«Mayor Pete» er en vellaget og emosjonell dokumentar som gir et bredere inntrykk av en valgkamp mange av kjenner godt fra før, men filmen hadde hatt godt av enda mer bredde – og dybde.

Dokumentaren kan streames hos Amazon Prime.
Av Vårin Alme og Sigrid Rege Gårdsvoll

«Er det noe du vil jeg skal passe på å spørre ham om?» Spørsmålet som innleder «Mayor Pete» kommer fra dokumentarskaper Jesse Moss og er rettet til Pete Buttigiegs ektemann Chasten.

Det slår an tonen for dokumentaren; ett av hovedinntrykkene man sitter igjen med handler om nettopp forholdet mellom Pete og Chasten. Det kommer vi tilbake til.

«Mayor Pete» dekker Pete Buttigiegs usannsynlige reise fra borgermestervervet i South Bend til hans nåværende rolle som samferdselsminister, og gir oss et eksklusivt blikk bak kulissene på presidentkampanjen hans i 2019 og 2020. Men den skal også si mange store ting om utvalgte temaer. Den lykkes greit med begge deler – delvis.

Backstage og på Iowa State Fair

Målet ser ut til å være å tilby et levende bilde av «Pete for America», og dokumentaren henter tydelig inspirasjon fra den tradisjonelle valgkampdokumentarsjangeren. Mesteparten av tiden følger vi hendelsesforløpet i valgkampen fra en annen side enn tidligere. Dette er i noen grad fascinerende stoff, særlig er det givende å se stemningen backstage under noen av Buttigiegs store media-øyeblikk, for eksempel utspørringen på CNN som ga ham sitt gjennombrudd i de nasjonale mediene. Vi møter, stort sett i forbifarten, de sentrale delene av valgkampstaben. Et møte med daværende kandidat Joe Biden på Iowa State Fair er også (selvfølgelig) inkludert. (Og hvis du ser riktig godt etter rundt 51 minutter kan du få et ørlite glimt av AmPols egne Are Tågvold Flaten og Henrik Østensen Heldahl i hvert sitt hjørne av skjermen. Du hører mer om møtet med Buttigieg her.)

Mens vi får flere slike innblikk som drar oss med, er dokumentaren samtidig litt ufokusert. En seer som ikke har fulgt både Pete og valgkampen tett vil ha vanskeligheter med å følge hendelsesforløpet og egentlig forstå bakgrunnen til de ulike personene vi blir presentert for her. Kanskje er det særlig Buttigiegs ideologi og rasjonale for kampanjen som mangler – noe som er litt pussig, i og med at nettopp dette var mye av grunnen til hans appell. Vi får heller ikke vite mye om planleggingen av valgkampstrategien hans. Indirekte får vi bekreftet at planen var å vinne stort i Iowa. Men innblikk i hvordan og hvorfor dette kom til fra hovedpersonene selv, får vi ikke.

Få intervjuobjekter

En ting som særlig savnes er flere intervjuer. Vi får en-til-en-møter med Pete og Chasten, men ikke med Lis Smith, den politiske rådgiveren som trolig var avgjørende for Petes suksess, og heller ikke med andre det ville ha vært interessant å høre fra. Dem får vi se og høre som flue på veggen – noe som riktignok er fornøyelig. Særlig er nevnte Smith en fascinerende figur å følge. Interessant nok er det valgkampsjef Mike Schmuhl, som i kraft av fullstendig manglende tilstedeværelse i sosiale medier var blant de mest anonyme i staben, vi hører mest fra i intervjuform. Det er nemlig nettopp fordi så mange i Petes valgkampstab var aktive i sosiale medier at det føles så rart å se dem redusert til tause bakgrunnsfigurer i filmen.

Mangelen på andre stemmer enn Buttigieg-paret og Schmuhl er symptomer på dokumentarens kanskje største svakhet, nemlig i hvor liten grad den oppsøker og viser frem friksjon, ut over den man på forhånd forventet å finne. Buttigiegs valgkampapparat basert i South Bend, Indiana hadde i perioder betydelige interne problemer, og Pete gjorde flere feilsteg gjennom valgkampen som skapte medieoppstyr; ingen av disse omtales.

Chastens rolle

Dokumentarmakerne har gått inn for å vise forholdet mellom Pete og Chasten. En av tingene man sitter igjen med etter å ha sett filmen, er også at skildringen av forholdet er dokumentaren verdt i seg selv. Filmen viser hvor likeverdig dette er, også i kampanjen. Chasten spilte i denne valgkampen en større rolle enn ektefeller tradisjonelt – som en som tilsynelatende ofte var den «siste i rommet». Slik han presenteres her har han også et urokkelig fokus på det som er viktig. For Chasten er dette å være tro mot seg selv – og å jobbe for å gjøre livet lettere for alle som får føle på vanskelighetene knyttet til å ha LHBTQ-identitet. Spørsmålet han ber Moss stille Pete i filmens første scene handler også om dette.

Dette er et tema også dokumentaren stadig vender tilbake til. Både i intervjuer med de to, og i klipp fra valgkampen, er det å leve som åpent homofil i dagens Amerika – og veien dit – en rød tråd. Her er det få som er like åpne og ærlige som Buttigieg-paret, noe de også er blitt kjent for under og etter valgkampen.

Senere i dokumentaren er det ved flere anledninger Chasten som stiller Moss’ spørsmål til Pete. Dette er et særdeles godt grep – man ser tydelig hvor mye lenger inn ektemannen når til den egentlig ekstremt private Pete enn dokumentarskaperen gjør. Det er imidlertid tydelig også i disse seansene at Pete kanskje ikke er det letteste intervjuobjektet når temaet er hans eget indre liv. Opplevelsen av at man ikke når helt inn er påtrengende.

Ikke siste kapittel

Slutten av Petes valgkamp skildres i all sin vemodighet. I en av filmens siste scener overhører vi Joe Biden i andre enden av telefonen si «alt du trenger er mer eksponering.» Under ett år senere blir han presentert som Bidens samferdselsminister, og det er også her filmen slutter.

Utover dette gir dokumentaren et unikt øyeblikksbilde av en unik valgkamp, som tar oss bak overskrifter og medieopptredener. Men den er kanskje særlig givende for dem som allerede kjenner og liker Pete Buttigieg.