Jon Ossoff (D) vs David Perdue (R) og Kelly Loeffler (R) vs Raphael Warnock (D). To drar til DC, to blir hjemme; resultatet kan få stor betydning for USAs politiske retning de neste to årene. (Montasje: Ampol. Foto: Loeffler & Perdue: Kongressen. Ossoff: Anupam Chakravarty. Warnock: Hjemmesiden. Attribution-Share Alike 4.0 International)

Oppdatert 6.1: I morgentimene ser det ut til at demokratene tar begge senatssetene fra Georgia med knapp margin. Dermed er det 50-50 i Senatet og demokratene har flertallet med visepresident Harris’ stemme. Personlig note: Jeg har aldri vært så glad for å ha spådd feil i et valg. Trumps vås om valget har trolig kostet republikanerne flertallet og det er en passe avslutning på 2020-syklusen.

Tirsdag avholdes andre runde av senatsvalgene i Georgia. Flertallet i Senatet står på spill og dermed hvor langt til venstre Biden kan tillate seg å gå de neste to årene.

Valglokalene i Georgia stenger kl. ett natt til onsdag, norsk tid. Du kan følge opptellingen her (Ossoff-Perdue) og her (Warnock-Loffler). Du kan også sjekke ut vår podkast om valget fra 8. desember her.

Delstaten har den særhet at en kandidat må ta over 50 % av stemmene for å bli valgt. Derfor har det hendt at valget har gått videre til en ny runde i januar, men det er sjelden det har stått så mye på spill som nå; vinner demokratene begge, vil de få flertall i de kommende to år.

Det tilhører også sjeldenhetene at vi har TO senatsvalg på plakaten, både det ordinære til senatsklasse 2 og et suppleringsvalg til senatsklasse 3. Vi starter med det ordinære valget.

GEORGIAS ORDINÆRE SENATSVALG

David Perdue (R)

Forretningsmann David Perdue (f.1949) tok 53 % mot en tung demokrat i sitt første senatsvalg i 2014 og har markert seg som en offensiv senator, med sterke forsvar for Trump i både rimelige og urimelige tilfeller.

Lojaliteten gjør imidlertid at han har presidentens øre og Perdue har, til tross for at han er i sin første senatsperiode, fått en viktig posisjon som forhandler mellom Trump og de mer tradisjonelt konservative i Senatet.

Han har samlet inn 89,5 millioner og har igjen 16 millioner pr. 16. desember.

Jon Ossoff (D)

Demokratene hadde en spennende nominasjon med flere sterke kandidater, men seieren gikk til journalist og kongressrådgiver Jon Ossoff (f.1987), som kom svært nær ved å ta det 6. kongressdistriktet i et suppleringsvalg bare noen få måneder inn i Trumps presidentperiode.

Ossof har fortsatt ikke all verdens resumé og kan måtte slite med å overtale sentrumsvelgere; dog vil nok den progressive basen i stor grad støtte ham. Spørsmålet er om de er mange nok.

Han har samlet inn nesten 140 millioner og har igjen 17,5 million pr. 16. desember.

Situasjonen etter første runde er at Perdue tok 49,7 % av stemmene. Han vippet lenge rundt 50 %, men duppet altså under de siste dagene. Ossoff tok blanke 48 %. De resterende 2,3 % gikk til en libertarianer, og alt tyder på at det var Perdue som tapte på hans eksistens på stemmeseddelen.

Som jeg skrev foran første runde, oppfatter jeg Ossof som en lettvekter som var avhengig av Trumps upopularitet for å bli valgt. Det er også et åpent spørsmål om Joe Biden kunne vunnet her uten en historisk upopulær motstander; jeg tillater meg å tvile.

Til å være senatskandidat har Ossoff et syltynt personlig og politisk resumé og når han ikke klarte 50 % i første runde, er det lite som tyder på at han klarer det i andre runde. At han tok rundt hundre tusen færre stemmer enn Biden i november, tyder heller ikke på styrke.

I tillegg har det, som tidligere nevnt, vært et fall i demokratenes oppslutning i syv av de åtte siste valgene som har gått til andre runde i delstaten. Historisk er det særlig oppmøtet hos de sterkt demokratiske minoritetsvelgerne som har droppet, men i år har i hvert fall forhåndsstemmene strømmet inn.

Perdue var lenge klistret til Trump, og i takt med sistnevntes fall i popularitet også i sørstatene har han forsøkt å moderere seg, i hvert fall i retorikken. At det republikanske kjernebudskapet om lavere skatter og mindre stat fortsatt har appell i Georgia er helt klart, for han tok faktisk hårfint flere stemmer enn sjefen.

