Future’s so bright he’s gotta wear shades. Viseguvernør Mike Cooney (D) går for opprykk i Montana, men ligger et par prosent bak på målingene. (Foto: MT Department of Labor & Industry)
Guvernørembetene i 11 delstater er på valg i år, i tillegg til guvernørene i territoriene American Samoa og Puerto Rico. Les mer om disse valgene her!
Det skal velges i alt 11 guvernører i de 50 delstatene i 2020. Tre demokrater og seks republikanere stiller til gjenvalg; i én demokratisk og én republikansk styrt delstat er det åpne valg. For å si det kort og enkelt: Jeg tror republikanerne tar Montana, og det er den eneste endringen.
I territoriene er det to åpne valg; en på den i dag demokratisk styrte øya American Samoa og en på Puerto Rico, som har et åpent valg mellom de som vil ha fortsatt status som territorium og de som vil bli delstat nummer 51.
De oppgitte beløpene for pengeinnsamling er i dollar og gjelder pr. 30. juni om ikke annet er angitt.
DELAWARE
I Delaware tar den demokratiske guvernøren John Carney (f.1956) gjenvalg. Han har hatt en drøss politiske og administrative jobber i delstaten og i DC; blant annet var han viseguvernør og kongressmann rett forut for denne jobben.
Carney har styrt delstaten forholdsvis greit, i pakt med den moderate politiker han er. Han tok 58% i sitt første valg i 2016.
Han har samlet inn ca. 125.000 og har igjen ca. 450.000 pr. 9. september (han hadde penger på bok fra tidligere valg).
Republikanerne nominerte advokaten Julianne Murray. Hun fikk delstatspartiets offisielle støtte forut for primærvalget, mye fordi hun var den eneste som viste gjennom pengeinnsamling at hun mente alvor med saken.
Murray begynte sin yrkeskarriere med å jobbe i fengsler i Arizona, med en utdannelse innen personalledelse. Så flyttet hun til DC, hvor hun bestyrte et advokatfirma. Det inspirerte henne til selv å ta jussen og hun har hatt egen praksis siden 2012.
Hun har samlet inn ca. 50.000 og har igjen ca. 25.000 pr. 7. september.
Denne delstaten er godt utenfor republikansk rekkevidde, særlig under de nåværende forhold. Carney er en moderat teknokrat som passer godt inn i denne delstaten og da hjelper det lite at republikanerne har en helt grei motkandidat. Så langt foreligger ingen målinger herfra, og det kommer nok ikke så mange heller. Trygt demokratisk.
INDIANA
I Indiana tar den republikanske guvernøren Eric Holcomb (f.1968) gjenvalg. Daværende guvernør Mike Pence plukket ham som sin viseguvernør våren 2016, etter at Sue Ellspeth valgte å ta en jobb i utdanningssystemet (den reelle årsaken var konflikt med Pence). Resten av historien er kjent: Pence ble visepresident og Holcomb rykket opp til guvernørkandidat. I november slo han demokraten 51-45.
Holcombs periode har vært noe ujevn, men uten de store skandaler og han har grei popularitet. Han har vært under press fra de sosialkonservative som vil ha lover mot abort og homser og demokrater og uavhengige som vil ha balanse i regnskapene og inntekter nok til å drive staten. Han fikk en skrape da det kom en påstand om at han hadde presset en etterforsker til å droppe et søksmål mot Amazon for å få selskapet til å åpne et kontor i delstaten, men påstanden har aldri blitt verifisert.
Han har samlet inn ca. 9.125 milllioner og har igjen ca. 8.05 millioner.
På demokratisk side stiller lege og tidligere helsekommisjonær Woody Myers (f.1954), som nå er investor og millionær. I tillegg til sin tid som helsekommisjonær i Indiana, hvor han tjenestegjorde under både en demokratisk og en republikansk guvernør, har han hatt samme jobb i New York City, men gikk av etter et års tid som følge av politisk uenighet.
