Om ikke annet har Alexandria Ocasio-Cortez (D) klart å gjøre demokratiske primærvalg i New York mer spennende. Foto: Ståle Grut / NRKbeta (CC BY-NC 2.0)
Oppdatert 24.6: Alexandria Ocasio-Cortez ble lett renominert i det 14. distriktet, mens rektor Jamal Bowman ser ut til å ha slått ut Eliot Engel i det 16. bystyremedlem Ritchie Torres ser ut til å ha vunnet det 15., mens advokat Mondaire Jones ser ut til å ha vunnet det 17. Representantene Tom Suozzi, Yvette Clarke, Jerry Nadler og Adriano Espaillat ble renominert. I det 12. distriktet er det for jevnt mellom kongresskvinne Carolyn Maloney og forretningsmann Suraj Patel til å utrope en vinner. Professor Dana Balter (D) skal igjen utfordre John Katko (R) i det 24. På republikansk side vant Andrew Garbarino i det 2. distriktet og Nicole Malliotakis i det 11. Tidligere kongresskvinne Claudia Tenney ble renominert i det 22. Og endelig vant fylkesråd Chris Jacobs både suppleringsvalget og det republikanske primærvalget i det 27. distriktet.
Etter at Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) sensasjonelt beseiret Joe Crowley i det 14. distriktet i 2018, har slusene blitt åpnet for primærvalgsutfordringer også i andre seter i New York. Les om disse nominasjonene, samt et suppleringsvalg her!
Valglokalene i New York stenger kl. 3 norsk tid natt til onsdag. Du kan følge opptellingen her, men vær klar over at mange av poststemmene ikke engang vil bli åpnet på minst en uke. This is the new reality.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 1
Distriktet omfatter omtrent den ytterste halvparten av Long Island. Jurist, veteran og delstatssenator Lee Zeldin (f.1980) erobret setet fra en demokrat i 2014 og tok 51% i 2018. Republikaneren Zeldin har hatt jevne valg her, og demokratene er veldig ivrige på å beseire ham. Trump vant dog 55-42 her i 2016 og kan komme til å dra med seg Zeldin over mållinjen igjen.
Demokratenes kandidat fra 2018, utlånsdirektør Perry Gershon, stiller igjen ettter å ha tatt 47% for to år siden. Kritikken fra den gang, om at han ganske nylig hadde flyttet til området, har stort sett stilnet nå.
Gershon retter skytset mot Zeldin og mener hans nære bånd til Trump strider mot distriktets moderate profil.
Som forrige gang har han samlet inn store summer, men denne gangen uten å selvfinansiere; i alt nær 1.2 millioner. Til tross for (eller kanskje på grunn av) at han stilte her for to år siden har han ikke særskilt sterk støtte i partiet.
Gershon får konkurranse fra to kvinner. Den ene er Nancy Goroff, som er fakultetsleder for kjemi ved Stony Brook University. Hun hevder å bli den første kvinne med en doktorgrad i et naturvitenskapelig fag om hun blir valgt.
Goroff presenterer seg som faktabasert og vil la vitenskapen styre, men glemmer at politikk (kanskje dessverre) handler mye om følelser.
Hun har samlet inn rundt 2.4 millioner, hvorav 1 million er lån. Hun støttes videre av Emilys List.
Den andre er advokat Bridget Fleming, som sitter i fylkesrådet i Suffolk County. Hun tapte et valg til delstatssenatet i 2012, men er nå inne i sin tredje periode på fylkesnivå.
Fleming har tidligere jobbet nesten ti år som assisterende aktor på Manhattan og satt en periode som bystyremedlem i Southampton. Fleming stresser sin erfaring som folkevalgt, samt sin advokatgjerning som argumenter for hvorfor hun er den beste kandidaten.
Hun har samlet inn over 700.000 og har muligens mest støtte fra fagbevegelser og parti.
I tillegg stiller en useriøs demokrat. En måling fra begynnelsen av juni, på vegne av Fleming, gir henne og Goroff 29% hver, med Gershon på 22%.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 2
Dette distriktet, som omfatter de sørlige deler av den indre biten av Long Island har siden 1993 vært holdt av jurist og fylkesrevisor Pete King (f.1944). Han er blitt gjenvalgt til tross for demokratiske valgbølger og har tidvis vært delstatens eneste republikaner. King tok 52% i 2018, og den lave marginen og det åpne setet har naturlig nok tiltrukket seg en del konkurrenter for begge nominasjonene. Trump vant det 53-44, så republikanerne er fortsatt svake favoritter her.
