Velgerne skal avgjøre 122 saker i 32 delstater og to territorier direkte i folkeavstemninger i 2020. (Foto: CC0 Public Domain)

I mange delstater skal viktige samfunnsspørsmål avgjøres 3. november, ikke av delstatsforsamlingene, men i folkeavstemninger. Her kan du lese mer om sakene på stemmeseddelen i 2020!

Vi har katalogisert avstemningene etter delstat. Noen saker er alt avgjort i forbindelse med f.eks. primærvalg, men det alt overveiende antallet – 122 – skal avgjøres i november. Mange er ganske kjedelige og tekniske, men det er også en del viktige saker.

ALABAMA

Her har delstatsforsamlingen foreslått seks endringer i Alabamas grunnlov, alle med ganske store flertall eller til og med enstemmmighet. Ingen av de seks forslagene har avstedkommet stor motstand (eller for den saks skyld entusiasme) og det er ikke rapportert om pengebruk hverken for eller mot.

Først har vi Tillegg 1 som presiserer noe som egentlig er gjeldende lov, nemlig at kun amerikanske borgere har stemmerett i delstaten. Også her var det enstemmighet, men en del demokrater unnlot å stemme.

Tillegg 2 vil gjøre noen del tekniske endringer i det juridiske systemet, mens Tillegg 3 endrer hvor lenge en oppnevnt dommer kan sitte før vedkommende må på valg.

Deretter kommer et i utgangspunktet ganske vidtrekkende Tillegg 4 om endringer i delstatens Grunnlov, men der det også er lagt bånd på hva slags endringer som skal foretas. Det gikk enstemmig igjennom i begge kamre av delstatsforsamlingen, så her er det ikke snakk om politisk kontroversielle endringer, men språklige og tekniske.

To fylker vil ha våpen inn i kirkene.

Til slutt kommer to tillegg som vil tillate dødelig maktbruk i kirker i hhv. Franklin og Lauderdale fylker, dvs. de ber begge om å få anvende den såkalte «stand your ground»-doktrinen. Dette kommer altså etter henstilling fra de respektive fylkene.

Disse spørsmålene kunne i utgangspunktet vært behandlet lokalt, men siden det ikke var enstemmighet der, må de til avstemning i hele delstaten.

ALASKA

I Alaska er det to velgerinitiativ i år.

Oljen er like viktig for Alaska som for Norge. Nå er det forslag om å øke skattleggingen.

Det første, Forslag 1, vil øke skattleggingen av visse oljefelt nord for 68 grader nord, det såkalte North Slope-området. Videre vil beregningsgrunnlaget og utregningene bli offentlig tilgjengelig.

Kampen for å få vedtatt forslaget ledes av Robin Brenna, tidligere leder for energiutvalget til innsettelsesteamet til den daværende, uavhengige guvernøren Bill Walker. De har samlet inn over 650.000 for forslaget.

Oljebransjen er naturlig nok motstandere og har brukt rundt ti millioner dollar på å argumentere mot og oljeselskapene står for 98% av donasjonene til nei-kampanjen. En måling fra Alaska Survey Research viste et knapt 40-36 flertall mot forslaget.

Radikale endringer i valgordningen foreslås i Alaska.

I det andre foreslås det å gå over til et helt nytt valgsystem, med «topp fire». Initiativet vil fjerne de nåværende primærvalgene i partiene og erstatte det med et system der de fire kandidatene med flest stemmer i en åpen første runde går videre.

Disse fire vil deretter kunne rangeres gjennom samme valgsystem som det Maine har lagt seg på, slik at vinneren til slutt vil stå igjen med over 50% oppslutning.

Dette vil sikre at færre stemmer «kastes bort» på småpartier og vil kanskje også gi moderate demokrater bedre sjanser, fordi partibenevnelsene på stemmeseddelen fjernes. Republikanerne har stort sett vært mot forslaget.

I tillegg vil forslaget endre loven om valgkampfinansiering, slik at alle som donerer mer enn 2.000 dollar som de har samlet inn fra andre, må oppgi hvor donasjonene egentlig kommer fra.

Forslaget har samlet inn over en million dollar i støtte, mens det ikke er rapportert noen organisert motstand. En måling fra Alaska Survey Research viste 51-30 flertall for forslaget. En annen måling fra en part i saken, viste 59-17 for.

ARIZONA

Også Arizona har to saker, begge velgerinitiativ.

Arizona skal avgjøre om hasj skal legaliseres i delstaten.

Først har vi forslag 207 om legalisering av hasj. Forslaget vil legalisere bruk og besittelse for personer over 21 år, avgiftsbelegge salget og overlate til helsedepartementet å fastsette videre forskrifter.

Forslagsstillerne har fått inn rundt 3.5 milloner, mens motstanderne har samlet inn rundt 150.000. Oppslutningen har sunket kraftig på målingene siden mai, men det er fortsatt klart flertall for.

Så har vi Forslag 208, som vil øke skattene på inntekter over 250.000 dollar. Merinntektene skal gå til skoler og lærerlønninger. Republikanerne, Handelskammeret og særlig eiendomsmeglerne er motstandere, da de mener skattebyrden allerede er for stor.

Forslaget har hanket inn ca. 4.7 millioner, hvoralt omtrent alt kommer fra lærerorganisasjoner, mens motstanderne har rundt 600.000. Målingene spriker sterkt, med 47-66% for og 21-37% mot.

ARKANSAS

Her er det tre forslag til endringer i grunnloven fra delstatsforsamingen. Det første forslaget har hentet inn noe penger, mens det er ganske dødt for de to siste.

Det første forslaget, Spørsmål 1, vil gjøre en 0.5% salgsskatt permanent (den vil ellers utløpe i 2023). Pengene går til utbedring av veinettet. Det var store flertall i begge kamre, men en del av de mest konservative republikanerne stemte imot.

Grupper som er for forslaget har brukt i overkant av to millioner, mens det ikke er rapportert om noen organisert motstand. Skatt er et hett tema så bli ikke forbauset om folket stemmer for å slippe fra 2023.

Det foreslås å endre på delstatens term limits.

Spørsmål 2 vil endre delstatens «term limits», dvs. begrensningene for valgbarhet. Den nåværende loven setter en grense på 16 år i løpet av et liv for å sitte i de to delstatskamrene; den nye loven (hvis vedtatt) vil senke grensen til 12 år, men også tillate folk å komme tilbake til nye 12 år etter en pause på fire år.

Det var litt flere demokrater enn republikanere som stemte mot i delstatsforsamlingen. Dette forslaget ble forsøkt gjennomført som et velgerinitiativ i 2018, men underskriftene ble underkjent.

Sleip? Speaker i delstatshuset Matthew Shepherd (R).