Myers er godt kjent blant eldre velgere for sitt forsvar for en HIV-smittet student som ble nektet skoleplass i delstaten på 80-tallet, men hans eneste virkelige valgkamperfaring er et tap for kongressmann Andre Carson i det 7. distriktet i primærvalget i 2008.
Han har samlet inn ca. 900.000 og har igjen ca. 75.000.
Holcomb stiller sammen med den sittende viseguvernøren, tidligere delstatsrevisor Susanne Crouch (f.1952). Myers valgte den pensjonerte politikvinnen og tidligere delstatsrepresentanten Linda Lawson.
Myers er en seriøs og kompetent kandidat, men uten en skikkelig skandale (og mer penger i kassa!) er denne delstaten blitt for konservativ. Dette understøttes av målingene, som alle gir Holcomb en klar ledelse. Trygt republikansk.
MISSOURI
I Missouri tar den republikanske guvernøren Mike Parson (f.1955) gjenvalg. Parson rykket opp fra jobben som viseguvernør i juni 2018, da guvernør Eric Greitens gikk av under en sky av påstander om alt fra seksuelle overgrep til økonomiske misligheter.
Kvegbonden Parson var militærpoliti før han ble politimann og senere fylkessheriff. Han satt så i delstatshuset og deretter i delstatssenatet i flere år.
Der var han ansett som en solid partikanin, men absolutt intet visjonært lederemne. Som guvernør har han i stor grad fortsatt som en forholdsvis sosialkonservativ administrator og en representant for den Gutteklubben Grei som har styrt det republikanske partiet i årevis i Missouri.
I sitt drøye år som viseguvernør fikk han kritikk for sine økonomiske disposisjoner, bla. en dyr ombygging av sine kontorer, samt at han åpent mottok gaver fra lobbyister. Det har han sluttet med etter at han rykket opp, men praksisen har ført til angrepsreklamer fra demokratene mot ham.
Han har samlet inn ca. 3.45 millioner og har igjen ca. 1. 925 millioner pr. 3. september.
Demokratene nominerte delstatsrevisor Nicole Galloway (f.1982) som sin kandidat. Hun ble oppnevnt til vervet i 2015, etter at daværende revisor Tom Schweich (R) begikk selvmord.
Før dette var hun fylkesrevisor i Boone County, i det sentrale Missouri. Hun ble gjenvalgt i 2018 med tallene 50-45 (dette vervet er det eneste som velges i mellomvalgsår).
Galloway har vunnet noen signifikante seire og har vært flink til å holde en høy profil i media, noe som førte til at hun ikke hadde noen utfordrere til den demokratiske nominasjonen.
Republikanerne på sin side mener mye av det er overdrevent fra Galloway og at hun har beskyttet de enheter hvor hun har familiemedlemmer, eller der hun har mottatt donasjoner fra fagforeningene.
Hun har samlet inn ca. 3.425 millioner og har igjen ca. 2.125 millioner pr. 3. september.
Galloway er utvilsomt en dyktig politiker og kompetent, men Missouri går mer og mer til høyre og selv om Parson ikke just er den mest inspirerende, har han heller ingen store skandaler mot seg.
På den annen side; Galloways synlighet i vervet trekker i andre retningen, likeså at Trump sliter, selv i denne staten. I sum er imidlertid dette valget fortsatt «Parson’s to lose», noe som også bekreftes av målingene, der Parson leder med 13-15%. Trolig republikansk.
MONTANA
I Montana er guvernørvalget helt åpent. Sittende guvernør Mike Bullock kan ikke stille på ny og demokratene nominerte Bullocks viseguvernør Mike Cooney (f.1954).
Han har meget lang fartstid i administrative og politiske stillinger; han har bla. vært administrasjonsminister, delstatsrepresentant, delstatssenator, guvernørkandidat, ekspedisjonssjef i arbeidsdepartementet og leder for Montanas historiske forening (puh!). Bestefaren var guvernør på 30-tallet.
