Mer

    De som holder illusjonen i live

    Donald Trump driver valgkamp igjen. Profilerte republikanere har fingeren på pulsen på velgerne og ser at det er i deres interesse å igjen stille seg bak ham.

    Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 11. oktober 2021.

    «Trump vant!» lød det taktfast fra det Trump-frelste publikummet i Des Moines, Iowa lørdag kveld. Tidligere president Donald Trump er ute på det som minner om en ny valgkampturné, drøyt ni måneder etter stormingen av Kongressen og den andre mislykkede riksrettssaken mot ham.

    Oppskriften for de fleste folkevalgte republikanerne etter 6. januar var å markere avstand til Trump, mens man så fremover mot en tid i opposisjon med Joe Biden i Det hvite hus. En av de mange kritiske røstene da var Iowa-senator Chuck Grassley, republikanernes lengstsittende senator. Han ble valgt inn i 1980, samme år som president Ronald Reagan brukte slagordet «Let’s Make America Great Again».

    Ifølge januar-utgaven av Grassley måtte Trump «ta ansvar for» å ha utvist «dårlig lederskap i sine ord og handlinger.» «Akkurat nå er det veldig små muligheter for at han kan lede Det republikanske partiet [igjen]», sa Grassley.

    Oktober-utgaven av Grassley har imidlertid bestemt seg for å stille til gjenvalg for sin 8. seksårsperiode i 2022. 88-åringen, som årlig besøker samtlige av Iowas 99 fylker, har fingeren på pulsen til delstatens republikanere. Ifølge en fersk måling fra avisen The Des Moines Register har 91 prosent av de republikanske respondentene på målingen et fordelaktig syn på Trump, ti prosentpoeng høyere enn Grassley selv.

    Dermed er det også i Grassleys interesse å støtte Trump, som i samme måling kan vise til sine beste Iowa-tall noensinne. 53 prosent av alle de spurte i målingen vender tommelen opp for Trump, opp åtte prosentpoeng fra forrige måling i mars.

    Vinden har snudd, men Trump snakker fortsatt om at 2020-valget ble «stjålet», om utbredt valgfusk og om at han egentlig vant. Grassley, som på tross av nye versjoner av disse uttalelsene solte seg i Trumps glans sammen med flere av Iowas mest prominente republikanske politikere, ble belønnet med en viktig støtteerklæring fra Trump lørdag kveld.

    Mens støtteropene fra publikum om Trumps «seier» i beste fall kan beskrives som ønsketenkning, og i verste fall feberfantasier, ser det ut til at stadig flere folkevalgte velger å ikke rokke ved fantasien, for å holde seg i Trumps favør. I tillegg til nevnte Grassley er kongressmannen Steve Scalise, nummer to i det republikanske lederskapet i Representantenes hus, et ferskt eksempel på dette.

    I et intervju på Fox News sist søndag nektet han ved tre anledninger å si at valget ikke ble stjålet fra Trump. Scalise snakket i stedet om delstater som ikke fulgte sine egne valglover. Det bidrar til å underbygge Trumps argumentasjon om hvorfor han bør «ta Amerika tilbake igjen» i 2024.

    En håndsrekning til demokratene

    Problemet for republikanske valgkampstrateger, og republikanere som håper å bli en del av flertallet i Kongressen fra 2023, er at Trump truer med å undergrave deres foretrukne og mer tradisjonelle opposisjonsbudskap mot Biden og demokratene. De håper å gjøre president Biden til hovedpersonen i neste års mellomvalg, med fokus på hvor mye bedre ting kunne vært om de bare sikret seg flertallet i Kongressens to kamre. Og Trump? Lørdag beskrev han «valgfusket i presidentvalget i 2020» som den desidert største og viktigste valgkampsaken.

    Det vil kunne passe demokratene bra, som i neste års mellomvalgkamp til Senatet og Huset vil være sårbare dersom republikanerne lykkes i effektive angrep på Biden, som i tur vil kunne felle sårbare demokrater. En nasjonalisert valgkamp der presidentens parti taper seter i Kongressen er nærmest som et forhåndsskrevet plott å regne når det kommer til mellomvalg. Dermed bør Bidens fallende popularitet bekymre demokrater også utenfor Biden-administrasjonen. De må samtidig håpe at Biden og demokratene kommer til enighet om samferdsels- og reformpakkene de har diskutert de siste månedene, og at disse viser seg populære.

    Dragkampen står mellom moderate og progressive demokrater, der førstnevnte gruppe ikke vil dras for langt til venstre. Det er en kjent balansegang også for Biden, som både i valgkampen og i tiden siden har gjort et poeng av viktigheten av samarbeid på tvers av partilinjene. Og når ikke det er mulig, på viktigheten av å kjempe for en politikk som er populær blant et bredt segment av velgerne. Appellen også blant uavhengig velgere var en av nøkkelfaktorene i Bidens seier over Trump i 2020, da Biden vant uavhengige velgere med 13 prosentpoeng. Hillary Clinton tapte samme velgergruppe med fire prosentpoeng til Trump i 2016.

    De ferskeste meningsmålingene, der i gjennomsnitt 49 prosent vender tommelen ned for Bidens prestasjon som president (mens 44,7 prosent er positive), viser at nedgangen i støtte særlig skyldes et fall i støtten fra uavhengige velgere. Trenden må snus om demokratene skal ha en sjanse til å beholde flertallet etter mellomvalget. Vel så viktig for Biden og demokratene i Kongressen, gitt de historiske og evinnelige valgdønningene de står overfor, er imidlertid å benytte muligheten til å vedta sin politikk mens de fortsatt har flertallet og før fokuset på mellomvalget gjør det enda vanskeligere.

    Hva med Iowa?

    Parallelt med disse vurderingene og interne politiske dragkampene legges planene for valgkalenderen til presidentvalget i 2024. Iowa har vært første delstat ut i nominasjonskampen for både demokratene og republikanerne helt siden 1972. Mens republikanerne står fast ved at Iowa skal beholde sin prominente startplass, er det mange demokrater som jobber aktivt for at demokratens nominasjonskamp skal starte et annet sted.

    Hovedargumentet er at delstatens demografi verken er representativ nasjonalt eller for kjernegruppene innad i Det demokratiske partiet. Kort oppsummert er Iowa for hvitt og for gammelt. Det gammeldagse og kompliserte valgsystemet, bestående av et såkalt caucusvalg med tidkrevende lokale nominasjonsmøter som kan bidra til å ekskludere mange fra å delta, er et annet sentralt argument.

    Det ble underbygget av den kaotiske gjennomføringen av 2020-valget, med sterkt forsinkede resultater. Biden er ingen fan av Iowas rolle, og det samme gjelder store deler av det demokratiske partilederskapet. Men de forespeilede alternativene er også problematiske. Samles for eksempel flere delstater på samme dag blir det lettere for kjente, rike og prominente kandidater å vinne fram. Iowas hovedappell er velgernes nærhet til kandidatene, og muligheten mindre kjente underdogs har til å slå seg opp og fram. Barack Obama ville nok ikke vunnet nominasjonen i 2008 uten starten i Iowa, og en rokering vil kunne bringe med seg uante konsekvenser.

    Trump gikk for sin del på sitt første valgnederlag i Iowa i 2016. Han anerkjente ikke Ted Cruz som vinner, men anklaget ham for valgfusk. «Han stjal valget,» tvitret Trump.

    Foto: Shealah Craighead, Det hvite hus.
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også