Det siste forslaget, Spørsmål 3, er det mest kontroversielle og nesten alle demokratene i delstatsforsamlingen stemte i mot det. Her økes kravene til hvor mange underskrifter man må samle inn for velgerinitiativ, det vil sette strengere tidsfrister og ikke gi mulighet for ekstra tid dersom antallet underkjennes ved første gjennomgang.

I tillegg vil kravet for at et forslag skal kunne fremmes av delstatsforsamlingen økes fra dagens rene flertall til 60% flertall.

Det mest «sleipe» her er trolig kravet om at man heretter må samle inn et antall underskrifter fra alle 45 fylker, i stedet for det nåværende kravet om 15 fylker. Demokratenes velgere er konsentrert i byene og dermed et fåtall fylker, og det vil bli mye vanskeligere for dem å samle inn underskrifter på «bøgda».

CALIFORNIA

Denne delstaten har, som vanlig, flest forslag av alle; hele 12 stykker. Fire er fra delstatsforsamlingen, mens åtte er velgerinitiativ. Delstaten står ellers for åtte av de dyreste kampanjene.

Skal California pumpe mer penger inn i stamcelleforskning?

Forslag 14 er et velgerinitiativ som vil utstede obligasjoner til en verdi av 5.5 milliarder dollar som vil gå til et statlig forskningsinstitutt for stamcellebehandling. Instituttet ble opprettet etter en folkeavstemning i 2004, men er nå tomme for penger.

Tilhengerne av forslaget vil også endre måten instituttet styres på og har samlet inn over 9 millioner. Motstanderne mener at begrunnelsen for opprettelsen i 2004, at føderale myndigheter ikke ville investere i teknologien, ikke lenger er gyldig og derfor er dette penger ut av vinduet. Det er dog ikke samlet inn noe for dette synet.

Eiendomsskatt er et stadig tibakevendende tema i California.

Forslag 15 er et velgerinitiativ som vil endre Californias grunnlov til å pålegge alle kommersielle eiendommer eiendomsskatt i henhold til markedsverdi.

Eiendommer i California er i dag grovt underbeskattet fordi veksten i beskatningen er satt mye lavere enn veksten i eiendomsmarkedet, men på den annen side er det mange i delstaten som mener de betaler mer enn nok for de tjenestene de får tilbake.

Demokratene, med tiliggende herligheter som fagforeninger og miljøvernere er veldig for forslaget, siden de ser en ny kilde til sårt tiltrengte offentlige midler. De har samlet inn rundt 43 millioner.

Republikanerne ser dette som nok et forslag som vil skatte ihjel den jevne delstatsinnbygger og har støtte fra f.eks. Handelskammeret. De har samlet inn rundt 30 millioner.

De fleste målingene viser ja-siden med rundt 10% forsprang, men det som i realitet er en skatteøkning kan fort vise seg å sitte vel langt inne.

Skal Californa gjeninnføre affirmative action?

Forslag 16 er et grunnlovsforslag fra delstatsforsamlingen, som vil oppheve en tidligere vedtatt grunnlovsbestemmelse om at delstaten ikke kan diskriminere innenfor utdanning, ansettelser og offentlige kontrakter. Bestemmelsen ble i sin tid tatt inn ved velgertinitiativ.

Tilhengerne av forslaget vil altså ha anledning til å gi preferanser til visse grupper, f.eks. senke kravene for noen «raser» eller etniske grupper ved studieopptak, gi kjønnspreferanse ved andre. De mener dagens formelle likhetskrav virker diskriminerende på enkelte grupper.

Motstanderne av forslaget argumenterer prinsipielt mot å gi visse grupper fordeler i lovverket og påpeker at en gruppes fordeler er andre gruppers ulemper. De har bare samlet inn rundt en million, mens tilhengerne har rundt 12.5 million.

De føderale lovene setter grenser for hvor langt California kan gå, men de har noe slingringsmonn. Høyesterett i DC har forlengst fastslått at man ikke kan diskriminere kun på bakgrunn av f.eks. hudfarge eller etnisitet, men at man kan bake inn f.eks. mål om at et studiested skal ha «variert sammensetning» ved opptak for å «gjenspeile befolkningen».

Det finnes også føderale bestemmelser om hvor mange minoritetsansatte et selskap må ha for å få kontrakter med det føderale apparatet og det er noe lignende man nå vil ha i California.

Her spriker målingene; to viser stor skepsis til forslaget, med flertall på hhv. 31-47 og 33-41 mot, mens den siste, fra SurveyUSA for San Diego Tribune, viser 40-26 for.

Forslag 17 kommer også fra delstatsforsamlingen og vil endre grunnloven for å gi stemmeretten tilbake til tidligere dømte som er ute på prøve. Det er samlet inn rundt 600.000 for å støtte forslaget, mens det ikke er registrert noen organisert motstand. En måling viste 55% for forslaget og 19% mot.

Mange delstater tillater 17-åringer å stemme hvis de fyller 18 før valgdagen.

Forslag 18 er fra delstatsforsamlingen og vi endre grunnloven for å gi stemmerett til 17-åringer som vil bli 18 på valgdagen i november, slik at de kan delta i primærvalg og suppleringsvalg.

Her har tilhengerne samlet inn rundt 350.000, men det er ikke registrert noen motstand i det hele tatt.

Forslag 19 er det siste grunnlovsforslaget fra delstatsforsamlingen. Det vil endre måten man skattlegger eiendommer og arv på og øremerke eventuelle ekstra inntekter til fylkene og til brannvesenet.

Her har tilhengerne samlet inn solide 36 millioner, mens motstanderne bare har puslete 50.000. Forslaget har 56-10 støtte blant velgerne.

Forslag 20 er et velgerinitiativ som vil endre måten visse typer kriminalitet kategorises på; noen forseelser vil bli omklassifisert eller det vil bli gjort valgfritt for domstolene hvordan de vil behandle dem. I tillegg vil det bli tatt DNA-prøver for flere forseelser enn i dag.

Dette forslaget har møtt en del motstand og de har samlet inn rundt 6 millioner, mens tilhengerne bare har rundt 4.5 millioner. Det er et 35-22 flertall for forslaget på en måling.

Forslag 21 er et velgerinitiativ som vil utvide lokale myndigheters muligheter til å kontrollere leiemarkedet. Forslaget støttes av flere organisasjoner lengst ute på venstresiden, mens motstanden kommer fra huseierne og konservative interesser.

Her har ja-siden samlet inn rundt 24 millioner, mens nei-siden har hatt hele 42 millioner til sin motstand mot forslaget. Målingene spriker: en viser 37-37 og dødt løp, mens en annen har 46% ja og 27% nei.

Uber truer med å stoppe all aktivitet i California om de ikke får gjennom forslaget sitt.