Cooney ble sverget inn som viseguvernør i januar 2016, etter at hans forgjenger gikk av og tok en jobb innen høyere utdanning, men den egentlige årsaken var at hun hadde røket uklar med Bullock. Cooney hadde imidlertid kjent Bullock i 20 år og har kommet godt overens med ham gjennom hele andre valgperiode og nå stiller han altså selv, med sin forgjengers støtte. Han støttes også av senator Jon Tester (D) og mesteparten av delstatspartiet.
Politisk vil Cooney i stor grad følge i fotsporene til Bullock, og forsåvidt Brian Schweitzer før der igjen; stort sett sentrumsorientert, med litt svakt venstrevridd populisme her og der, men i det store og hele ansvarlig styring. Han mangler imidlertid sine to demokratiske forgjengeres karisma og det kan vise seg å bli avgjørende.
Han har samlet inn ca. 1.825 millioner og har igjen ca. 700.000 pr. 15. august.
Republikanerne nominerte kongressmann Greg Gianforte (f.1961), som tapte 50-46 for Bullock i 2016. Han er ingeniør av utdanning og ble søkkrik etter å ha solgt et datafirma han var med å starte opp, visstnok var hans del verdt rundt 300 milioner dollar. Siden den gang har han vært involvert i flere forretningsforetak og en lang rekke filantropiske tiltak.
Gianforte er sikkert best kjent for norske lesere etter sitt fysiske sammenstøt med en journalist han ikke likte trynet på under valgkampen i 2017, da han stilte i suppleringvalget etter Ryan Zinke, som var blitt Donald Trumps første innenriksminister. Gianforte beklaget og gikk i sinneterapi, og ble både valgt og gjenvalgt i 2018, men med forholdsvis liten margin.
Det er dog ingen tvil om at forretningsmannen liker seg best i sjefsrollen, og så fort sjansen bød seg, er han nå på plass i guvernørkampen. Hans konkurrenter, både interne og eksterne, forsøker gjerne å fremstille ham som en noe livsfjern riking som kommer utenfra for å forsyne seg av delstatens ressurser. I tillegg vil nok norske lesere finne det pussig at fyren tror bokstavelig at jorden er noe sånt som seks tusen år gammel og at han har uttrykt motstand til pensjoner fordi de ikke er et bibelsk konsept.
Gianforte er søkkrik og leder suverent pengeracet; han har samlet inn ca. 5.6 millioner og har igjen ca. 425.000 pr. 15. august (et beløp han enkelt kan gange med ti).
Cooneys viseguvernørkandidat er lærer og mindretallsledere i delstatshuset, Casey Schreiner. Gianforte valgte advokat Kristen Juras som sin nr. 2.
Montana velger gjerne moderate demokrater og republikanerne nominerte en erkekonservativ bølle, som i utgangspunktet er for langt til høyre. Imidlertid viser Trumps solide seier i 2016 at delstaten ikke nødvendigvis ser på bøller som uspiselige; dog ga de gjenvalg til en demokratisk guvernør samtidig som Trump vant med 20% her. Og i et polarisert landskap kan presidenten trekke guvernørkandidaten over mållinjen.
De målingene jeg har sett i Montana tyder på relativt jevnt løp, men alle har til felles at de har Gianforte i tet, med 1-10%. Svakt republikansk.
NEW HAMPSHIRE
I New Hampshire tar den republikanske guvernøren Chris Sununu (f.1974) gjenvalg. Sununu er ingeniør av utdanning og har bla. vært leder for et skianlegg, før den tid drev han sitt eget konsulentforetak. Han ble valgt inn i Eksekutivrådet (en særegen konstruksjon i et par nordøstlige delstater) i 2010 og ble guvernør i 2016.
Sununu er et kjent navn i delstaten; hans far var guvernør og stabssjef for den første president Bush, hans eldre bror var kongressmann og deretter senator i en periode. Personlig er han kjent som en ganske moderat republikaner, endog med noen libertarianske takter. Han ble gjenvalgt i 2018 med tallene 53-46.