Demokratene har brukt mye tid på å kritisere ham for å ha tjent millioner under korona-krisen på salg og deretter kjøp av samme aksjer hos en medisinprodusent han har sittet i styret for. I utgangspunktet skal mesteparten av senatorens aksjer ha vært forvaltet av meglere, noe han også har forsvart seg med, men tidspunktene ser unektelig mistenkelige ut.

Både Senatets etikkomite og børstilsynet etterforsket saken og kom kjapt til at Perdue ikke hadde gjort noe galt. Det er dog et problem for ham at han ikke har satt aksjene sine i en såkalt «blind trust», slik de fleste andre velstående senatorer (bla. Loeffler) har gjort med sine aksjer; da skal det nemlig være vanntette skott mellom investorer og eiere.

Perdue har også måttet forsvare seg (vel, heller dukket unna) mot angrep på politisk upopulære standpunkter, som republikanernes nær fullstendige mangel på akseptable alternativer til Obamacare. I siste debatt ble det så ille for ham at han har nektet å debattere foran andre runde.

Jeg skrev også følgende i november: «Delstaten har nok fortsatt en viss reserve av rurale, lavt utdannede hvite som stemmer republikansk; spørsmålet er om den er større en bevegelsene i de øvrige segmentene i retning Biden. Ikke minst vil valgdeltagelsen blant svarte være interessant å se.»

I ettertid, i den grad vi kan tolke noe utfra exitmålinger og oversikt over hvem som har stemt, er konklusjonen fra amerikanske eksperter at ja, mange rurale hvite ble mobilisert. Den svarte valgdeltagelsen gikk trolig litt ned relativt sett, mens det som i stor grad vant valget for Biden, var at tilstrekkelig mange republikanere, særlig i forstedene, endret stemmegivning fra 2016.

I så måte er ikke denne delstaten så forskjellig fra mesteparten av det øvrige USA, selv om det finnes mange variasjoner og kontraindikasjoner i dette valgresultatet – det skulle bare mangle i et så stort land, med såpass mange politiske, etniske og religiøse variabler.

Trump har ikke gjort situasjonen enklere for sine to senatorer ved å så tvil om valgresultatet fra november; det har vært krefter som har villet oppfordre til boikott av 2. runde heller enn å prøve å vinne den. Det kan vise seg skjebnesvangert, dersom det blir jevnt på tirsdag.

Til sist ville det ikke vært slutten på 2020-syklusen om det ikke også var et par korona-relaterte nyheter i valgkampen. Trump har stått hardt på at Kongressen må vedta større sjekker til de arbeidsledige, og både Perdue og Loeffler har nå slengt seg på denne linjen.

Senator Perdue har imidlertid vært potensielt smitteutsatt for koronaviruset og har vært i karantene siden torsdag; en lite praktisk avslutning på valgkampen for republikanerens del.

Målingene, som forresten var betydelig mer korrekte i Georgia enn i de fleste andre vippestatene, gir Ossoff en liten ledelse. Jeg holder imidlertid fortsatt Perdue som svak favoritt. Ingen endring: Svakt republikansk.

GEORGIAS SUPPLERINGSVALG

Suppleringsvalget kommer som en følge av senator Johnny Isaksons avgang ved nyttår 2019, etter en langvarig kamp mot Parkinsons sykdom. Guvernør Brian Kemp (R) utnevnte forretningskvinnen Kelly Loeffler (f.1970) til å overta, i strid med presidentens ønske.

Siden dette er et suppleringsvalg for Isaksons to siste år, tilsa valgreglene at alle kandidatene stilte mot hverandre i november og dersom ingen tok over 50 %, skulle de to med flest stemmer gå videre til en ny runde i januar 2021.

Raphael Warnock (D)

Demokratenes foretrukne kandidat, pastor Raphael Warnock (f.1969) vant første runde. Han var en av tolv (!) unger i en fattig familie, men tok etterhvert doktorgrad i teologi og ble prest i Martin Luther Kings gamle prestegjeld i Atlanta.

Warnock har i lengre tid vært en kraftfull, men moderat stemme for de som vil ha en utbygging av velferdsstaten og et oppgjør med politivolden i landet.

Han har samlet inn over 125 millioner dollar og har igjen nær 23 millioner pr. 16. desember.

Kelly Loeffler (R)

Andreplassen gikk til sittende senator Kelly Loeffler (f.1970), en steinrik forretningskvinne som er gift med lederen for New York-børsen. Hun er deleier i et basketballag i Atlanta, noe som har skapt krangel i valgkampen. Loeffler har gått hardt ut mot Black Lives Matter, mens de fleste spillerne på laget er svarte og støtter den.