Forslag 22 er et velgerinitiativ som vil omklassifisere grovt sett Ubersjåfører og lignende til selvstendige næringsdrivende og derved frita selskapene de kjører for fra en del fordyrende pålegg knyttet til velferdsgoder.

Forslaget er en reaksjon på at delstatsforsamlingen vedtok en lov i 2019 der en rekke endringer ble gjort som Uber og lignende foretak mente ville komplisere og fordyre deres tjenester og de har pumpet flere millioner inn i kampanjen for forslaget. Fagforeningene er de viktigste motstanderne og også de har dype lommebøker når det kommer til valgkamp.

Dette er det dyreste forslaget på noen stemmeseddel i 2020 og de som er for forslaget har samlet inn vanvittige 184 millioner dollar, pluss vekslepenger. Motstanderne blir nesten puslete med sine røffly 10.5 millioner. Her viser målingene en ledelse til ja-siden, men det er uenighet om hvor stor den er.

Dialysemaskiner ligner LITT på Daleks.

Forslag 23 er et velgerinitiativ som vil stille minimumskrav til dialyseklinikker og kreve tillatelse fra delstatsmyndighetene før en klinikk stenges. Forslaget støttes av fagforeningene til helseansatte, mens motstanden kommer fra delstatens legeforening.

Tilhengerne har samlet inn rundt 6 millioner, mens det brukes avsindige 93 millioner på motstand. Ja leder imidlertid 49-23 på en måling fra SurveyUSA.

Forslag 24 er et velgerinitiativ som vil opprette et delstatlig byrå for personopplysninger og legge føringer for bruken av slike opplysninger fra private firma. Det er imidlertid fremmet av næringsinteresser og mange mener det vil føre til en reell svekkelse av personvernet.

Motstanden kommer da også fra f.eks. borgerrettsgruppen ACLU, som er veldig på hugget når det gjelder privatlivets fred, og fra delstatens forbrukerorganisasjon. Dog har tilhengerne samlet inn ca. 5.5 millioner og motstanderne rundt 50.000 og en måling viser 60-17 for forslaget.

Skal kausjon forsvinne i California? (Foto: George Hodan)

Forslag 25 er et velgerinitiativ som vil nedlegge veto mot en lov vedtatt av delstatsforsamlingen som fjernet kausjonssystemet til fordel for et system med risikovurdering foretatt av domstolsadministrasjonene rundt om i delstaten.

Hele kausjonsindustrien (som er big business der borte) står bak initiativet, siden loven selvsagt vil føre til langt skrinnere tider for dem. De har samlet inn rundt 8 millioner.

En rekke fagforeninger, legeforeningen og demokrater vil derimot beholde loven og de er derfor mot dette forslaget. De har samlet inn rundt 9 millioner. En måling gir dem et knapt 39-32 flertall.

COLORADO

Her er det hele 11 forslag; åtte velgerinitiativ (hvorav ett er velgerveto) og tre fra delstatsforsamlingen.

Det første forslaget er Tillegg 76, et velgerforslag likt det som delstatsforsamlingen i Alabama foreslo – en presisering i grunnloven av noe som egentlig er gjeldende lov, nemlig at kun amerikanske borgere har stemmerett i delstaten.

I tillegg vil forslaget sette en stopper for det delstatsforsamlingen tillot med inneværende år, nemlig at 17-åringer får lov til å delta i primærvalg, så lenge de fyller 18 før valget.

Her er det samlet inn 1.4 millioner til fordel for tillegget, mens det ikke er registrert noen motstand. Forslaget endrer Grunnloven og det kreves derfor 55% for å vedta det.

Så har vi et ganske teknisk Tillegg 77, også det fra velgerne, som vil tillate de tre stedene i Colorado som har legalisert gambling å utvide rammene for spillingen. Her har gamlbinginteressene spyttet inn tre og en halv million, mens det ikke er registrert noen motstand.

Skal Colorado øke sine lave eiendomsskatter?

Så kommer Tillegg B fra delstatsforsamlingen. Dette går ut på å fjerne et tidligere vedtatt tillegg som frøs eiendomsskattene for boliger og kommersiell eiendom relativt til hverandre og fastsatte raten for kommersiell eiendom til 29%.

Det nye systemet vil gi mer fleksibilitet, men også trolig øke skattene på vanlige boliger. Disse er nå en tredjedel av hva de var før det tidligere forslaget, det såkalte Gallagherforslaget, ble vedtatt i 1982. Colorado ligger ellers på en 43. plass i boligskatt, så man betaler seg ikke ihjel i delstaten.

Forslaget fikk 2/3 flertall i begge kamre av delstatsforsamlingen, men velgerne har det med å motsette seg vedtak som vil gjøre livet vanskeligere for dem. Det er imidlertid knapt registrert noen pengeinnsamling, hverken for eller mot.

Dernest kommer et Tillegg C fra delstatsforsamlingen, som vil endre grunnloven for å redusere ventetiden før frivillige organisasjoner kan bruke lotterier og bingo, osv. for å finansiere sin drift. Dessuten vil de kunne ansette folk til å drifte, så lenge de kun betaler minstelønn.

Forslaget gikk nesten enstemmig gjennom delstatsforsamlingen og det er ikke registrert noen pengeinnsamling for eller mot. Forslaget endrer Grunnloven og det kreves derfor 55% for å vedta det.

Forslag EE er også fra delstatsforsamlingen og vil øke tobakksavgiftene og øremerke pengene til helse og utdanning. Tilhengerne har hentet inn over to og en halv million; motstanderne litt over en million.

Er valgmannskollegiet foreldet?

Så har vi et Forslag 113 om veto mot et vedtak i delstatsforsamlingen. Der ble det vedtatt i 2019 at Colorado skulle slutte seg til den nasjonale bevegelsen for flertallsstemming ved presidentvalg.

Flere delstater har sluttet seg til bevegelsen og gjort vedtak som sier at den dagen delstater som utgjør mer enn halvparten av valgmannsstemmene har fattet samme vedtak, vil delstatene begynne å gi sine valgmenn til den kandidaten som har flest stemmer på landsbasis.

Den nasjonale bevegelsen er en omgåelse av det omstridte valgmannskollegiet og de mer konservative kreftene (og de fleste vippestatene) er sterke motstandere. De har samlet inn nær fire millioner dollar. Tilhengerne finner man stort sett på venstresiden, med noen unntak. De har samlet inn rundt halvannen million.

Noen vil sette ut ulv i Colorados villmark.

Dernest kommer Forslag 114 som nok vil vekke en viss gjenklang her hjemme også; utsetting av ulv på delstatlig territorium.

Forslaget vil pålegge villmarkskommisjonen å begynne utplassering av ulv (som ikke har eksistert i Colorado på 80 år) vest for Rocky Mountains senest i 2023.