Han har samlet inn ca. 1.275 millioner og har igjen ca. 825.000 pr. 2. september.
Demokratene nominerte advokat og delstatssenator Dan Feltes (f.1979), som er flertallsleder for demokratens gruppe. Han ble valgt inn i delstatssenatet i 2014.
Feltes jobbet i ti år for advokathjelpen i delstaten og deretter for en stiftelse for hjemløse; mesteparten av hans advokatvirke har vært for stiftelser.
Han har samlet inn ca. 1.075 millioner og har igjen ca. 250.000 pr. 2. september.
New Hampshire er en vippestat på alle plan, men Sununu har styrt greit og skal ha en fordel ved at han alt sitter med makten, spesielt i Coronaens tid; han har vært blant landets mest populære guvernører. Enn så lenge ser det ikke ut til at han blir dratt med Trump ned i sluket, heller.
Feltes er en seriøs motstander, men Sununu skal være favoritt og han har da også en overraskende klar ledelse på målingene så langt. Det hadde han imidlertid lenge i 2018 også, og det endte nok jevnere enn han likte. Svakt republikansk.
NORTH CAROLINA
I North Carolina tar den demokratiske guvernøren Roy Cooper (f.1957) gjenvalg. Cooper er jurist av utdanning og satt i både delstatshuset og deretter delstatssenat tidligere.
Han ble valgt til justisminister i 2001 og slo ut den sittende republikaneren i 2016 i et ekstremt jevnt oppgjør; det var første gang siden 1850 at det skjedde. Marginen var på litt over 10.000 av totalt 4.7 millioner stemmer.
Coopers to første år ble preget av at republikanerne hadde over 60% av medlemmene i begge kamre av delstatsforsamlingen og dermed kunne overkjøre hans veto. Han er blitt litt mer offensiv de to siste årene, men er fortsatt ganske forsiktig av seg.
Republikanerne i staten er dessuten notoriske for å bruke alle triks i boka, pluss noen som ikke står der også, og det er kun en demokratisk Høyesterett i delstaten som har hindret dem i å frata ham nesten all makt og politiske prioriteringer som ekspansjon av Medicaid har ikke funnet sted her.
Han har samlet inn ca. 19.3 millioner og har igjen ca. 14 millioner.
Republikanerne nominerte arkitekt og sittende viseguvernør, Dan Forest (f.1967). Han er sønn av tidligere kongresskvinne Sue Myrick og til tross for åtte år i stillingen og at han tok flere stemmer i 2016 enn både Trump og begge guvernørkandidatene, er det de som mener han fikk jobben på grunn av forbindelser og at han egentlig er en politisk lettvekter.
Kampanjen har fått sine skraper; bla. ble en donor siktet for å ha forsøkt å bestikke forsikringskommisjonæren. Verre er det at Forest nesten har druknet i coronanyheter, som i stor grad bidrar til å styrke Coopers oppslutning.
Politisk tilhører han høyrefløyen og han har raljert mot en del av coronarestriksjonene, som imidlertid har vist seg å være gjennomgående ganske populære. Som en anti-establishment konservativ sliter han med å få gjennomslag i en tid da flertallet roper på staten som en livbøye.
Han har samlet inn ca. 6.9 millioner og har igjen ca. 1.975 millioner.
Cooper har ledet på samtlige uavhengige meningsmålinger som har vært tatt opp i høst, flere av dem med tosifret margin. Selv målinger som gir Trump teten viser ham klart i front. North Carolina er imidlertid en såpass politisk jevn delstat at vi lar det være litt rom for tvil her. Trolig demokratisk.
