President-elect Joe Biden blir USAs 46. president, men han er snart 78 år gammel og det har vært spekulasjoner rundt hans helsetilstand. Hva er prosedyren dersom Biden av en eller annen grunn ikke er i stand til å tiltre som president?
Som alle andre kan Joe Biden rammes av alt fra sykdom til død. Den ene sønnen Beau døde av hjernekreft i 2015, og Biden hadde selv to hjerneblødninger og en blodpropp i 1988. Hans høye alder (og sykdomsbilde) gjør at mange lurer på hva som skjer, dersom noe inntreffer tidenes eldste nyvalgte president før innsettelsesseremonien den 20. januar 2021.
Det er selvsagt noe morbid over det å skulle spekulere over en politikers død, men verden er nå engang slik innrettet at de færreste av oss vet når vår tid er omme og dersom noe skulle skje kan konsekvensene av ikke å ha prosedyrer på plass, være katastrofale.
Det er ulike regler for hva som skjer, alt etter NÅR det skjer. Vi kan se på noen ulike scenarioer, der det første ikke lenger er aktuelt, men likevel interessant:
Hva skjer dersom en presidentkandidat faller fra før valget?
Når vi er ferdige med partienes landsmøter og nominasjonene er foretatt, er det vanskelig å få gjort noe med de konkrete stemmesedlene. De fleste stater trykker opp sine i løpet av august og sender ut til for eksempel militære som er stasjonert utenlands. Dette er for å overholde føderale regler om at disse skal motta sine stemmesedler minst 45 dager før valget.
Trolig vil partienes landsstyrer (henholdsvis DNC og RNC) velge å la visepresidentkandidaten rykke opp og kanskje plukke sin egen nye visepresidentkandidat i samråd med partiet. RNC har regler for å få landsmøtet med alle sine tusenvis av delegater til å tre sammen igjen, men her vil det komme an på når dødsfallet (dersom det er så ille) inntreffer.
Det kan også tenkes at partiene bryter ut i indre strid om hvem som skal bli den nye presidentkandidaten; kanskje er det kandidaten som fikk nest flest stemmer i nominasjonsvalgene som prøver å vinne sitt partis tillit til toppjobben.
Teknisk sett stemmer folk uansett ikke på presidentkandidater, men på kandidatenes valgmenn og det er disse som så må ta den faktiske avgjørelsen om hvem de skal støtte.
Den føderale Høyesteretten fastslo tidligere i år at valgmennene ikke har lov til å stemme på hvem de vil, uavhengig av hvem delstaten deres har stemt for og opprettholdt flere delstaters bestemmelser om straff for såkalte «faithless electors» – troløse valgmenn.
Det er imidlertid høyst uklart hva delstatene og valgmennene gjør dersom presidentkandidaten deres er død eller ute av stand til å ta på seg jobben og de færreste av dem synes å engang ha tenkt igjennom denne muligheten.
Trolig vil valgmennene følge retningslinjer fra sine partier, men hundre prosent sikkert er det ikke og vi kan tenke oss at en slik situasjon fører til at ingen har flertall i valgmannskollegiet og at valget av ny president da må gjennomføres av Representantenes hus, etter det 12. grunnlovstillegget.
I så fall har hver enkelt delstatsdelegasjon én stemme; det vil si at lille Wyomings ene representant har like mye å si som Californias 53 til sammen. I vår kontekst ville dette nesten sikkert betydd gjenvalg for Donald Trump, siden republikanerne ligger an til å kontrollere minst 26 delegasjoner.
(Det 12. grunnlovstillegget sier også at det tilfaller Senatet å velge ny visepresident. Teoretisk kan vi meget vel tenke oss at de to kamrene velger fra hvert sitt parti. Det kunne jo blitt interessant…)
Hva skjer dersom den valgte presidentkandidaten dør mellom valget og valgmennenes votering?
Hvis dette skulle inntreffe, er det enda mer sikkert at partiene vil peke på kandidaten til visepresident. Vedkommende har vært gjennom en lang valgkamp og et faktisk valg og har fått folkets tillit til andreplassen. Således må for eksempel Kamala Harris kunne regnes som den naturlige arvtager dersom noe skulle skje med Biden.
Harris vil fortsatt måtte velge en visepresidentkandidat som valgmennene kan stemme på den 14. desember. Vi kan tenke oss at dette foregår i samråd med partiets landsstyre og at valgmennene får beskjed fra partiet om hvem de skal stemme på.
Rent teoretisk er det også mulig å tenke seg at avstemningen foretas som om ingenting har skjedd og at valgmennene stemmer på en avdød kandidat; det sier loven faktisk ikke noe om.
