Kirurgen Manny Sethi (R) har gått fra å være en parantes til å bli en alvorlig utfordrer til senatsnominasjon i Tennessee (Foto: Hjemmeside)
Oppdatert 7.8: Forretningsmann og ambassadør Bill Hagertty vant den republikanske senatsnominasjonen. Farmasøyt Diana Harshbarger tok distrikt 1, mens demokratene i distrikt 5 og 9 ble renominert.
Tennessee har en vidåpen senatsnominasjon, pluss en kaotisk nominasjon i det første distriktet, der kongressmann Phil Roe (R) sier takk for seg. Les mer om disse og andre valg her!
Valglokalene i Tennessee stenger kl to natt til fredag. Du kan følge opptellingen her.
Republikanernes senatsnominasjon
Jurist Lamar Alexander (f.1940) har tidligere vært guvernør og føderal utdanningsminister, og var kandidat til den republikanske presidentnominasjonen i 1996 og 2000. Han ble valgt til Senatet i 2002 og tok knappe 62% i 2014, men tar ikke gjenvalg i 2020.
Favoritten til å erstatte ham har lenge vært forretningsmannen Bill Hagerty (f.1959), som i senere år har vært amerikansk ambassadør til Japan. Han har også erfaring som kabinettsmedlem i delstaten. Han har tjent sine millioner som investor og forretningskonsulent i noen av de største firmaene, og har bla. vært rådgiver for Mitt Romneys kampanje i 2012.
Selv om han i utgangspunktet støttet Jeb Bush, var Hagerty var tungt involvert i Trumps kampanje i Tennessee i 2016 og tjenestegjorde på teamet som hadde ansvaret for overføringen av makt til den nye administrasjonen. Han fikk derfor presidentens støtte til sitt kandidatur før han erklærte seg som kandidat.
Han har samlet inn rundt 12.5 millioner dollar, hvorav 6.5 er personlige lån. Han har, i tillegg til Trump, støtte fra Handelskammeret og mesteparten av delstatens republikanske partielite, f.eks. senator Marsha Blackburn.
Akuttkirurgen Manny Sethi (f.1978) startet som en respektert lege, men hans kandidatur var ansett som politisk håpløst. Det har imidlertid endret seg de siste ukene. Han er assisterende professor i akuttmedisin og har startet en egen non-profitt som jobber med forebyggende medisin rundt om i delstaten.
Sethi er utdannet ved Harvard og er på mange måter en amerikansk suksesshistorie, som barn av indiske immigranter. Han fremstiller seg dessuten som en stor fan av Trump, selv om presidenten altså støtter hans motstander. Hans medisinske ekspertise er trolig også verdt noen prosent i disse tider.
Han har samlet inn over 4.5 millioner dollar, hvorav nesten 2 er personlige lån og har fått støtte fra senatorene Ted Cruz og Rand Paul.
Valgkampen også her er blitt ganske dirty og de to krangler om hvem som er mest anti-Kina og pro-Trump og hvem som var mest anti-Trump i 2016. Sethi har angrepet Hagerty for hans tidligere rolle for Romney, mens Hagerty har angrepet Sethi for donasjoner til demokratene på 2000-tallet.
En drøss andre republikanere stiller, men kun disse to skal ha penger og organisasjon til å vinne. Hagerty har en ledelse på målingene, men den varierer fra 3% til tosifrede tall. Det er således ganske åpent hvem som tar denne nominasjonen.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 1
Distrikt 1 ligger i det nordøstlige hjørnet av staten. Lege og borgermester Phil Roe slo ut en sittende republikaner i primærvalget i 2008 og tok 77% i 2018. Han tar ikke gjenvalg i 2020 og hele 16 republikanere ønsker å bli hans erstatning i dette svært trygge distriktet, som sist valgte en demokrat i 1878. Syv av dem er seriøse:
Den første av de ni seriøse kandidatene er forretningsmann og tidligere borgermester i Kingsport, John Clark. Han ble født i Havana, Cuba, men kom til USA som toåring med sine foreldre. Han jobbet i 36 år for DuPonts medisinske avdeling rundt om i USA og Canada.