NORTH DAKOTA
I North Dakota tar den republikanske guvernøren Doug Burgum (f.1956) gjenvalg. Han begynte i et lokalt datafirma i 1983 og solgte hele sulamitten til Microsoft i 2001 for 1,1 milliard dollar. Etterpå har han brukt tiden på diverse styreverv og dertil startet sitt eget eiendomsfirma, samt et investeringsfirma.
Burgum kom ut av det blå og pepret delstaten med tv-reklame i 2016. Alle hadde trodd på forhånd at delstatens nye guvernør skulle bli justisminister Wayne Stenehjem, men han ble gruset 59-39 i primærvalget. Deretter ble demokraten ekspedert med nesten nordkoreanske 77-19 i november.
Han har samlet inn ca. 150.000 og hadde igjen under 10.000 pr. 8. mai. Dette er beløp han greit kan gange med 10, 100 eller så 1000 om han vil.
Demokratene nominerte veterinær og forretningskvinne Shelley Lenz (f.1968). Ved siden av jobben driver hun flere foretak med formål å gi økonomisk utvikling, blant annet gjennom fokus på jordkvalitet i landbruket. Hun har også startet en non-profitt for internasjonalt bærekraftig veterinærvirksomhet.
Lenz er også tidligere medlem og leder for det lokale skolestyret, men definerer seg som partiløs og trekker klare skiller mellom delstatspartiet og de nasjonale demokratene.
Hun har samlet inn ca. 75.000 og har igjen ca. 25.000 pr. 8. mai.
Burgum fortsetter med sin viseguvernør, bilselger og tidligere borgermester i Watford City, Brent Sandford. Lenz valgte bonde og tidligere delstatsrepresentant Ben Vig.
Lenz er en seriøs kandidat, men North Dakota er blitt en ganske så bunnsolid republikansk stat på alle nivåer og Burgum har ingen skandaler bak seg. I motsetning til sitt motstykke i Det hvite hus har han vist seg kompetent nok til ikke å sløse bort alle fordeler vervet gir. Så langt har vi ingen målinger fra South Dakota og det er heller ingen som venter på en. Trygt republikansk.
UTAH
I Utah avstår den republikanske guvernøren Gary Herbert fra gjenvalg. Republikanerne hadde et bikkjeslagsmål om partiets nominasjon, som i denne dypt konservative delstaten omtrent er jevngodt med å bli valgt.
Republikanerne nominerte til slutt viseguvernør Spencer Cox (f.1975). Han er jurist og tidligere borgermester, fylkesråd og delstatsrepresentant. Han ble utnevnt til vervet i oktober 2013 og valgt til en full valgperiode i 2016.
Cox var, som så mange andre republikanere i Utah, klar motstander av Donald Trump, men kritikken har stilnet noe etter valget. Han har også til en viss grad brutt med delstatspartiet i sin støtte til homsemiljøet.
Han har samlet inn ca. 2.245 millioner og har igjen ca. 550.000 pr. 18. juni.
Demokratene nominerte jussprofessor Chris Peterson. Hans spesialitet er forretningslov og han skryter av å ha returnert 12 milliarder dollar fra Wall Street til vanlige familier under finanskrisen på 00-tallet.
Peterson har også jobbet for Pentagon og det nasjonale forbrukerbyrået og har særlig engasjert seg mot det som kalles «predatory lending», dvs. lån som gis til ågerrente.
Han har samlet inn ca. 50.000 og har igjen ca. 25.000 pr. 18. juni.
Cox valgte delstatssenator Deidre Henderson som sin «running mate», hun er ansett som en konservativ stigende stjerne og vil utvilsomt hjelpe ham med høyresiden i eget parti. Peterson har valgt aktivist og planleggingskommisjonær Karina Brown.
En av nasjonens mest konservative delstater, og den som har gått lengst uten en demokratisk guvernør, kommer ikke til å gjøre noe annerledes i år. Cox har en milevid ledelse på de få målingene som er tatt opp her. Trygt republikansk.