På republikansk side stiller to delstatsrepresentanter mot hverandre. Favoritten er nok advokat og forretningsmann Andrew Garbarino. Han ble valgt inn i delstatshuset i 2012.
Garbarino jobber ved onkelens advokatfirma og stresser at han har vokst opp på Long Island. Politisk er han i Kings ånd forholdsvis uidelogisk og populistisk.
Han har samlet inn nær 450.000, hvorav 50 er lån. Han har støtte fra både avtroppende King, Handelskammeret og det meste ellers av partiestablishmentet.
Det har dog ikke skremt unna hans motstander, delstatsrepresentant og advokat Mike LiPetri (f.1990). Han ble valgt inn så sent som i 2018, men er altså allerede klar til å hoppe over til DC. Han har videre en fortid som demokrat, noe Garbarino har visst å utnytte i valgkampen.
LiPetri har hovedfokus på brann- og politifolk, som han i stor grad har jobbet med i sin advokatgjerning. Han har også stresset behovet for at demokrater og republikanere samarbeider, noe som neppe er noen stor vinner i et primærvalg, men kan være det i november. Dog er han trolig litt til høyre for Garbarino politisk.
Han har samlet inn over 200.000, hvorav 25 i lån. Han har støtte fra NRA og de mer konservative krefter i partiet, i den grad det er noe slikt i dette moderate distriktet.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 3
Distriktet omfatter de nordlige delene av den indre biten av Long Island, pluss en flik av Queens.
Jurist, revisor og fylkesråd i Nassau County, Tom Suozzi (f.1962) ble første gang valgt i 2016 og tok 58% i 2018. Han er forholdsvis moderat og har ikke laget store bølger den ene eller andre veien.
Han presenterer seg sågar som en «gammeldags demokrat», som kan arbeide med republikanere og alle andre og vil blant annet styrke sikkerheten langs grensene. Slikt er en rød klut for de mer progressive kreftene i partiet.
Han har samlet inn over 2 millioner og har støtte fra omtrent hele partiestablishmentet.
Han utfordres fra venstre og fra ytre venstre (og burde således være forholdsvis trygg). Venstrekandidaten er den homofile advokaten Michael Weinstock. Han var tidligere aktor i Brooklyn og lover å kjempe også for Queens-velgernes sak (de blir ofte overkjørt av Long Islands interesser).
Weinstock er i tillegg frivillig i nødetatene og ble bla. kalt ut til tvillingtårnene på 9/11. Han har også beskyldt en tidligere mektig støttespiller for Suozzi for seksuell trakassering.
Han har samlet inn rundt 100.000, skuffende lavt for en progressiv kriger.
Ytre venstre er representert ved non-profittdirektør Melanie D’Arrigo. Hun anklager Suozzi for ikke å være nok anti-Trump, særlig på innvandring og for i det hele tatt å tenke tanken på å samarbeide med fienden (dvs. republikanerne).
Arrigo er en klassisk hysteriker av den typen som nå har fått fritt spillerom i det demokratiske partiet; en «aktivist» som bryr seg om absolutt alle andre saker enn å faktisk få hjulene til å gå rundt i et samfunn.
Hun har samlet inn nær 200.000, hvorav over 60 er lån. Hun har støtte fra små grupper ytterst til venstre, samt fra den nasjonale kvinnefronten (litt mer moderat).
Til Suozzis store glede har valgkampen blitt preget mer av krangling mellom de to motkandidatene enn av angrep på ham.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 9
Distriktet omfatter sentrale deler av Brooklyn.
Dets representant, Yvette Clarke (f.1964) jobbet som utviklingsdirektør i Bronx og overtok et bystyresete i etter sin mor. Hun ble valgt første gang i 2006 og tok 87% i 2018. Brooklyn (som resten av byen) preges av et sterkt maskindrevet demokratisk parti, og Clarke er 100% et produkt av denne maskinen.
Clarke har flere ganger blitt beskyldt for å være en representant som ikke gjør noe for sitt distrikt, annet enn å stemme for det partiet vil. I 2018 fikk hun sin mest seriøse utfordring, og tok bare 52% i primærvalget.