Clark flyttet til den mellomstore byen Kingston i 1995 og ble valgt inn i bystyret i 2013. I 2015 ble han borgermester og tjenestegjorde som det frem til 2019.
Han har samlet inn over 650.000, hvorav nesten 500 er personlige lån. Clark har noe støtte fra Kingstonområdet, men er lite kjent og har liten partistøtte utenfor.
Deretter har vi advokat og delstatssenator Rusty Crowe (f.1947). Han var etterretningsoffiser i Vietnam i fire år og har jobbet med mye forskjellig, blant annet har han to medisinske patenter etter flere år i den industrien. Han har også jobbet for delstatsuniversitetet.
Crowe ble valgt inn i delstatssenatet som demokrat i 1990, men han ble republikaner i 1996. Av kolleger er han døpt «klippen» for sin standhaftighet og sine konservative holdninger. Crowe er utvilsom en meget erfaren folkevalgt, men det er nok en del som vil spørre seg om det er lurt å velge en 73-åring til Kongressen.
Han har samlet inn rundt 400.000, helt uten lån. Han har brukbar støtte i partiapparatet, bla. fra tidligere senatspresident (og dermed viseguvernør) Ron Ramsey.
Så kommer advokat og tidligere borgermester i Johnson City, Steve Darden. Han har over tredve år bak seg som jurist med fokus på arbeidsrett og er offentlig godkjent megler i arbeidstvistesaker.
Darden jobbet sammen med Roe da de begge satt i bystyret i Johnson City på 2000-tallet og hans bror jobber for kongressmannen. Han var borgermester fra 2005 til 2007. Han hadde et mislykket forsøk på å bli nominert til et sete i delstatshuset i 2018.
Han har samlet inn rundt 350.000, hvorav over 50 er personlige lån. Han har sterk støtte rundt Johnson City, men ikke så mye fra andre steder.
Lege Josh Gapp stilte opprinnelig til Senatet, men byttet over til dette valget. Han er patolog med spesialisering i hudmedisin.
Gapp har en ganske ideologisk tilnærming og lover å bekjempe sosialisme, som han sammenligner med kreft.
Han har samlet inn over 850.000, men her er nesten alt personlige lån; han har knapt donasjoner fra andre. Gapp har lite støtte i partiet og anses i stor grad som en carpetbagger i dette lokalpatriotiske distriktet.
Videre følger farmasøyten og aktivisten Diana Harshbarger, som har drevet egen apotekbusinesss i over tredve år og dessuten sittet i styret for den internasjonale farmasøytorganisasjonen. Hun har imidlertid fått pepper fordi hun var medeier i et firma som solgte feilmerkede importvarer, noe hennes ektemann ble fengslet for.
Harshbarger fremstiller seg som helhjertet Trumpist og skal kjempe mot sosialismen i DC. Videre skryter hun av sin manglende politiske erfaring.
Hun har samlet inn rundt halvannen million, men over 1.3 er lån fra egne lommer. Imidlertid har hun lite støtte i partiorganisasjonen.
Så har vi delstatsrepresentant David Hawk (f.1968). Han ble valgt inn i delstatshuset i 2002 og har vært assisterende flertallsleder der.
Hawk er utdannet innen marketing og statsvitenskap og har vært eier og salgsleder for herreklær i et klesfirma siden 1990. Han hadde en ganske grisete skilsmisse i 2012, hvor han ble dømt for å ha slått sin tidligere hustru.
Han har bare samlet inn litt over 50.000. Han har lite støtte utenfor eget valgdistrikt og kan bare håpe på en jevn fordeling av stemmmene og stor valgdeltagelse derfra.
Dernest har vi forretningsmann og delstatsrepresentant Timothy Hill (f.1981). Han ble valgt inn i delstatshuset i 2012 og er for tiden leder for næringskomiteen der.