Det er lang praksis for at velgere plukker døde personer til alskens verv i USA; i så fall regnes vervet som tomt når embetsperioden starter og en etterfølger velges eller utnevnes, alt etter reglene i hver enkelt delstat eller for hvert enkelt embete.
I så fall vil Harris rykke opp automatisk ved innsvergelsen den 20. januar. En av hennes første embetshandlinger vil måtte være å velge en kandidat til visepresident, som så må godkjennes av begge kamre i Kongressen (det 25. grunnlovstillegget beskriver denne prosessen i detalj).
Med et republikansk Senat (som det ser ut til at vi får), kan valg av ny visepresident være et sjansespill, så det er mulig at Harris i dette scenarioet vil ønske å unngå dette, men som vi ser nedenfor kan det også være argumenter som taler for en slik løsning.
Siden Speakeren i Huset er neste i rekken dersom USA ikke har en visepresident, ville nok Harris uansett kjapt fått med seg tilstrekkelig med republikanere i Senatet som neppe ønsker at Nancy Pelosi skal være et hjerteslag unna presidentembetet…
Hva skjer dersom en presidentkandidat dør mellom valgmennenes votering og åpningen av Kongressen?
Dersom en presidentkandidat dør etter at valgmennene har avlagt stemme, er saken noe klarere. Da gjelder nemlig det 20. grunnlovstillegget, som sier at presidentembetet går til visepresidentkandidaten dersom den som er valgt til president dør.
En komitemerknad fra den Kongresskomiteen som i sin tid utredet dette tillegget tidlig på 30-tallet, klargjør at «valgt til president» (president-elect) i denne forbindelse betyr den som har fått et flertall i valgmannskollegiet.
Det er blant annet denne bestemmelsen som gjør at jeg lurer på om det kanskje hadde vært mindre konstitusjonelt problematisk om Harris og demokratene bare lar valgmennene stemme på Biden, enten han er død eller ikke.
Ved å la valgmennene stemme på den personen som faktisk ble valgt, legger man seg på en utvidet tolking av det 20. tillegget og slipper formodentlig mer krøll rundt spørsmålet. Imidlertid er det en tvist også på dette punktet, som vi skal se nedenfor.
Kongressens rolle i valget av ny president
Formelt skal den nyvalgte Kongressen åpne valgmennenes forseglede stemmer så fort den trer sammen (6. januar 2021 i vårt tilfelle) og under den sittende visepresidentens oppsyn. Kongressen må altså sertifisere (godkjenne) stemmene fra valgmennene.
For å klage på valgmannsstemmene fra en delstat, må man, etter Electoral Count Act fra 1887, ha støtte fra et medlem i begge kamre og klagen må deretter støttes av et flertall der
For eksempel var det i 2000 flere demokrater i Huset som stemte mot å godkjenne valgresultatet fra Florida og i 2016 var det noen som protesterte over resultatene fra flere av sørstatene, men siden de ikke hadde støtte fra en eneste senator, ble det ikke engang stemt over dem.
I 2004 fikk klagene fra en håndfull konspiranoide demokrater i Huset, over resultatet i Ohio, en forbeholden støtte fra daværende senator Barbara Boxer, men etter en kort debatt i begge kamre ble klagene avvist. Hadde de derimot fått flertall, ville vi stått overfor en konstitusjonell krise.
Teoretisk sett kan det også tenkes at Kongressen stemmer for å underkjenne valgmannsstemmer avgitt til en død person. Det finnes en viss presedens for dette; den tapende presidentkandidaten ved valget i 1872, demokraten Horace Greely, døde nemlig mellom valgdagen og det tidspunktet valgmennene skulle avgi sine stemmer. De stemmene som allikevel ble avgitt for Greeley ble ikke talt opp av Kongressen.
Dette inntraff imidlertid over 50 år før det 20. grunnlovstillegget ble vedtatt og noe slikt kunne tenkes å innebære en underkjennelse av valgresultatet. Reaksjonene på Trumps forsøk på å så tvil om årets valg har vel vist oss at dette i hvert fall ikke kommer til å inntreffe i 2021.
Hva skjer dersom en presidentkandidat dør mellom Kongressens godkjenning av valget og innsettelsespunktet 20. januar?
Igjen, da gjelder det 20. grunnlovstillegget. Harris rykker opp automatisk og må lansere en kandidat til visepresident, som så må ha godkjenning fra et flertall i begge kamre av Kongressen. Igjen tror jeg hun kan regne med at trusselen om Nancy Pelosi gjør republikanerne mer samarbeidsvillige enn de ellers ville vært…
