Her ser vi det som kunne blitt et fullt mulig valgresultat. Saken er oppdatert 7. november (Bilde: 270towin.com)

Hva hadde skjedd om valget endte med 269 valgmenn til både Trump og Biden? Her følger en kjapp gjennomgang av prosedyren for valg av president dersom dette hadde skjedd.

Tenk deg følgende resultat etter valgdagen 3. november:

Valgresultatet ender akkurat som i 2016, men med tre små forskjeller: Joe Biden vinner delstatene Arizona, Michigan og Wisconsin. Donald Trump beholder for eksempel Florida, North Carolina og den ene valgmannen han tok i Maines 2. distrikt. Begge vil da sitte igjen med 269 valgmenn. 270 sikrer seieren.

Oppdatering 7.11: En annen vei til 269-269 ville vært dersom Biden vant Arizona og Georgia, samt Wisconsin, mens Trump beholdt Michigan og Pennsylvania. Da ville det blitt 269-269.

Et slikt valgresultat er kanskje ikke det mest sannsynlige, men det er langt fra å være helt på viddene. Det vil ganske sikkert føre til et vanvittig press på de enkelte valgmenn. Regn med at FBI må etterforske dødstrusler en masse frem mot avstemningene i de enkelte delstatenes hovedsteder mandag 14. desember.

La oss se bort fra mulighetene for utro valgmenn* og se på hva som skjer dersom det er umulig å oppnå 270 av dem for noen av kandidatene. Opprinnelig var et slikt tilfelle beskrevet i Artikkel 2, Seksjon 1 av Grunnloven, men etter valget i år 1800, der det tok hele 36 voteringer å få valgt Thomas Jefferson, ble det 12. grunnlovstillegget vedtatt og tatt i bruk foran valget i 1804.

Det 12. Grunnlovstillegget

Det 12. Grunnlovstillegget sier følgende om manglende flertall blant valgmennene (min oversettelse): «…hvis ingen har slikt flertall skal Representantenes hus umiddelbart velge presidenten ved hemmelig avstemning blant de tre med flest valgmannsstemmer.»

Dette skjer rett etter at sittende visepresident (Mike Pence i vårt tilfelle) har talt opp de forseglede stemmene fra valgmannskollegiet, i påsyn av både Huset og Senatet den 6. januar 2021 (embetsperioden starter formelt den 3. januar, men de er berammet å starte opp tre dager senere i 2021).

Da kunne man jo tro at demokratene, med sitt klare flertall i Huset, ville stemme på Biden og at alt dermed er avgjort. Men nei, så lett er det ikke. Fra tillegg 12: «Men i valget av president skal stemmegivningen foregå per delstat og hver delstat har en stemme; beslutningsdyktighet oppnås når et eller flere medlemmer fra to tredjedeler av delstatene er tilstede og et flertall av delstatene skal være nødvendige for et valg.»

Lille Wyoming med sitt ene kongressmedlem og knappe 600.000 innbyggere har altså like stor makt som California, med 55 kongressrepresentanter og ca. 40 millioner innbyggere. Ah, føderalisme er herlig, dere!

Utfra mine vurderinger akkurat nå, vil demokratene ha 23 delegasjoner, republikanerne 26 og 1 delstat vil være likt delt etter valget i 2020. Men her er det opptil flere delstater der et vippet distrikt vurdert til «svakt» for det ene eller andre partiet, vil kunne endre denne balansen. Republikanerne starter med et ørlite forsprang, men det kan forsvinne så lett som bare det.

Men hva skjer dersom det viser seg umulig å stable på bena 26 delegasjoner i Huset? Jo, da forblir presidentembetet ubesatt. Den som er valgt til visepresident vil fungere som president frem til Huset har stablet på bena 26 delegasjoner. I teorien kan de fire årene frem til neste valg passere før så skjer!