VERMONT
I Vermont tar den republikanske guvernøren Phil Scott (f.1958) gjenvalg. Han var opprinnelig entreprenør; han startet som ung mann i onkelens firma og ble medeier i 1986. Han solgte sin halvpart for 2,5 millioner dollar da han tiltrådte etter valgseiren i 2016. På fritiden er han en meget habil racerbilsjåfør.
Scott ble valgt inn delstatssenatet i 2000 og ble viseguvernør i 2010. Han ble valgt til guvernør første gang i 2016, og gjenvalgt 55-40 mot en heller svak demokrat i 2018.
Scott er en svært moderat republikaner, en dyd av nødvendighet i den stat der demokratene ellers har full styring på både lovgivende og utøvende organer.
Han har samlet inn ca. 250.000 og har igjen ca. 50.000 pr. 1. september.
Demokratene nominerte viseguvernør, delstatssenator og bonde David Zuckerman (f.1971). Han erobret det åpne embetet i 2016 og ble gjenvalgt med 57% i 2018.
Zuckerman er godt ute på venstresiden og stiller i tillegg for det Progressive Parti, et lite raddisparti (Vermont har «fusion voting», der samme person kan stille for flere partier og stemmene blir lagt sammen).
Gården hans er selvsagt «økologisk» og han har hatt noen litt vel liberale ideer om f.eks. vaksine, som han er blitt angrepet for i valgkampen og har måttet nyansere.
Han har samlet inn ca. 500.000 og har igjen ca. 125.000 pr. 1. september.
Vermont er i utgangspunktet en demokratisk delstat, men Scott er ganske populær her og har så langt ikke blitt trukket ned av Trump. Zuckerman er så langt ute til venstre at han nesten er en parodi på en økohippie og det er trolig litt for langt ute selv for Vermont.
Målingene gir Scott en klar ledelse, men det tetner nok litt til utover høsten. Et tilleggspoeng er at dersom igen tar over 50% i november, er det delstatsforsamlingen som velger den nye guvernøren.
Trolig velger de Scott, dersom han har flest stemmer, men det er en tverrpolitisk praksis som utvilsomt vil bli satt under press i de kommende år, dersom situasjonen skulle oppstå. Svakt republikansk.
WASHINGTON
I Washington tar den demokratiske guvernøren og tidligere kongressmannen Jay Inslee (f.1951) gjenvalg for en historisk tredje periode. Det har kun skjedd en gang før i delstatens historie, da demokraten Daniel Evans styrte fra 1965 til 1977.
Inslee har tidligere vært både delstatsrepresentant og regional helsedirektør. Han ble gjenvalgt i 2016 med tallene 54-46.
Inslee hadde et forsøk på å bli nominert til president, men ga seg lenge før fjorårets debatter var over; det er de som mener han i praksis viste seg frem som kandidat til å bli innenriksminister i en eventuell demokratisk administrasjon. Han vant første runde med såvidt over 50%.
Han har samlet inn ca. 6.375 millioner og har igjen ca. 3.3 millioner pr. 1. september.
Mannen som kom på andreplass i første runde, med 17%, er republikaner, politimann og veteran Loren Culp (f.1961). Han er politisjef (dvs. eneste heltids ansatte) i småbyen Republic og har tidligere drevet egen virksomhet. Han er blitt kjent fordi han har nektet å følge opp delstatens våpenlover fordi han mener at de er grunnlovsstridige.
Culp har bakgrunn fra Hæren, både i ingeniørkorpset og den berømte 101. flybårne divisjonen. Han endte opp som drillsersjant. I Washington er han favoritten hos de mer rurale, konservative deler av partiet, som erfaringsvis har begrenset appell til sentrumsvelgerne.
Han har samlet inn ca. 1.825 millioner og har igjen ca. 700.000 pr. 19. juli.
Inslee kunne vært utsatt i sitt tredje valg, særlig etter fadesen i presidentnominasjonen og han hadde en kraftig blemme nylig, da han skulle besøke et område herjet av skogbrann og presterte å både fornæme de fruktdyrkende lokale bøndene OG bryte sine egne bestemmelser om å ta med frukt fra andre områder inn i nye pga. fare for parasitter.