Igjen kan man tenke seg hvem som støtter hva; demokrater i byene er for og har samlet inn nesten to millioner, mens rurale republikanere er mot og har samlet inn trekvart million. Det kan bli spennende å se om forslaget er nok til å trekke ellers drittleie republikanere til valgurnene.

Det foreslås å forby abort etter 22. uke i Colorado.

Så har vi Forslag 115, som vil forby abort etter 22. uke. Det er unntak dersom det gjelder morens liv og kun helsepersonell kan bli dømt, og da til bøter og suspensjon av lisens til å praktisere i Colorado.

Tilhengere og motstandere er akkurat som man kan tenke seg i dette spørsmålet. Førstnevnte har dog bare samlet inn en kvart million, mens motstanderne har samlet inn nær 5.5.

Forslag 116 vil redusere inntektsskatten fra 4.63% til 4.55%. Tilhengerne har hentet inn rundt en million, mens det ikke er registrert noen motstand.

Forslag 117 vil kreve velgernes godkjenning for alle prosjekter med budsjetterte eller faktiske inntekter på over 100 millioner dollar i de første fem leveår. 1.3 millioner er samlet inn av tilhengerne, knapt noenting av motstanderne.

Forslag 118 vil etablere retten til betalt fødselspermisjon og sykedager, finansiert ved skatteøkning for både arbeidstagere og arbeidsgivere. Noen demokrater og dere tilliggende herligheter er for, og har samlet inn rundt 3.5 millioner, mens Handelskammeret er mot. De har dog bare samlet inn rundt 150.000.

FLORIDA

Her er det seks forslag om å endre grunnloven; fire velgerinitiativ og to fra delstatsforsamlingen. Merk at forslag om endringer av grunnloven krever 60% flertall i Florida.

Tillegg 1 er likt flere andre forslag rundt om i delstatene og vil presisere at kun amerikanske borgere har stemmerett. Her er det samlet inn over 8 millioner for og ingenting mot. En måling viser 78-18 for forslaget.

Skal Florida øke minstelønnen?

Tillegg 2 vil øke minstelønnen til $15 innen 2026. Tilhengerne er fagforeningene, mens motstanderne er Handelskammeret og særlig bedrifter innen restaurant- og hotellbransjen. Tilhengerne har samlet inn nesten fem millioner; motstanderne bare knappe en halv million.

Målingene viser litt over 60% støtte til forslaget.

Tillegg 3 vil endre valgsystemet til det samme «top to» som California og Washington bruker. Alle kandidatene stiller sammen i første runde og de to med flest stemmer, uavhengig av parti (og uavhengig av om noen tar over 50% i første runde) går videre til november. Tilhengerne har samlet inn nær 6 millioner, mens det ikke er registrert noen motstand.

Målingene har gått fra motstand i mai til støtte i september/oktober, men har stort sett vaket rundt 60%.

Tillegg 4 vil kreve at grunnlovsendringer vedtas to ganger. Her er det samlet inn over ni millioner for, mens det ikke er registrert noen motstand. Målingene gir flertall, men det er et stort spørsmål om det oppnår de nødvendige 60%.

Tillegg 5 er fra delstatsforsamlingen og vil utvide tidsperioden man kan kreve en rabatt i eiendomsskatten ved endring av bolig, fra to til tre år. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget. Den eneste målingen gir 67-26 for forslaget.

Forslag 6 er også fra delstatsforsamlingen og vil tillate at en avdød veterans lettelse i boligskatten kan overføres til vedkommendes enke. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget. Den eneste målingen gir 88-8 for forslaget.

GEORGIA

Her er det to grunnlovsforslag og ett lovforslag, alle fra delstatsforsamlingen. Ingen av dem har registrert noen pengesummer for eller mot.

Tillegg 1 vil gi delstatsforsamlingen lov til å opprette øremerkede fonds for det formålet som er skattlagt, f.eks. helsetiltak for tobakksavgifter, transporttiltak for bensinavgifter, osv. Forslaget gikk gjennom med store flertall i delstatsforsamlingen.

Tillegg 2 vil regulere innbyggernes rett til å saksøke delstatsmyndighetene. På den ene siden vil det klart fastslå folkets rett til dette, på den annen side vil domstolenes avgjørelse måtte godkjennes av delstatsforsamlingen. Forslaget gikk gjennom enstemmig.

Til sist har vi Lovforslag A som vil gi skattefritak for eiendommer eiet av veldedige stiftelser, under visse vilkår.

IDAHO

Her er det eneste forslaget Tillegg HJR4, en grunnlovsendring fra delstatsforsamlingen som fastsetter antall valgdistrikter i delstatsforsamlingen til 35, som er det nåværende antallet. Dagens tekst sier at antallet skal være mellom 30 og 35.

Forslaget ble vedtatt med store flertall i delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

ILLINOIS

Illinois ønsker å innføre gradert inntektsskatt. Hva sier velgerne?

Her kommer det eneste forslaget fra delstatsforsamlingen og foreslår å endre delstatens grunnlov fra å foreskrive en flat skatt til å tillate gradert skatt på inntekt.

I delstatsforsamlingen var det demokratene som støttet forslaget, mens republikanerne var mot. Fagforeningene og Handelskammeret fordelte seg slik man kunne vente.

Her er det gigantiske pengesummer i spill; dette er det tredje dyreste forslaget på stemmeseddelen i 2020. Det er samlet inn nesten 60 millioner for og nesten 50 millioner mot forslaget. Den siste målingen her er fra februar, men den gangen var det 65-32 for forslaget.

Merk at i Illinois kreves det enten 60% flertall i folkeavstemningen eller 50% av alle stemmer avgitt i valget.

IOWA

Her har vi noe som for nordmenn sikkert kan fremstå som en pussighet – et automatisk grunnlovsforslag som dukker opp hvert tiende år, med spørsmål om velgerne vil ha et grunnlovskonvent for å revidere den gjeldende konstitusjonen.

Slike automatiske spørsmål om grunnlovskonvent finnes faktisk hos 14 delstater, med mellom 10 og 20 års mellomrom. Siste gang et slik faktisk ble avholdt var i Rhode Island i 1985. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

KENTUCKY

Her er det to grunnlovsforlag fra delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

Kentucky vil innføre Marsys lov.

Det første, Tillegg 1, vil legge til et punkt om ofres rettigheter i grunnloven, den såkalte Marsys lov, som alt er implementert i flere andre delstater.

Forslaget ble egentlig vedtatt i en folkeavstemning i 2018, men den ble erklært ugyldig av Høyesterett fordi myndighetene ikke hadde gjort nok for å opplyse borgerne om hva de egentlig stemte på.