Hill har jobbet som radiovert og innen media og som pressesekretær for daværende kongressmann David Davis (som Roe beseiret i 2008). I 2007 ble det avslørt at han hadde bedrevet vandalisme mot flere Wikipediaartikler fra en datamaskin i Kongressen for å skjule negativ informasjon mot seg selv og sin bror, som også er delstatsrepresentant. De to eier for øvrig et marketingbyrå sammen.
Han har samlet inn rundt 250.000 (hvorav 30 er lån fra seg selv) og støttes av Club for Growth, som har brukt store beløp på å angripe hans hovedkonkurrent, Harsbarger. Han har også en del støtte fra sitt hjemlige, rurale distrikt.
I tillegg stiller ni republikanere, inkludert en som supenderte sin valgkamp i april, men som fortsatt står på stemmeseddelen. Valgkampen har blitt veldig grisete, med særlig Harsbarger, Hill og Gabb som de verste; her har man utvekslet gjensidige beskydninger om å være «svampkreaturer» og å være mest pro-Trump.
En måling fra slutten av juni ga Harshbarger ledelsen med 22%, mot 14% for Crowe og 11% for Hill.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 5
Distriktet ligger i de sentrale strøk av staten og omfatter delstatshovedstaden Nashville med omland. Jurist Jim Cooper (f.1954) ble valgt første gang i 1982, men stilte til Senatet i 1994 og tapte for en republikaner. Han ble igjen valgt inn i Huset i 2002 og tok 68% i 2016.
Cooper er blant de ti mest moderate demokrater i Huset, men så langt har ikke de progressive klart å stille sterke kandidater mot ham.
Han har samlet inn rundt 700.000, hvorav over 250 er fra tidligere kampanjer.
I år får han muligens sterkere motstand fra tidligere assisterende distriktsforsvarer i Nashville, advokat Keeda Haynes. Hun er nå juridisk rådgiver for en non-profitt som består av tidligere dømte kvinner.
Haynes ble satt i fengsel rett etter at hun gikk ut fra college, ifølge henne selv for en forbrytelse hun ikke hadde begått. Hun ble dømt til syv år, men etter nesten fire slapp hun ut og dommen ble omgjort til et halvt år. Så ble hun jurist og leder nå kampen mot det hun hevder er et rasistisk klassejussystem. På øvrige felt er hun dog ikke riktig så langt til venstre som mange andre.
Hun har samlet inn over 100.000 og har ikke så mye støtte i partiapparatet.
En raddis stiller i tillegg og tar nok flest stemmer fra Haynes.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 9
Distriktet ligger i det sørvestlige Tennessee og inkluderer mesteparten av Memphis; således er det svært demokratisk. Setet har et klart flertall svarte velgere, men den jødiske juristen og delstatssenatoren Steve Cohen (f.1949) har representert det siden han vant her første gang i 2006. Han tok 80% i 2018.
Cohen er ikke fremmed for mer eller mindre seriøse motstandere, men han har ekspedert dem ganske greit så langt i karrieren.
Han har samlet inn rundt 450.000, men har over en million dollar i reserver fra tidligere valg.
Hovedutfordreren denne gang er tidligere fylkespartileder i Shelby County (som omfatter Memphis) Corey Strong. Han er advokat og har tidligere vært åtte år i marinen, hvor han blant annet tjenestegjorde i Afghanistan.
Strong er for tiden direktør for skolesystemet i fylket og på fritiden er han aktiv i kirkekoret. Han har utvilsomt et sterkt kontaktnett fra tiden som partileder, men det skal mot til å legge seg ut med distriktets kongressmann.
Pengeinnsamlingen har vært veldig mye svakere enn man kunne forvente og han har ikke engang levert inn rapporter til den føderale kommisjonen, hvilket man først må gjøre når man samler inn mer enn 5.000 dollar…
Strongs utfordring svekkes av at ytterligere en demokrat stiller.
