidentrollen fra Joe Biden i 85 minutter. Bakgrunnen ligger i tredje seksjon av det 25. grunnlovstillegget. Der står det at presidenten kan sende en uskikkethetserklæring til begge kamre i Kongressen og at visepresidenten da overtar presidentfunksjonen inntil presidenten sender en ny erklæring hvor han «friskmelder» seg. På fredag, dagen før 79 årsdagen, gjennomgikk Biden en rutinemessig koloskopi og ble lagt i narkose. Harris’ historiske og kortvarige rolle som tidenes første kvinnelige president går inn i historiebøkene som en fotnote. Den understreker imidlertid visepresidents viktigste rolle: Harris er, som amerikanerne ofte beskriver det, «et hjerteslag unna presidentvervet».

Nyheten kom på slutten av en uke der amerikanske medier hadde skrevet mye om Kamala Harris. CNN ledet an med en lang sak med flere anonyme kilder som snakket om intern uro og stridigheter i Det hvite hus mellom Harris- og Biden-leiren. En fersk meningsmåling viste at hun var betydelig mer upopulær enn Biden, og kritikere stilte spørsmål ved hva hun egentlig har bidratt med i sitt første år i rollen. Harris-støttespillere mener hun har fått umulige oppgaver og få muligheter til å vise seg frem. Harris-kritikere stilte spørsmål ved om hun i det hele tatt kan sikre demokratisk seier i 2024 om Biden ikke stiller til gjenvalg.

Frustrasjonen fra deler av Harris-leiren, om vi skal tro rapportene, er forståelige. Rollen som en til tider forbigått støttespiller har tidligere blitt beskrevet på en rekke minneverdige måter av tidligere visepresidenter. Visepresident John Nance Garner (1933-41) mente embetet ikke engang var verdt «en varm bøtte med urin.» USAs første visepresident John Adams beskrev rollen som «å være ingenting, men potensielt alt.» John F. Kennedys visepresident Lyndon B. Johnson fikk erfare nettopp det ved Kennedys død, men en rådgiver beskrev tiden som visepresident som en fortvilet tid der Johnson la kraftig på seg og drakk masse.

Men det som for mange tidligere visepresidenter har vært å anse som en flerårig vandring i skyggenes dal har endret seg med tiden. Den moderne visepresidentrollen har siden Walter Mondale blitt formet av mektige menn med solid Washington-erfaring. Men hva skjer når en visepresident som har betydelig mindre innenriks- og utenrikspolitisk erfaring enn sin egen president trer inn i rollen? Bidens solide og mangeårige erfaring var avgjørende da han ble valgt av Obama. Etter åtte år som visepresident kjenner Biden visepresidentrollen ut og inn. Når en i tillegg legger til at Biden har 36 års erfaring fra Senatet, der Harris (som Obama) kun satt i fire år, så sier det litt om styrkeforholdet dem imellom. Er det med på å underbygge rapportene om gnisninger, eller er det hele bare hauset opp av klikkdrevne amerikanske medier som ønsker seg palassintriger?

Det som uansett er sikkert er at Harris’ andre grunnlovsfestede rolle som visepresident har vært helt avgjørende i år. Som president av Senatet kan hun avlegge stemme ved stemmelikhet, og med 50 demokratiske og republikanske stemmer er hun ofte tungen på vektskålen. Roger Sherman, en av de amerikanske grunnlovsfedrene, sa i sin tid at «hvis ikke visepresidenten var president av Senatet, så ville han (sic) vært arbeidsledig.» Mens det sistnevnte vitner om en utdatert versjon av embetet, så peker det førstnevnte på en rolle Harris med hell kan bygge på i en fremtidig presidentkampanje. Hun er en viktig del av administrasjonen, og hun gjør det hun kan for å virkeliggjøre Biden og demokratenes agenda.

Snakket om Biden eller Harris som demokratenes presidentkandidat kommer til å tilta i styrke i årene som kommer. Så sent som på torsdag i forrige uke hevdet Harris overfor ABC News at 2024-valgkampen ikke engang har blitt diskutert med Biden. Spørsmålet gjaldt om hvorvidt president Biden stiller til gjenvalg eller ikke. To dager senere, på presidentens tidligere nevnte bursdag, skrev Washington Post at Biden og «medlemmer av hans innerste sirkel har forsikret støttespillere om at han planlegger å stille til gjenvalg i 2024.»

Det understreker Harris’ vanskelige balansegang. Hun må støtte Biden-administrasjonens politikk og Bidens politiske ambisjoner. Harris må samtidig gjøre det helt grunnleggende arbeidet for å posisjonere seg selv på best mulig måte. Gjør hun for lite, kritiseres hun for å være sidestilt og lite konkurransedyktig overfor potensielle demokratiske utfordrere. Gjør hun for mye, kritiseres hun for å undergrave sin egen president for å fremme seg selv. Situasjonen er ikke helt ulik den flere potensielle republikanske presidentkandidater befinner seg i overfor Donald Trump. Skaper man for mange 2024-spekulasjoner om seg selv, som Florida-guvernør Ron DeSantis (tidligere omtalt i Internasjonalen 30. august), får de høre det fra Trump. «Hvis jeg møter ham, så kommer jeg til å vinne mot ham som mot alle andre», sa Trump om DeSantis i starten av oktober.

Tidligere Pennsylvania-guvernør Ed Rendell deltok på det tidligere nevnte arrangementet med Biden-støttespillere der de ble forsikret om Bidens 2024-planer. «Han kommer ikke til å stille hvis han ikke føler at han kan gjøre jobben», sa Rendell i helgen. Det bidrar ikke akkurat til å stilne debatten om hvorvidt Biden kommer til å stille eller ikke. Selv om legen i slutten av 2023 skulle omtale Biden som en «sunn, energisk 81-år gammel mann.»

Foto: Adam Schultz, Det hvite hus.