Tillegg 2, som ble vedtatt med store flertall i delstatsforsamlingen, vil utvide valgperioden for flere juridiske verv til åtte år.

LOUISIANA

Louisiana er en av de delstatene som har svært innholdsrike konstitusjoner, der alt mulig melom himmel og jord, som vil finnes i vanlig lover i andre delstater, tas inn. Delstaten har i år syv endringsforslag, alle fra delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

Louisiana vil gjøre det klinkende klart at de er imot abort.

Tillegg 1 vil ta inn en setning i delstatens grunnlov om at ingenting i grunnloven skal tolkes dithen at det eksisterer en rett til abort eller kreve offentlig finansiering av abort.

Dette er setninger av den typen som ofte vedtas av konservative delstatsforsamlinger i påvente av en opphevelse av de føderale bestemmelsene som tillater abort.

I Louisiana har flere konservative demokrater, herunder guvernøren stilt seg bak forslaget, mens motstanden kommer fra borgerrettsgrupper som ACLU og abortgrupper som NARAL og Planned Parenthood.

Tillegg 2 vil autorisere delstatsforsamlingen til å bruke opptil 1/3 av pengene i delstatens stabiliseringsfond (også kjent som «Rainy Day»-fond) for tiltak i en føderalt erklært krisesituasjon. Forslaget krever 2/3 flertall i begge kamre for å ta av fondet. Det har enstemmig støtte i delstatsforsamlingen.

Tillegg 3 er forholdsvis teknisk og vil tillate en bedrift å betale skatt direkte til beskattende myndighet i stedet for å betale eiendomsskatt. Det gikk gjennom med stort flertall i delstatsforsamlingen, men det er krefter utenfor som er sterkt i mot.

Tillegg 4 er også ganske teknisk og gikk gjennom begge kamre enstemmig. Det vil ta inn en linje om at tilstedeværelse og utvinning av olje tas med når eiendom verdsettes for eiendomsskatt.

Tillegg 5 vil øke inntektsgrensen for når man kan få lettelse i eiendomsbeskatningen. Det gikk gjennom nesten enstemmig.

Tillegg 6 oppretter et eget fond for midler fra salg av eiendom ingen gjør krav på. Igjen, veldig teknisk og enstemmig i delstatsforsamlingen.

MARYLAND

To forslag, begge fra delstatsforsamlingen.

Delstatsforsamlingen vil vingeklippe guvernør Larry Hogan (R).

Spørsmål 1 vil endre grunnloven slik at delstatsforsamlingen kan flytte rundt på budsjettposter slik de måtte lyste, så lenge de ikke går ut over rammene i guvernørens budsjettforslag.

Videre vil guvernørens adgang til å nedlegge veto bli kraftig innskrenket; han har i dag mulighet til å nedlegge veto mot alle enkeltposter i budsjettet, men dette vil bli innskrenket til den utøvende maktens budsjetter dersom forslaget går igjennom. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget

Det var kun demokrater som stemte for i delstatsforsamlingen, mens republikanerne (som utgjør et lite mindretall i delstaten) alle var motstandere.

Spørsmål 2 vil utvide adgangen til gambling i delstaten. Det passerte nesten enstemmig i begge kamre. Her er det samlet inn en kvart million for og ingenting mot forslaget. En måling viser 52-29 for.

MASSACHUSETTS

Delstaten har to forslag, begge initiert av velgerne.

I Massachusetts vil mange reparere bilene sine selv.

Spørsmål 1 vil kreve at alle biler produsert etter 2022 har en «open source» plattfom som tillater bileiere å gå inn og gjøre selvstendige endringer.

Motstanden kommer hovedsaklig fra bilprodusentene, som mener dette i stor grad vil åpne for hacking. Her er det store beløp både for og mot; dette er det sjette best finansierte valget i 2020. Det er samlet inn rundt 16 millioner for og rundt 26 millioner mot forslaget.

En måling fra august viste 57-31 for forslaget.

Spørsmål 2 vil implentere rangert stemmegivning i delstaten, på linje med det Maine har. Det er samlet inn i underkant av seks millioner for og ingenting mot forslaget. En måling fra august viste 36% for begge sider.

MICHIGAN

Her er det to grunnlovsforslag, begge fra delstatsforsamlingen. Begge ble vedtatt enstemmig.

Det første forslaget er ganske teknisk og vil endre måten et parkfond deler ut penger. Gjesp. Her er det samlet inn over 700.000 til støtte for forslaget og ingenting mot.

Forslag nummer to vil ta inn i grunnloven en passus om at det skal kreves rettskjennelse også for å få tilgang til en persons datainformasjon. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

MISSISSIPPI

Her har vi tre interessante forslag med reell politisk betydning.

Like, faaaar out, man.

Forslag 65 og 65A omhandler legalisering av hasj til medisinsk formål og består av ett spørsmål som er velgerinitiert og ett som er fremmet som et alternativ fra delstatsforsamlingen.

Først må velgeren svare ja eller nei på om de støtter en legalisering, deretter skal de svare på hvilke av de to alternativene de vil ha. Folkeforslaget lekser opp mer enn 20 diagnoser som skal kvalifisere til hasjbruk og setter en grense for hvor mye du til enhver tid kan oppbevare og angir beskatningen.

Forslaget fra delstatsforsamlingen er litt mer konservativt og vil forbeholde legalisering for pasienter i terminal fase og overlater de andre spørsmålene til delstatsforsamlingen. Dette forslaget ble vedtatt stort sett langs partilinjene, med republikanerne for og demokratene mot. Det er samlet inn i underkant av tre millioner for og ingenting mot forslaget.

Guvernør Tate Reeves støtter grunnlovsendringen, selv om han har fordel av det nåværende systemet.

Forslag 2 er fra delstatsforsamlingen og vil oppheve delstatens valgordning for guvernørvalg (og andre delstatverv). Det hadde nesten enstemmig oppslutning.

I dag er det nemlig slik at for å bli valgt må du vinne ikke bare et flertall av stemmene, men også et flertall av delstatens 122 valgdistrikt for delstatshuset. Dersom ingen oppnår dette, vil delstatshuset velge mellom de to kandidatene med flest stemmer. Det skjedde sist i 1999.

Ordningen ble vedtatt i 1890 for å sikre en viss kontroll med hvem folket stemte inn. Den vil bli erstattet fra og med 2023 av et vanlig opplegg med to valgomganger, dersom det blir et ja i november. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Slik ser det nye flagget ut.

Forslag 3 er meget aktuelt og omhandler Mississippis flagg. Dagens versjon er fra 1894 og inneholder en firkant med det kjente og beryktede konføderasjonsflagget (13 stjerner i kryss) i øverste venstre hjørne.