Hun har samlet inn over 800.000, men rundt 550 av dette er overføringer fra gamle konti. Hun har fortsatt støtte fra mesteparten av partiapparatet og fra fagforeningene.
Hennes konkurrent fra forrige gang, non-profittarbeider og aktivist Adem Bunkeddeko (f.1987), stiller igjen. Han synes å ha en energi i kampanjen som Clarke mangler.
Bunkeedeko fikk overraskende mye støtte forrige gang, da han angrep Clarke på spørsmålet om offentlige boliger, som dette distriktet har høyest andel av i nasjonen. Videre mener han at Clarke tillater at området forfaller, mens hun haler inn donasjoner fra selskaper og PACs (som han nekter å ta imot penger fra).
Han har i perioder samlet inn mer penger enn henne, i alt rundt 450.000. Han har støtte fra mer progressive deler av partiet, samt fra NY Times.
Hans utfordring kompliseres dog av at flere nå ser at hun er sårbar og derfor har meldt seg på her. Den største trusselen kommer fra bystyremedlemmet Chaim Deutsch (f.1969), som er ortodoks jøde og langt, langt mer konservativ enn de to andre.
Deutch er f.eks. motstander av abort og homoekteskap, men har solid støtte i det ortodokse miljøet, som ofte stemmer som en blokk for «sine» kandidater. Hvis han også får med seg de verdikonservative russiske og polske innvandrermiljøene i distriktet, er det ikke utenkelig at Deutsch kan vinne dette i et valg med svært lav deltagelse, mens Clarke og Bunkeddeko deler de svarte og progressive hvite stemmene mellom seg.
Han har samlet inn over 150.000.
Ytterligere tre demokrater stiller og vil splitte proteststemmene enda mer.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 10
Distriktet omfatter deler av det vestlige Brooklyn og mesteparten av den sørvestlige delen av Manhattan, inkludert finansdistriktet.
Jurist og delstatsrepresentant Jerrold Nadler (f.1947) ble valgt første gang i et suppleringsvalg i 1992 og tok 80% i 2018. Han er en veteran som sakte har steget i gradene til sin nåværende post som leder av justiskomiteen.
Nadler er godt til venstre, men establishment så det holder og vil aldri gjøre noen store, progressive sprell som kan uroe den mektige finanseliten i distriktet sitt.
Han har samlet inn rundt 1.3 millioner, hvorav 400 er fra gamle konti.
Han utfordres av Lindsey Boylan, en tidligere rådgiver i boligspørsmål for guvernør Andrew Cuomo. Som mange andre har hun fått sin andel dulgte trusler om politiske represalier dersom hun gjennomfører valgkampen.
Politisk er hun progressiv, dog ikke på ytre venstre fløy (da hadde hun neppe jobbet for Cuomo). Hun kritiserte innledningsvis Nader for hans motvilje til å stille Trump for riksrett, og tok deretter æren for å ha presset ham til å gjøre det.
Hun har samlet inn nær 950.000, hvorav 150 er lån. Hun har fått noe støtte fra de mest progressive deler av partieliten.
Ytterligere en demokrat stiller.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 11
Distriktet omfatter hele Staten Island (den eneste republikanske delen av New York) og sørvestlige deler av Brooklyn. Helsedirektør og veteran Max Rose (f.1986) slo ut den sittende republikaneren i 2018 med 52%. Flere republikanere kjemper om retten til å møte ham i november.
Establishmentfavoritten er utvilsomt delstatsrepresentant og partiets borgermesterkandidat i 2017, Nicole Malliotakis (f.1980). Hun har jobbet for et par republikanske folkevalgte, bla. tidligere guvernør George Pataki og som pr-sjef for delstatsavdelingen av strømgiganten Edison.
Malliotakis er innpisker for republikanernes gruppe i Huset og selv om hun ble gruset av Bill de Blasio da hun stilte til borgermester, tok hun 67% i dette distriktet.
Hun har samlet inn en god del penger, godt hjulpet av det føderale partiet, i alt rundt 1.6 millioner og har dessuten fått støtte fra Trump.
Jurist Joe Caldarera jobbet inntil nylig som assisterende aktor i Brooklyn, men er fra og bor på Staten Island. Han stresser sine lokale røtter og anklager partiet for å krone Malliotakis uten en fair fight.
