Mer

    Tallenes tale om den andre riksrettssaken mot Trump

    Tallenes tale om hvorfor utfallet i den andre riksrettssaken mot Donald Trump ble tatt for gitt på forhånd.

    Oppdatert 16.2.

    Daværende president Donald Trump ble historisk da Representantenes hus stemte for å stille ham for riksrett for andre gang den 13. januar. Bakgrunnen for saken var stormingen av Kongressen den 6. januar, og Trumps egne uttalelser og handlinger på og før den skjebnesvangre dagen. I Representantenes hus, der demokratene så vidt beholdt flertallet etter valget i november, trengs det kun simpelt flertall for å sende en riksrettssak videre til Senatet. Stemmegivningen endte 232-197, 15 stemmer mer enn de 217 som krevdes.

    10

    10 republikanere i Representantenes hus stemte sammen med samtlige av de 222 demokratene. Det var første gang så mange av en presidents egne partifeller stemte for riksrett. Første gang Trump ble stilt for riksrett stemte ingen republikanere i Huset for, mens to demokrater stemte sammen med republikanerne (en tredje demokrat stemte for 1 av 2 artikler).

    50

    Demokratene har 50 av de 100 setene i Senatet, inkludert de to uavhengige senatorene som stemmer med dem. (President Joe Bidens visepresident Kamala Harris gir demokratene flertallet samt vippestemmen i tilfeller der stemmegivningen ender 50-50).

    67

    Det kreves to-tredjedels flertall i Senatet for å felle en president i en riksrettssak: 67 stemmer.

    17

    Med demokratenes 50 stemmer i bunn trengs det dermed minst 17 republikanske stemmer i Senatet for å felle Trump.

    5

    Den 26. januar stemte imidlertid kun 5 republikanske senatorer sammen med 50 demokrater for at riksrettssaken mot tidligere president Trump ikke er grunnlovsstridig. De fem senatorene: Mitt Romney (R-Utah), Ben Sasse (R-Nebraska), Susan Collins (R-Maine), Lisa Murkowski (R-Alaska) og Pat Toomey (R-Pennsylvania). Nevnte Romney var den eneste republikanske senatoren som stemte for riksrett i den første riksrettssaken mot Trump.

    45 republikanske senatorer, inkludert Kentuckys Rand Paul som fremmet saken, stemte med andre ord for at riksrettssaken som nå er igangsatt er grunnlovsstridig. Det er en sterk indikasjon om hvor dette bærer.

    Oppdatering etter dag en av riksrettssaken, 9. februar: I tillegg til de fem nevnte senatorene stemte også Bill Cassidy (R-Louisiana) for at det er i tråd med grunnloven å gjennomføre en riksrettssak mot en tidligere president. Stemmegivningen endte 56-44.

    11

    Med antakelsen om at disse fem seks stemmer slik den foreløpige stemmegivning tilsier, mangler demokratene dermed minst 12 11 republikanske stemmer. Gitt at samtlige av deres egne stemmer for å felle Trump.

    2024

    Et knippe republikanere kommer til å bruke riksrettssaken for det den er verdt for å posisjonere seg for mulige presidentkandidatur i 2024. Hvem får best skussmål fra Trump i etterkant? Og hvem satser på at partiet er et helt annet sted om tre år (da resultatene fra de første nominasjonsvalgene allerede er klare)?

    57-43

    Det gikk til slutt som tallene overfør pekte i retning av: Donald Trump ble ikke funnet skyldig av et tilstrekkelig flertall i Senatet under avstemningen 13. februar. Trump går uansett inn i historiebøkene sammen med disse 7 republikanerne, som omtalte sitt eget partis mest populære skikkelse som «Guilty»:

    • Richard Burr (R-North Carolina) – den store overraskelsen, ettersom Burr var blant dem som stemte for at riksrettssaken mot den tidligere presidenten var grunnlovsstridig. Stiller ikke til gjenvalg i 2022.
    • Bill Cassidy (R-Louisiana). Gjenvalgt i 2020. Oppe til gjenvalg i 2026.
    • Susan Collins (R-Maine). Gjenvalgt i 2020. Oppe til gjenvalg i 2026.
    • Lisa Murkowski (R-Alaska). Stiller til gjenvalg i 2022.
    • Mitt Romney (R-Utah). Stiller til gjenvalg i 2024.
    • Ben Sasse (R-Nebraska). Gjenvalgt i 2020. Oppe til gjenvalg i 2026.
    • Pat Toomey (R-Pennsylvania). Stiller ikke til gjenvalg i 2022.
    Foto: Stephen Melkisethian (CC BY-NC-ND 2.0)
    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også