Etter sommerens demonstrasjoner og bråk vedtok delstatsforsamlingen å fjerne sørstatsforbindelsen i flagget, og pr. i dag har faktisk delstaten faktisk ikke noe offisielt flagg. Det skal bemerkes at en betydelig del av republikanerne stemte mot endringen, mens demokratene var enstemmig for.

Det forslaget man skal stemme over i november, er om velgerne vil godkjenne et flagg uten sørstatsflagget, men med ordene «In God We Trust» på, eller om de vil vrake det. Dersom det vrakes, skal flaggkomiteen ha et annet forslag klart til en ny folkeavstemning i november 2021. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

MISSOURI

Her skal det stemmes over to saker fra delstatsforsamlingen.

Peter Kinder (R) ble i sin tid valgt til viseguvernør tre ganger.

Forslag 1 vil innføre valgbegrensninger på åtte år for alle verv på delstatsplan, ikke bare guvernør- og finansministervervene, slik dagens ordning er. Det ble vedtatt med stort flertall i begge kamre. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Forslag 3 (det er ikke noe forslag 2) vil endre resultatet av en folkeavstemning i 2018, som forandret måten valgdistrikt ble tegnet på. Her skulle både rettferdighet mht. valgresultat og jevnhet mellom partiene være kriterier, i tillegg til geografiske vurderinger.

Årets forslag vil i stor grad vende tilbake til et system hvor kun geografien skal hensyntas. Det ble vedtatt med nesten bare republikansk støtte, mens nesten alle demokratene og flere republikanere var mot. Det er samlet inn en kvart million for og nesten halvannen milliion mot forslaget. En måling fra august viste 46-19 for forslaget.

MONTANA

I denne delstaten har delstatsforsamlingen foreslått tre saker. I tillegg er det to velgerinitiativ.

Tillegg C-46 og C-47 er ganske tekniske og vil oppdatere grunnloven til å gi de samme regler for innsamling av underskrifter, osv. som de som i dag praktiseres pr. forskrifter.

Delstatsforsamlingen vil ha all makt til å vedta våpenlover i Montana.

Forslag LR-130 vil frata lokale myndigheter retten til å vedta reguleringer av retten til å bære skjulte våpen og regler om hvilke grupper som ikke får eie våpen. Det kommer etter at flere (demokratiske) byer har vedtatt strengere regler enn hva delstatsforsamlingen har.

Det ble vedtatt med stort sett republikansk støtte, mens demokratene var nesten enstemmig motstandere. Tilhengerne har knapt samlet inn noe, mens motstanderne har hanket inn en million for sitt syn.

De to velgerinitiativene henger sammen og relaterer seg til legalisering av hasj. Forslag CI-118 vil endre grunnloven og gi delstatsforsamlingen rett til å sette aldersgrense for kjøp, salg og besittelse av hasj.

Forslag I-190 vil endre det regulære lovverket til å sette en 21 års aldersgrense og sette en skatt på 20% på handel med hasj. Det er samlet inn rundt 7 millioner for og nesten hundre tusen mot forslaget.

NEBRASKA

I Nebraska har delstatssenatet (det eneste kammeret i denne delstaten) foreslått to endringer i grunnloven. I tillegg er det fire velgerinitiativ.

Tillegg 1 vil fjerne et helt utdatert punkt om å tillate slaveri som straff og ble vedatt enstemmig. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Tillegg 2 vil utvide nedbetalingstiden for skatt i tørkeområder fra 15 til 20 år. Det ble vedtatt nesten enstemmig. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Det første velgerinitiativet er Initiativ 428, om å sette et tak på 36% for kredittkortgjeld. Lignende forslag er blitt vedtatt i mange andre stater også. Her er det blitt samlet inn 1.75 millioner for og ingenting er registrert mot forslaget. En måling fra august viste 67% for forslaget.

Skal Nebraska tillate hesteveddeløp?

Så kommer tre forslag om å tillate hesteveddeløp med tilliggende herligheter. Initiativ 429 vil endre grunnloven for å tillate dette, Initiativ 430 vil ta inn bestemmelser i lovverket og opprette en gamblingkommisjon og til slutt vil Initiativ 431 opprette en skatt på gamblingen.

Her er det registrert rundt tre millioner samlet inn av tilhengerne, og nesten ingenting for motstanderne.

NEVADA

I denne delstaten er det fem forslag om endringer i grunnloven; fire fra delstatsforsamlingen og ett velgerinitiativ.

Spørsmål 1 er teknisk og vil simpelthen fjerne universitetsstyrene fra grunnloven og over i det vanlige lovverket, slik at delstatsforsamlingen lettere kan vedta endringer i organisasjonsformen. Det ble vedtatt med store flertall i begge kamre. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Spørsmål 2 er egentlig en formalitet; det tar inn i grunnloven ordlyder som anerkjenner likekjønnede ekteskap og opphever et grunnlovstillegg vedtatt i 2002 som definerte ekteskap som å være mellom mann og kvinne. Det ble vedtatt med klart flertall. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Spørsmål 3 er teknisk og endrer på noen bestemmelser for delstatens benådningskommisjon. Det ble vedtatt nesten enstemmig. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Spørsmål 4 er også teknisk og tar inn i grunnloven flere punkter om velgeres rettigheter. Det gikk enstemmig gjennom i delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

Velgerne i Nevada må bekrefte vedtak om bruk av fornybar energi.

Spørsmål 6 (det er ikke noe spørsmål 5) kommer fra velgerne og vil kreve at energiselskapene henter minst 50% av energien sin fra fornybare kilder. Dette er et forslag som alt ble vedtatt i 2018, men Nevada krever at initativ fra velgerne vedtas to ganger.

Miljøorganisasjonene og venstresiden er naturlig nok positive til forslaget, mens energiprodusentene er sterkt imot. Det er imidlertid knapt samlet inn noe til denne saken.

NEW JERSEY

Her har delstatsforsamlingen foreslått tre endringer i grunnloven. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

Det er mange legaliseringsforslag på stemmesedlene i år.

Spørsmål 1 vil legalisere hasjbruk- og besittelse for personer over 21 år. Det var nær enstemmig støtte blant demokratene, mens republikanerne var nær enstemmige motstandere.

Målingene viser en snitt på 64-30 for forslaget.

Spørsmål 2 var enstemmig og vil utvide fratrekket i eiendomsskatt til å gjelde også veteraner fra fredstid og ikke bare, som nå, de fra krigstid.

Spørsmål 3 vil beholde de nåværende grensene for delstatsdistriktene dersom delstaten mottar sin informasjon om årets folketelling senere enn 15. februar neste år. Da vil det være opp til den forsamlingen som velges i 2021 å tegne nye grenser. Også her var det nær enstemmighet for og mot langs partilinjene.

NEW MEXICO

Her skal det stemmes over fem forslag fra delstatsforsamlingen; to grunnlovsendringer og tre spørsmål om økonomiske disposisjoner.