Problemet er at republikanerne har ikke hatt sjans til å komme ordentlig på offensiven i år, særlig ikke med en erkekonservativ som Culp til kandidat. Han ildner opp basen, men frastøter seg samtidig sentrumsvelgerne.
De to eneste målingene herfra ble tatt opp før første runde ble avholdt, men de gir begge en betryggende ledelse til Inslee. Trygt demokratisk.
WEST VIRGINA
I West Virginia tar den republikanske guvernøren, milliardæren og forretningsmannen Jim Justice (f.1951) gjenvalg, Han var en registrert republikaner før han stilte til den demokratiske nominasjonen i 2016 og han byttet da også tilbake etter under syv måneder, under et stort møte med Trump.
Justice tok bare 49% i 2016 og har i tillegg klart å legge seg ut med ganske mange i den perioden han har styrt delstaten, både i sitt gamle parti og i sitt nye, der han nok fortsatt er litt til venstre for de fleste.
Dessuten mener mange at han bruker for mye tid på forretningene og for lite på å være guvernør; det ble sågar reist søksmål mot ham for at han tilbrakte for lite tid i delstatshovedstaden; søksmålet er fortsatt i rettssystemet.
Justice har også hatt saker i systemet som skriver seg fra forretningsvirksomheten; blant annet ble han i april dømt til å betale over fem millioner doller i bot for brudd på arbeidsmiljølovene.
Han har samlet inn ca. 2.5 millioner (inkludert store lån til egen kampanje) og har igjen ca. 50.000. Dette kan han imidlertid 1000-doble om det skulle knipe.
Demokratene nominerte fylkesråd i Kanawha County, Ben Salango. Han er advokat av utdanning og er deleier i en praksis i hjemfylket som spesialiserer seg på å saksøke – særlig leger og sykehus.
I 2019 ble han kåret til Årets Advokat og han har håvet inn til dels store beløp for sine klienter. Han mener delstaten må få seg en guvernør de kan være stolte av og som ikke har rettssaker hengende over seg, slik som Justice.
Politisk er Salango moderat og mye samme type politiker som senator og partifelle Joe Manchin.
Han har samlet inn ca. 875.000 og har igjen ca. 250.000.
Justice er ingen inspirerende guvernør, men delstaten kommer til å gjenvelge Trump med god margin. Justice vil gjøre alt han kan for å klistre seg til sjefen og ri bølgen inn til en ny periode.
Salango er akkurat den typen demokrat som kan vinne i West Virginia, men så langt tror jeg det skorter litt. Jeg har ikke sett noen målinger herfra etter at primærvalgene ble avgjort og det kunne vi kanskje fått snart, hint hint. Svakt republikansk.
AMERICAN SAMOA
På American Samoa kan den demokratiske guvernøren Lolo Moliga (f.1949) ikke ta gjenvalg. Guvernørvalget er teoretisk partiløst og dersom ingen kandidat tar over 50% i første runde, blir det en ny valgrunde 17. november.
Demokratene stiller med viseguvernør, veteran og tidligere senator Lemanu Mauga. Han har har mastergrad i offentlig administrasjon og har vært Moligas nummer to i åtte år.
Mauga vervet seg til Marinekorpset rettet etter videregående og deretter til Hæren etter college. Han tok en kort pause for å jobbe for territorialmyndighetene, så bar det til Irak. Han har tjenestegjort i alt 23 år i det militære.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
Mauga har tre seriøse utfordrere. En av dem er territorialsenator og tidligere Speaker i Representantenes hus på øya, Nua Sao (f.1948). Han har sittet i den lovgivende forsamlingen i over 30 år.
