I TV-serier som «24» og «West Wing» har norske seere blitt introdusert for det 25. grunnlovstillegget. Hva innebærer det egentlig?

La oss ta en titt på lovteksten og se på hva som faktisk kreves i denne situasjonen for at tillegget skal komme til anvendelse og at presidenten blir erstattet med visepresidenten.

Hva det 25. grunnlovstillegget sier

Det 25. grunnlovstillegget ble sendt til delstatene i 1965 og ratifisert i 1967. Det består av fire nummererte seksjoner.

Første seksjon slår fast at dersom presidenten dør eller går av, rykker visepresidenten opp, mens den andre seksjonen sier at den nyopprykkede presidenten må nominere en ny visepresident, som skal godkjennes av begge kamre i Kongressen.

Disse to seksjonene ble anvendt da Richard Nixon gikk av i 1974 og visepresident Gerald Ford ble president. Han utpekte Nelson Rockefeller til sin nye visepresident. Ford sto aldri på noen stemmeseddel, men var tidligere blitt utnevnt til visepresident da den valgte visepresidenten, Spiro Agnew gikk av på grunn av skattefusk (som han senere ble frikjent for).

Tredje seksjon sier at presidenten selv kan sende en uskikkethetserklæring til begge kamre i Kongressen og at visepresidenten da overtar presidentfunksjonen inntil presidenten sender en ny erklæring hvor han «friskmelder» seg.

Denne seksjonen har blitt brukt fire ganger (per januar 2026); en gang under Ronald Reagan, to ganger under George W. Bush og en gang under Joe Biden. Alle fire ganger var det kortvarige episoder hvor presidenten ble bedøvet i noen timer, enten for å fjerne en lesjon, eller på grunn av en kolonoskopi.

Den varianten ble brukt i TV-serien West Wing, da Jed Bartlets datter Zoe blir kidnappet og presidenten ikke vil la seg utpresse. En ekstra tvist er det at USA i denne serien står uten visepresident, slik at den republikanske Speakeren blir fungerende president.

Seksjon 4

Den fjerde seksjonen er den vi skal se nærmere på her. Til tross for opptil flere anvendelser i TV-serien «24», har denne seksjonen aldri blitt brukt før i virkelighetens verden.

Teksten lyder (min oversettelse):

Når en visepresident og et flertall av enten de førende embeter i de utøvende departementene, eller av andre organer som Kongressen ved lov bestemmer, oversender til Senatets president pro tempore og Speakeren i Representantenes hus sin skriftlige erklæring om at presidenten er uskikket til å utøve embetets plikter og fullmakter, skal visepresidenten umiddelbart overta embetes plikter og fullmakter, som fungerende president.

Deretter, når presidenten oversender til Senatets president pro tempore og Speakeren i Representantenes hus en skriftlig erklæring om at ingen slik uskikkethet eksisterer, skal han overta embetets plikter og fullmakter, med mindre visepresidenten og et flertall av enten de førende embeter i de utøvende departementene, eller av andre organer som Kongressen ved lov bestemmer, innen fire dager oversender til Senatets president pro tempore og Speakeren i Representantenes hus sin skriftlige erklæring om at han ikke er skikket. Deretter skal Kongressen avgjøre saken, og samles innen 48 timer for dette formål dersom de ikke alt er samlet. Dersom Kongressen, innen 21 dager etter å ha tatt imot sistnevnte erklæring, eller, dersom Kongressen ikke alt er samlet, innen 21 dager etter at Kongressen er påkrevet å samles, avgjør med 2/3 flertall i begge kamre at presidenten ikke er skikket til å utøve embetets plikter og fullmakter, skal visepresidenten fortsette å utøve de samme som fungerende president. Hvis ikke, skal presidenten gjenoppta embetets plikter og fullmakter.

Den manglende avsnitts- og tegnbruken er helt og fullt originaltekstens ansvar. Men den sier altså først at det er nødvendig med visepresidenten og et flertall av «de førende embeter i departementene» for å ta i bruk loven og overføre makten fra presidenten til visepresidenten.

Hva må til for å fjerne presidenten?

Det er i skrivende stund femten departementer; således trenger visepresidenten samarbeid fra 8 ministre for å sette presidenten ut av spill.

Dersom visepresidenten skulle få med seg 8 ministre på å undertegne en erklæring om at presidenten er uskikket, blir han president i det erklæringen mottas av Kongressen. Dersom presidenten motsetter seg dette og sender en skriftlig erklæring om at han ER skikket, har visepresidenten og de underskrevne statsråder fire dager på seg til å sende en ny erklæring. Det er her verdt å merke seg at visepresidenten overtar presidentens funksjoner i disse fire dagene.

Når ny erklæring er avsendt, har Kongressen 21 dager på seg til å agere før presidenten igjen blir president, i fravær av et 2/3 flertall i begge kamre.

Det 25. grunnlovstillegget gir ikke anledning til å anklage og dømme presidenten for noe han har gjort eller oppfordret til, ei heller kan han fradømmes retten til å stille til føderale valg igjen, slik tilfellet er med en riksrettssak.