Det hele starter med tre forslag om å utstede obligasjoner; Spørsmål A vil autorisere 33.3 millioner dollar til aldershjem og lignende. Spørsmål B vil autorisere 9.7 til bibliotek og Spørsmål C 156.3 millioner til skoler. Alle forslagene var enstemmige i delstatsforsamlingen. Tilhengerne av C har samlet inn under 100.000 for sitt syn, mens det ikke har vært noen registrert bevegelse for A eller B.

Guvernør Michelle Lujan Grisham (D) vil få mer makt.

Tillegg 1 vil gjøre delstatens kommisjon for tjenester til guvernøroppnevnt og med tre medlemmer, i stedet for den nåværende ordningen, der fem medlemmer velges fra hvert sitt distrikt. Forslaget gikk gjennom med store flertall i begge kamre.

Kommisjonærene vil måtte godkjennes av delstatssenatet og ikke flere enn to kan komme fra samme parti.

Det neste forslaget vil tillate delstatsforsamlingen å gjøre endringer i valgperiodene til en del lokale verv. Det fikk noe motstand i det republikanske partiet, mens demokratene var enstemmige for.

Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

NORTH DAKOTA

Her er det to grunnlovsforslag fra delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

Delstatsforsamlingen i North Dakota stoler ikke på velgerne.

Det første vil gjøre det vanskelige for folket å få igjennom endringer i grunnloven ved hjelp av initierte folkeavstemninger. Det sier at dersom et slikt forslag blir vedtatt, må det enten ratifiseres av delstatsforsamlingen eller, hvis det ikke får simpelt flertall der, vedtas i en ny folkeavstemning.

Demokratene og et lite mindretall av republikanerne var motstandere av forslaget, mens det store flertallet av republikanerne drev det gjennom. En måling fra midten av september viste 46-32 mot forslaget.

Det andre forslaget er mer teknisk og vil utvide delstatens styre for høyere utdanning, utvide tjenesteperioden fra fire til seks år og forby delstatsansatte og delstatspolitikere å sitte der. Det var klare mindretall i begge kamre som stemte mot forslaget. En måling fra midten av september viste 39-33 mot forslaget.

OKLAHOMA

Oklahoma har to forslag til endringer av grunnloven; ett velgerinitiativ og ett forslag fra delstatsforsamlingen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot disse forslagene.

Skal Oklahoma reforme straffeutmålingen?

Det første forslaget kommer altså fra velgerne og vil forby domstolene fra å se på en tiltalts tidligere domfellelser når straffen skal utmåles. Dessuten beskrives en prosess for fanger som alt er dømt til å få lettelser i straffen dersom deres forhistorie har gitt dem lengre straffer.

Forslaget støttes av ACLU og lignende progressive krefter, mens republikanerne er motstandere. Delstaten har USAs nest høyeste fengselsbefolkning per capita og det har vært enighet om at noe må gjøres. Spørsmålet er om dette er det som skal til.

Republikanerne vil tappe dette fondet for å betale for Medicaid.

Forslag nummer to vil ta penger fra delstatens fond for tobakkserstatning og bruke det på de økte utgiftene som vil komme på grunn av den utvidelsen av Medicaid som velgerne med knapt flertall gikk inn for i juni.

Motstanden kommer fra de som i stor grad nyter godt av tobakksfondet i dag, f.eks. den amerikanske kreftforeningen. De fleste demokrater er også motstandere, mens forslaget gikk igjennom med nesten enstemmighet fra republikanernes side.

OREGON

Oregon har fire forslag i år, to initiativ og to forslag fra delstatsforsamlingen.

Oregon har i dag ingen begrensninger på valgkampfinansiering til lokale verv.

Forslag 107 er en grunnlovsendring fra delstatsforsamlingen, som vil tillate dem å regulere valgkampfinansiering til delstatsvalg. Et knapt flertall av republikanerne og et nesten enstemmig demokratisk parti støtter det.

I motsetning til ved føderale valg, er det (minst) 50 forskjellige lovverk som gjelder for hvem som kan gi hva til hvem og Oregon er en av fem stater som ikke har begrensninger overhodet på hvem som kan gi hvor mye, ei heller offentliggjøring av hvem donasjonene kommer fra.

Det er hanket inn litt over 100.000 for forslaget og ingenting mot det.

Det neste forslaget kommer fra samme sted og vil øke skattene på tobakk. Igjen er det nesten enstemmighet i partiene; demokratene støtter det og republikanerne er imot. Tilhengerne har hentet inn 12 og en halv million, mens det ikke er registrert noen motstand.

Forslag 109 vil tillate hallusinasjonsfremkallende sopper for forhåndsgodkjente individer over 21 og opprette forskningsprogrammer for dette. Det er samlet inn en og en kvart million for dette og ingenting mot det.

Forslag 110 vil avkriminalisere besittelse av flere typer narkotika, herunder heroin og kokain, og bruke penger fra delstatens inntekter på legalisering av hasj til å etablere behandlingsopplegg. Tilhengerne har samlet inn over to og en halv million; motstanderne bare knappe 50.000.

RHODE ISLAND

Guvernør Gina Raimondo (D) og delstatsforsamlingen vil endre Rhode Islands navn.

Her har delstatsforsamlingen fremmet Spørsmål 1, om å endre Rhode Islands formelle navn. Ett republikansk medlem av delstatshuset stemte mot, ellers var alle for.

Rhode Island heter egentlig «State of Rhode Island and Providence Plantations». Det er dette siste som skal fjernes, på grunn av det i dag noe betente uttrykket «plantations»; plantasje.

Den gang det ble vedtatt betydde ordet omtrent det samme som «koloni» gjør nå, men på grunn av slavetiden ble det altså, etter sommerens raseopptøyer, vedtatt å prøve å fjerne navnet. Mange mener imidlertid at navnet bør bestå, for å minne om delstatens viktige rolle i nettopp bekjempelsen av slaveriet.

Dette er ikke første gangen det gjøres et slikt forsøk; et lignende forslag sto på stemmeseddelen i 2010 og ble sablet ned med 78-22. Trolig vil den politiske stemningen være annerledes i år, men det skal bli interessant å se om det holder til å endre flertallet. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot dette forslaget.

SOUTH DAKOTA

Her er det tre forslag; to initiativ og ett fra politisk hold.

Ikke sjokoladekake.

De to første forslagene er begge doprelaterte velgerinitiativ som henger sammen. Tillegg A vil endre grunnloven til å legalisere vanlig bruk av hasj, men også instruere delstatsforsamlingen til å vedta regler rundt medisinsk bruk. Forslaget setter en aldersgrense på 21 år og maksimal mengde man kan være i besittelse av. En måling utført på oppdrag fra motstandere av forslaget, viste at det hadde rundt 60% oppslutning.