Loeffler gikk på den ene pr-smellen etter den andre i starten av sin senatskarriere; suspekte aksjesalg forut for koronakrisen, undersøkt av FBI og diverse uttalelser som bare bekreftet hennes status som en styrtrik kandidat helt uten grep om vanlige amerikaneres problemer.

Politisk klarte imidlertid Loeffler å klistre seg så tett som mulig til Trump og hun brukte enorme beløp fra egne lommer på massive tv-reklamer om hvor konservativ hun var.

Det gjorde at hun til sist beseiret Trumps foretrukne kandidat, kongressmannen Doug Collins, som umiddelbart satte en strek over all skiten han slang i valgkampen og ga Loeffler sin uforbeholdne støtte foran andre runde.

Hun har samlet inn over 92 millioner dollar og har igjen over 21 millioner pr. 16. desember. Tallene inkluderer 23 millioner i selvfinansiering.

Situasjonen etter første runde er at presten Warnock tok 32,9 %, mens sittende senator Loefler tok andreplassen med 25,9 %. Republikanerne tok til sammen 49,4 % og demokratene 48,4 %. Resten ble fordelt på fem grønne, libertarianske og uavhengige kandidater.

Warnock hadde foran første runde fordelen av at Loeffler rettet sine mange millioner i hovedsak mot utfordrer Collins. Nå har hun et samlet parti bak seg og kan rette skytset inn mot hans svakheter, og de er mange.

I en nasjon som fortsatt er pro-israelsk, har Warnock vært sympatisk innstilt til palestinerne og han har kalt Israel en apartheidstat. Videre har han uttalelser som vel kan ha blitt trukket ut av sin sammenheng, men det er aldri positivt for en kampanje at kandidaten din har uttalt at man ikke kan tjene det militære og Gud på samme tid.

Warnock ble arrestert i 2002 for å ha forsøkt å hindre politiet i å avhøre ansatte ved en kristen leir hvor det var blitt begått overgrep. Warnock selv hevder at han bare ville forsikre seg om at alle hadde advokat tilstede under avhør og saken ble droppet av påtalemakten. Loeffler har imidlertid benyttet saken hyppig i sine reklamer.

Hun har også gjort en reklame av en episode i mars 2020, da Warnock selv ringte politiet fordi hans daværende kone påstod at han hadde kjørt over foten hennes under en krangel. Politiet ankom og medisinsk personell undersøkte henne, men fant ingen tegn til skade på fruens fot og saken ble droppet. De ble for øvrig skilt i mai.

Loefflers folk har også hatt et festmåltid med gamle uttalelser fra diverse taler og prekener Warnock har holdt gjennom tidene (bla. hyllet han den beryktede Jeremiah Wright i 2008), og man kan undre seg om han hadde sluppet gjennom selv et demokratisk primærvalg, dersom dette valget hadde vært avholdt etter ordinære regler.

Warnock selv har i liten grad prøvd å svare på innholdet i anklagene og heller forsøkt å heve seg over, med å anklage republikanerne for å ta ting ut av sammenheng og å kjøre negative reklamer, slik de alltid har gjort.

Han har videre forsøkt å fremstille seg som en moderat problemløser og en person som bare vil gjøre livet bedre for «mannen i gata» i stedet for å slenge dritt. Særlig har han fokusert på at Loeffler (og republikanerne for øvrig) vil ta fra folk helseforsikringene deres midt i en pandemi. Her har begge republikanerne et forklaringsproblem, siden f.eks. Loefflers egen plan på dette punktet er høyst forvirrende.

Warnock har også latt Ossoff stå for de krasseste angrepene mot Loeffler, blant annet påstanden om at hun skal ha «drevet valgkamp med en klansmann». Sannheten er at Loeffler poserte sammen med et medlem av KKK; i likhet med de fleste andre på slike bilder hadde hun ingen anelse om vedkommendes bakgrunn.

Målingene har stort sett vist et lite forsprang for Warnock, men som i det andre valget, holder jeg en ørliten knapp på republikaneren. Ingen endring. Svakt republikansk.

Til slutt en liten note av personlig art: Pga. undertegnedes forverrede helsesituasjon over de siste årene, er det ikke lenger forsvarlig å fortsette med å legge ned hundrevis av arbeidstimer hvert år på et hobbyarbeid. Dette blir derfor min siste artikkel på ampol. Jeg ønsker nettstedet (og USA) all mulig lykke videre!