Vår kunnskapsrike, hylende morsomme, lidenskapelig kontrære valganalytiker og gode venn, Jon Henrik Gilhuus, har gått bort så altfor altfor tidlig. Han ble bare 50 år.
Vi sender våre dypeste kondolanser til familien og til de som er så heldige å ha kjent Jon Henrik. For oss har han vært et levende politisk leksikon, en læremester, sparringpartner og venn. Jon Henrik var tilgjengelig til alle døgnets tider. Han ga nesten alltid uttrykk for at han ville gå og legge seg når ting skjedde etter midnatt, men klarte ikke å la være og bli sittende til han med sikkerhet så hvor det bar. Spesialvalgene i delstaten Georgia ble den siste valgvaken.
Han var et oppofrende og uselvisk arbeidsjern, med et unikt øye for detaljer som næret et harmløst og elskverdig hat mot faktafeil (eller med hans ord: idioti), forenklinger og ikke minst demokrater og republikanere uten politisk ryggrad. Hadde han lest dette hadde han vurdert en midlertidig blokkering på et utvalg sosiale medier og omtalt oss som sentimentale godhetsposører hele gjengen. Det minste tegn til fremtidsoptimisme og pågangsmot kunne i og for seg vært nok for vår kjære valganalytiker.
Jon Henrik ble født i 1971, og utdannet seg som allmennlærer med grunnfag i engelsk og samfunnsfag. Etter 9/11 tok han initiativet til dannelsen av Monticello Society, der han i mange år var president. Han hadde en “sterk fascinasjon for valg og valgsystemer i alminnelighet, og amerikansk politikk i særdeleshet,” slik han selv oppsummerte bakgrunnen sin ved oppstarten av valgdekningen her på nettsiden.
I de drøyt åtte årene Jon Henrik Gilhuus skrev for oss her på AmerikanskPolitikk.no publiserte han nesten 1000 artikler, og bidro til mer enn det dobbelte. Bakgrunnssaker, valgdagsguider og utallige profiler av politiske kandidater, fra senatorer til de mest obskure verv på delstatsnivå. Vi var aldri langt unna en egen kategori for hundefanger. I kalenderen vår har Jon Henrik notert at det den 16. februar er duket for første runde av skoleinspektørvalget i Wisconsin. Han ville garantert gravd frem noen kuriosa om Troy Gunderson eller Shandowlyon Hendricks-Williams. “Vervet er formelt partiløst,” ville han skrevet, og lenket til en tidligere sak fra 2017.
Jon Henrik var lidenskapelig opptatt av USA og Det republikanske partiet, som utsatte ham for skuffelse på skuffelse, ikke minst gjennom Trump-årene. Det toppet seg da flere republikanske kongressmedlemmer stemte imot å godkjenne valgresultatet i flere delstater, og den påfølgende stormingen av Kongressen.
Ved siden av et gapende hull i vår daglige samtale om amerikansk politikk, et tomrom der det pleide å være en trygg bauta av kunnskap og informasjon til hjelp for alle oss som trengte det kjapt (og gjerne live), og et dypt savn etter hans sylskarpe og treffende kritikk, vil det være særlig vemodig aldri igjen å våkne opp til oppdateringer om obskure valg av obskure politikere Gilhuus hadde fulgt med på i løpet av natten. Gjerne med noen obskøne bemerkninger på kjøpet.
Det – og alt det andre – savner vi allerede.
Han var noe helt utenom det vanlige. En legende. En gledesspreder. Og fullstendig nådeløs. Med en svært lav terskel for å idiotforklare folk. Som fagperson på amerikansk politikk, er det ingen over, ingen ved siden. Han hadde en helt vanvittig breddekunnskap, og en misunnelsesverdig formidlingsevne.
Vi avslutter med Jon Henriks melding til oss før siste avreise til sitt elskede Sør-Afrika i midten av desember: “Hvis dere kan holde statskupp, skandaler, fan-girling, baksnakking av diverse b- og c-kjendiser og desperate rop om hjelp til dette og hint, til et absolutt minimum i denne perioden så vil dere få en plass i evig stråleglans, Inshallah.”
Hvil i fred, Jon Henrik.
Are Tågvold Flaten
Vårin Alme
Henrik Østensen Heldahl
Sigrid Rege Gårdsvoll
Helene Megaard