Men nå støter vi på neste problem i vårt lille tankeeksperiment: Det er 269-269 i presidentvalget. Vi må forutsette at det er samme resultat i visepresidentvalget. Da sier tillegg 12 følgende: «…hvis ingen har slikt flertall skal Senatet fra de to med flest valgmannsstemmer velge visepresidenten; beslutningsdyktighet oppnås når to tredjedeler av senatorene er tilstede og et flertall av senatorene skal være nødvendige for et valg

Vårt siste stalltips foran senatsvalget er ikke klart ennå, men la oss for spenningens skyld si at det er 50-50 etter valget. Vil en republikansk senator (Susan Collins, dersom hun er gjenvalgt i Maine; eller den moderate Lisa Murkowski i Alaska) bryte med partiet? Vil noen avstå fra å stemme?

La oss si at alle 100 står på sitt. Da er vi i ukjent farvann. I alle andre saker i Senatet, har visepresidenten en stemme ved 50-50. Ved for eksempel utnevnelse av ambassadører, regjeringsmedlemmer, dommere, osv. er det Pence som har hatt den 51. stemmen de fire siste år.

Demokratene kommer helt sikkert til å hyle om brudd på Grunnloven, men jeg kan ikke se annet enn at dersom det står 269-269 i Valgmannskollegiet, 25-25 i Huset og 50-50 i Senatet, så kan Mike Pence fungere som president frem til Huset velger en annen.

Det 20. Grunnlovstillegget

Men (for det er alltid et men), det er en potensiell vri også her. Demokratene vil påberope seg en passus i det 20. grunnlovstillegg som argument for at Pence ikke har stemmerett i akkurat denne saken. Seksjon 3 sier nemlig: «Hvis en president ikke er valgt innen embetstidens start, eller den valgte presidenten ikke er kvalifisert, skal den valgte visepresidenten fungere som president inntil en president er kvalifisert og Kongressen kan ved lov bestemme hva som skjer dersom hverken en president eller en visepresident er kvalifisert, erklære hvem som da skal fungere som president eller måten vedkommende velges på, og denne personen skal fungere inntil en president eller visepresident er kvalifisert.»

Dersom visepresidenten har stemmerett i Senatet ved valget av ny visepresident, hvorfor skulle det da være nødvendig med en grunnlovstekst som spesifiserer hva som skjer dersom Senatet ikke greier å velge en? Her må trolig Høyesterett avgi sin vurdering av saken omtrent umiddelbart.

Dersom de, mot formodning, kommer til at Pence ikke kan velge seg selv til fungerende president, vil Presidential Succession Act fra 1947 bli styrende og da kan vi se frem til mulige fire år med Speaker Nancy Pelosi som president.

Bare utsiktene til noe sånt kan fort skremme en republikaner eller to til å endre stemmegivning i Huset og/eller i Senatet…

For å legge inn en endelig tvist, som Høyesterett også kan komme til å avgjøre, så er det faktisk uenighet blant ekspertene om hvorvidt Presidential Succession Act er grunnlovsstridig.

Det er de som mener at Grunnloven forbeholdt suksesjonen for utnevnte «officers» av den føderale administrasjonen, dvs. regjeringsmedlemmer og at medlemmer av Huset og Senatet ikke er valgbare som følge av prinsippet om tredelingen av makten. De henviser bla. til notater James Madison gjorde under grunnlovskonventet i 1787.

Etter Succession Act kommer amerikanskfødte regjeringsmedlemmer bak Speakeren i Huset og President Pro Tempore i Senatet i rekkefølgen. Dersom disse to kjennes ugyldige av Høyesterett, er det utenriksminister Mike Pompeo som blir fungerende president.

Ekstra pikant blir det selvsagt dersom Amy Coney Barrett blir den avgjørende stemmen i noen av disse avgjørelsene…

(* Utro valgmenn betyr valgmenn som bryter med tradisjonen om å stemme på den kandidaten som vant delstaten deres. I 2016 var det to av Trumps valgmenn og fem av Hillary Clintons som stemte på andre kandidater. En enstemmig Høyesterett har fastslått at de delstater som har noe om dette i sine respektive lover kan gi bøter til sine valgmenn og bytte dem ut, men det er fortsatt noe uklart hva situasjonen er dersom delstaten IKKE har lover og regler om dette.)