Sao er utdannet kriminolog og har hatt flere jobber i territorialadministrasjonen. Han var kandidat til viseguvernør i 2008, men tapte.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
Dernest har vi direktør for American Samoas pensjonsfond for offentlige ansatte og tidligere territorialrepresentant I’aulualo Talia. Han har også vært visepresident for utviklingsbanken, assisterende finansminister og hatt flere jobb i bank og finans i USA.
Talia er utdannet innen offentlig administrasjon og har i tillegg et ledelsesprogram fra en bank i Seattle.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
Den siste kandidaten er veteran og territorialsenator Palaie Tofau. Han tjenestegjorde i Hæren i 22 år og deltok blant annet i invasjonen av Grenada. Han gikk av som drillsersjant.
Tofau har fått den lokale ærestittelen «Gaoteote» (noe sånt som æreshøvding) og har vært senator siden 2004. Han har ledet forsamlingen siden 2009.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
Malua har valgt tidligere justisminister Salo Ale, Sao har valgt direktøren for byrået for funksjonshemmede, Tapumanaia Satele, Talia har valgt collegeprofessor Dan Aga og Tofau har valgt senator og president for øyas fotballforbund, Faiivae Godinet.
Her må jeg ærlig innrømme at innsikten er noe sviktende, men må vel gå utfra at Mauga har en god sjanse til å ta dette, siden han er nummer to for Moliga, som har blitt mer populær pga. Coronaviruset. Vi kjenner ikke til at det har vært tatt opp noen målinger noensinne på American Samoa.
PUERTO RICO
På Puerto Rico er det, nær sagt som vanlig, kaotiske tilstander. Han som ble valgt i 2016, Ricky Rossello trakk seg i august 2019. Erstatteren, justisminister Wanda Vasquez ble kastet av velgerne etter en fullstendig fiasko av et primærvalg i august, som måtte gå over to uker, siden valgkommisjonen ikke klarte å distribuere nok stemmesedler til den første søndagen.
PNP, som arbeider for å innlemme øya som en delstat i USA, nominerte i stedet tidligere føderal kommisjonær Pedro Pierluisi (f.1959). Også han er jurist og startet sin karriere i DC (han har sin juristutdannelse fra USA).
I 1990 flyttet Pierluisi tilbake til Puerto Rico og han ble justisminister i 1993. Siden har han gått inn og ut av diverse offentlige verv, sist var han residerende kommisjonær i DC fra 2009 til 2017. Der var han alliert med demokratene.
Rossello forsøkte å få ham til å bli sin etterfølger, men Senatet hadde ikke godkjent hans utnevnelse til administrasjonsminister, så da ble det Vasquez i stedet. Pierluisi har (som skremmende mange andre toppolitikere fra Puerto Rico) blitt anklaget for korrupsjon og politisk samrøre med flere industrier.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
PPD, som ønsker fortsatt status som territorium, nominerte Charlie Delgado (f.1960). Han har vært borgermester i Isabela, en mellomstor by på nordvestkysten, siden 2001 og er blitt gjenvalgt fire ganger.
Delgado har utdannelse innen forretningsadminstrasjon, med fordypning i markedsføring.
Hans budskap i valgkampen er trygge hender på rattet og han fremhever sin lange erfaring som borgermester og har forsøkt å fremstille seg som en pragmatisk, ukorrupt problemløser. Han har imidlertid også måttet svare for at han har tilhørt et mindretall i eget parti som ønsker rett ut selvstendighet for Puerto Rico.
Her har det ikke latt seg gjøre å finne tall for pengeinnsamling.
Pierluisi vil neppe bli slått i hartkorn med Vasquez’ upopulære tid som guvernør og han har i det alt vesentlige vært forholdsvis populær på øya. Delgado har imidlertid også vært svært pop i sitt lokalområde og blitt gjenvalgt jevnt og trutt i snart 20 år.
Den eneste målingen herfra ble gjort i februar, før primærvalgene og var således helt teoretisk. Den viste Pierluisi med en 40-19 ledelse på da ganske ukjent Delgado. Svakt PNP.