Forslag 26 vil legalisere medisinsk hasjbruk for folk med en lang rekke diagnoser. Tilhengerne har samlet inn over en million, mens det ikke er registrert noen motstand. En måling utført på oppdrag fra motstandere av forslaget, viste at det hadde rundt 70% oppslutning.

Tillegg B kommer fra delstatsforsamlingen og vil endre grunnloven for å tillate dem å legalisere sportsgambling innenforbygrensene i Deadwood, den berømte «westernbyen», der andre typer gambling i stor grad allerede er lovlig.

En anseelig mengde av republikanerne var motstandere av å utvide gamblingen i Deadwood, men det er ikke registrert noen organisert virksomhet for eller mot.

UTAH

Her foreligger syv endringsforslag til grunnloven, alle fra delstatsforsamlingen. Merk at i Utah må forslag oppnå 50% av alle som stemmer ved et valg, ikke bare 50% av de som stemmer i den enkelte folkeavstemningen. Det er ikke registrert noen pengesummer innsamlet for eller mot noen av disse forslagene.

Det første forslaget er utpreget teknisk og sette rammer for når og under hvilke omstendigheter lokale enheter kan levere vann utenfor eget område og/eller utveksle ressurser med andre enheter. Det ble vedtatt nær enstemmig.

Det neste forslaget spesifiserer at grunnlovens aldersgrenser skal gjelde fra valgdatoen og ikke fra den datoen man inntrer i et verv. Det var enstemmig.

Så kommer et forslag likt det fra Nebraska, som fjerner grunnlovens bestemmelser om å bruke slaveri som straff. Også her var det enstemmighet (det skulle bare mangle).

Forslag fire vil fjerne alle tilfeller der grunnloven bruker kjønnsspesifikke betegnelser og erstatte disse med nøytralt språk. Enstemmig i begge kamre.

Det femte forslaget vil oppheve grunnlovens bestemmelse om at delstatsforsamlingen skal møte en gitt dato og i stedet gi den fullmakt til å fastsette dette ved lov. Delstatssenatet var enstemmige her, men halvparten av demokratene og et anseelig mindretall at republikanerne i delstatshuset stemte mot.

Det sjette forslaget er ganske symbolsk og vil grunnlovsfeste retten til jakt og fiske. Det ble vedtatt med ganske store flertall, men prosentvis var det klart flere demokrater som var motstandere.

Skal funksjonshemmede finansieres over skolebudsjettet?

Det siste forslaget gir delstatsforsamlingen autoritet til å bruke midler fra inntektsskatt på barn og voksne med funksjonshemninger. Dagens lovtekst tillater kun bruk til utdanningsformål.

Republikanerne var enstemmige for, mens nesten halvparten av demokratene var imot, fordi de mener utdanning allerede får for lite penger. En måling fra mars viste 46-35 for.

VIRGINIA

Her fremmer delstatsforsamlingen to forslag.

Demokratene mener at en ny kommisjon vil gi mer rettferdige valgdistrikt.

Det første forslaget vil at nytegning av valgdistrikt skal overlates til en kommisjon bestående av åtte politikere og åtte borgere foreslått av det politiske lederskap og valgt av en gruppe pensjonerte dommere. I dag er det delstatsforsamlingen som tegner dem, men guvernøren kan nedlegge veto.

Dersom 12 av 16 er enige, går de nye kartene til delstatsforsamlingen, som bare kan godta eller forkaste dem, ikke endre dem. Dersom kartene forkastes to ganger, går nytegningen til domstolene.

Republikanerne var enstemmig for forslaget, mens et stort flertall av demokratene i delstatshuset stemte imot. Tilhengerne har samlet inn rundt 450.000, mens det ikke er registrert noen motstand. En måling fra september viste 48-28 for forslaget.

Forslag nummer to er mer teknisk og vil unnta en bil pr. husholdning fra eiendomsskatt for veteraner med 100% uførhet. Den gikk gjennom nesten enstemmig i begge kamre. Det er ikke registrert noe pengeaktivitet rundt denne saken.

WASHINGTON

Her er det to forslag; ett velgerveto og en grunnlovsendring fra delstatsforsamlingen. I tillegg avholdes det fire rådgivende avstemninger.

Republikanerne mener at dagens læreplan seksualiserer barn.

Avstemningsforslag 90 kommer altså fra velgerne (vel, noen av dem) og vil oppheve en lov om seksualundervisning som ble vedtatt tidligere i år.

De som vil oppheve den nye loven er republikanerne og en lang rekke religiøse grupper, mens demokratene og liberale grupper vil beholde den.

Tilhengerne av forslaget har samlet inn rundt 800.000, motstanderne rundt en kvart million.

Forslag 8212 kommer fra delstatsforsamlingen og vil tillate at midler fra to helse- og sosialfond kan investeres i aksjer. En del fonds kan allerede investere i aksjer og forslaget ble vedtatt nesten enstemmig i begge kamre. Det er ikke registrert noe pengeinnsamling rundt dette forslaget.

De fire rådgivende avstemningene spør om 1) man skal opprettholde en særavgift på plastikkposer; 2) man skal opprettholde en særavgift på utleie av tungt maskineri; 3) man skal opprettholde en lov som økte næringsskatten, men samtidig reduserte en del avgifter og 4) opprettholde en lov som økte skatten på flyprodusenter.

WYOMING

Delstatsforsamlingen har foreslått Tillegg A; en endring av grunnloven som vil fjerne bestemmelser om hvor mye gjeld en kommune kan ta opp for kloakkprosjekt. Dette vil bli overført til det vanlige lovverket, slik at delstatsforsamlingen lettere kan regulere spørsmålet. Et mindretall av republikanerne og ingen demokrater stemte mot forslaget. Det er ikke samlet inn noe hverken for eller mot dette forslaget.

PUERTO RICO

Puerto Rico skal igjen stemme over sin fremtid.

Territoriet skal for sjette gang stemme over et forslag om å søke delstatsstatus i USA. De to siste gangene (og sikkert denne gangen også) vil det bli stort flertall for, men svært lav valgdeltagelse, fordi både det lille uavhengighetspartiet og det større partiet som støtter territoriumsstatus vil boikotte avstemningen. Det er ikke registert noen pengeinnsamling for eller mot dette forslaget.

VIRGIN ISLANDS

Her har territorialforsamlingen bedt velgerne ta stilling til om øygruppen skal kalle inn til et grunnlovskonvent for å ta inn avtalen som regulerer deres forhold til USA og bruke denne som grunnlov. Lignende forslag har feilet fem ganger før av diverse årsaker. Det er ikke registert noen pengeinnsamling for eller mot dette forslaget.