For første gang er det flere amerikanere som er misfornøyde med Biden enn de som er fornøyde. Republikanerne har allerede siktet seg ut Trumps mulige arvtager i presidentvalget i 2024.
Først publisert i Dagsavisens «Internasjonalen»-spalte 30. august 2021.
Fokuset på hvordan Joe Biden ville håndtere koronapandemien på en annen måte enn Donald Trump, ble etter hvert en av de røde trådene i Bidens tredje forsøk på å nå Det hvite hus. Presidentens manglende maskebruk og gjentakende tendens til å nedtone alvorligheten av covid-19 ble også en av faktorene som til slutt bidro til Bidens valgseier. Mens den da 77-år gamle Biden ble tvunget til å drive valgkamp på Zoom fra kjelleren, forspilte presidenten muligheten til å tre fram som en forsøksvis samlende figur i kampen mot viruset. Det daglige fokuset på Trump styrket Biden, som ved et lykketreff hadde stått igjen som den samlende kandidaten i Demokratenes nominasjonskamp.
Historien om hvordan Biden vant skildres godt i Edward-Isaac Doveres bok «Battle for the Soul: Inside the Democrats’ Campaigns to Defeat Trump». Den skildres noe mindre godt i Jonathan Allen og Amie Parnes’ «Lucky: How Joe Biden Barely Won the Presidency» – selv om tittelen på sistnevnte er mer treffende. Begge understreker hvor raskt ting kan snu i en valgkamp.
Krisene
Endringen i omtalen av koronapandemien må også anses som en snuoperasjon etter at Biden tok over. Trump hadde riktignok lagt til rette for programmet som resulterte i en rekordrask utvikling av vaksiner, noe som bidro til at Biden etter hvert fikk gode skussmål for sitt vaksinasjonsprogram. I vår så det såpass lyst ut at Biden kunngjorde et mål om at minst 70 prosent av voksne amerikanere skulle ha fått sin første vaksinedose innen den amerikanske uavhengighetsdagen 4. juli.
Slik gikk det ikke. Delta-variantens inntog, tiltakstrøtthet og vaksineskepsis er noen av faktorene som har resultert i at målingene har snudd. 4. juli vendte gjennomsnittlig 62,1 prosent tommelen opp for Bidens håndtering av koronaviruset. I forrige uke hadde tallet falt til 53,4 prosent. I samme periode falt tilfredsheten med Bidens jobb som president med fire prosentpoeng, fra 51,4 til 47,4.
Ved utgangen av august er andelen som er misfornøyd med Bidens jobb som president for første gang høyere enn andelen som er fornøyd.
Fallet på meningsmålingene sammenfaller med Bidens håndtering av Afghanistan, en krise som overskygger det meste om dagen. Afghanistan er ikke engang nevnt i registrene til de to omtalte bøkene, og krisen nevnes her som et eksempel på hvor fort ting kan snu og vende opp ned på en presidents agenda.
Det de tragiske bildene og historiene fra Afghanistan imidlertid har overbevist Bidens motstandere om, er hvordan de kan omtale ham i neste års mellomvalg til Kongressen og i opptakten til presidentvalget i 2024. Som en gammel, svak leder som har mistet kontroll over en rekke ulike kriser, fra grensen mot Mexico i sør til situasjonen i Afghanistan. Som en president som ikke er ved sine fulle fem. Eller som et medlem av min utvidede amerikanske familie i Midtvesten omtalte Biden på Facebook i forrige uke: «Det er ikke hans feil at han er en idiot.»
Florida-guvernør Ron DeSantis (42) er en av dem som lenge har posisjonert seg som en arvtaker til Trump, både i stil og tone og med åpenbare hint om presidentvalget i 2024. DeSantis har vært en høylytt og taktfast kritiker av president Biden med nærmest daglige medieopptredener på Fox News og One America News Network, to viktige arenaer for alle med ambisjoner om å dominere den republikanske mediesfæren.
DeSantis har i tillegg motsatt seg en rekke koronarelaterte retningslinjer fra Biden-administrasjonen, blant annet når det gjelder vaksinasjon, koronapass og muligheten for lokale påbud om bruk av munnbind i skolen. I starten av august ba derfor Biden DeSantis og andre republikanske guvernører om ikke å stå i veien for regjeringens covid-19 tiltak. Da Biden deretter ble spurt om en kommentar etter nye kritiske ord fra Florida-guvernøren, svarte Biden kort og lattermildt: «Governor who?»
En ny Trump, eller Trump igjen?
I likhet med Trump, ble også Ron DeSantis’ utsikter latterliggjort da han først stilte som kandidat. Det var ikke få som himlet med øynene etter å ha sett en TV-reklame fra guvernørkampanjen hans i Florida i 2018. Bakgrunnen var at Trump hadde støttet DeSantis fremfor mer erfarne republikanere, og kritiske røster avskrev DeSantis som lite mer enn en dårlig Trump-kopi. DeSantis valgte det han senere omtalte som selvironi for å fremheve støtteerklæringen.
«Ron elsker å leke med barna», sier kona Casey DeSantis i den nevnte TV-reklamen. Mens datteren Madison stabler små papplignende mursteiner oppå hverandre i stuen, sier faren, med entusiasme i stemmen: «Build the wall!». Det skulle ikke mer til for å få det til å koke for mange motstandere av Trumps ønskede mur på Mexico-grensen. Kona Casey får ordet igjen, i det vi ser DeSantis som peker på en Trump-plakat fra 2016-kampanjen. «Han lærer Madison å snakke,» forklarer hun. «Make – America – Great – Again!» sier DeSantis, mens datteren følger nøye med. «Folk sier at alt handler om Trump for Ron», sier Casey DeSantis avslutningsvis, «men han er så mye mer.»
DeSantis-motstandere så ikke så mye annet da, og de ser ikke så mye mer tre år senere. Men han har definitivt truffet en nerve. Florida-guvernøren leder nå meningsmålingene blant republikanernes potensielle 2024-kandidater – så lenge tidligere president Trump ikke inkluderes i målingene. DeSantis fremstår dermed som den som best har posisjonert seg i det lille vakuumet som har oppstått ved den tidligere presidentens side: Som Trumps mulige arvtaker, i tilfelle Trump ikke prøver seg på å gjenta tidligere president Grover Clevelands bedrift fra 1892 ved å stille igjen og vinne etter å ha tapt gjenvalg.
DeSantis har samtidig posisjonert seg som Bidens mest uttalte kritiker, og han har gjort det med relativ avstand til Washington, D.C. Det kan bli nyttig i 2024, men først må han sikre gjenvalg i Florida neste år. Der har kritikken mot hans egen koronahåndtering økt, og det som fram til å nå har blitt omtalt som en styrke, kan bli en svakhet.
Og hva med Biden, som er inne i sin desidert verste periode som president? Det kan se mørkt ut nå, men Biden fikk tidligere i år igjennom en krisepakke med store endringer som var populære for mange. De siste ukene har i tillegg deler av den splittede Kongressen sammen tatt et stort og etterlengtet steg i retning av en omfattende infrastrukturpakke, også det et sentralt punkt fra Bidens 2020-kampanje. Dersom de siste ukenes positive utvikling på vaksinefronten fortsetter, vil også koronahåndteringen kunne bli et mer positivt punkt for Biden ved neste korsvei.
Men det er tre år til innspurten av neste presidentvalg. Det er tre evigheter i amerikansk politikk. Og innen den tid har Biden fylt 81.