Valgkampen har helt klart vært ført fra hennes høyre side og han anklager henne bla. for kun å støtte Trump når det er politisk opportunt (selv om hun har presidentens støtte i dette valget). Som tidligere anklager har han en viss troverdighet når han kjører hardt på lov og orden, noe som alltid går hjem hos republikanske velgere på Staten Island.
Han har samlet inn rundt 150.000. Calderas eneste viktige støtte har kommet fra NRA.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 12
Distriktet omfatter østlige deler av Manhattan og vestlige deler av Queens.
Lærer og bystyremedlem Carolyn Maloney (f.1946) ble valgt første gang i 1992 og tok 85% i 2018. Hun har klatret høyt i hierarkiet i Huset, og leder nå kontrollkomiteen. For mange er hun selve symbolet på maskinpolitikken i distriktet; en 74-åring som klamrer seg til makten.
For andre er Maloney en fighter som bringer føderale dollar til sine velgere. Hun fikk en seriøs utfordring i 2018 og tok bare 59% i primærvalget, noe som førte til at mange flere stiller i år. Det kan bli hennes redning.
Hun har samlet inn over 2 millioner, hvorav 200.000 er lån og over trekvart million fra gamle konti.
Motstanderen for to år siden var Suraj Patel (f.1983). Han er jurist og hotelldirektør med bakgrunn som rådgiver fra Obamas presidentadministrasjon.
Patel tok 41% i 2018, den klart høyeste oppslutning noen primærvalgmotstander har fått og muligens et signal om at Mahoney snart må tenke på pensjonstilværelsen. Han er i så måte en forholdsvis moderat fornyelse.
Han har samlet inn rundt 850.000.
Patels utfordring kompliseres dog av at to andre demokrater stiller. De er begge fra skrotvenstre, men tar stemmer som ellers neppe ville gått til Maloney. Den ene har samlet inn et sekssifret beløp.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 13
Distriktet omfatter Harlem og deler av det sørvestlige Bronx.
Delstatssenator Adriano Espaillat (f.1954) ble første gang valgt i 2016, og tok 91% i 2018. Han tok over fra smått legendariske (og definitivt småkorrupte) Charlie Rangel, som holdt dette setet fra tidenes morgen og steg til leder for finanskomiteen.
Espaillat overtagelse av setet ble sett på som et symbol for New York Citys endrede demografi, med stadig flere latinoer på bekostning av svarte. Rangel var 50/50, mens Espaillat er 100% latino. I en by der rase fortsatt betyr langt mer enn innvånerne liker å innrømme, får han konkurranse fra en afroamerikaner.
Denne afroamerikaneren er ingeniør og økonom James Felton Keith. Han har startet flere non-profitts og driver nå et softwarefirma for prediksjoner i aksjemarkedet.
Keith kaller seg «JFK» ved alle tilhøve og biosiden hans har nesten panegyriske vendinger om mannens karriere og ferdigheter, men han forsøkte å stille her i 2018 også, og da droppet han ut før påmeldingsfristen. Politisk forsøker han å fremstille seg som «hevet over» skillelinjene, men er i realiteten ytre venstre.
Han har dog bare samlet inn rundt 100.000 og halvparten er fra ham selv.
I tillegg stiller en latinsk kandidat.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 14
Distriktet omfatter det østlige Bronx og nordlige deler av Queens.
Forretningskvinne Alexandra Ocasio-Cortez (f.1989) beseiret Joe Crowley, en av toppene i den demokratiske gruppen i Huset i primærvalget i 2018 og tok 75% i november. AOC, som hun gjerne forkortes, har i løpet av de siste to årene rukket å bli en helt for venstresiden i partiet og et hatsymbol for mange andre.
Hennes seier hadde en vidtrekkende konsekvens; den førte til at stadig flere demokrater rundt om i landet som var ansett som trygge, plutselig måtte forsvare seg fra interne utfordrere. Alt mulig rart av aktivister kunne se til AOCs sensasjonelle seier og få en tro på at nettopp DE var eslet til en karriere i Kongressen.
AOC har samlet inn store summer, over 10 millioner.
Hun utfordres fra høyre av tidligere nyhetsanker for CNBC i New York, Michelle Caruso-Cabrera (f.1967). Hun steg til ledende utenrikskorrespondent og var vert for flere av kanalens programmer.
Caruso-Cabrera skrev en bok i 2010 som gikk langt i retning av å hylle begrenset statsmakt og fiskalkonservatisme; ingen av delene kjent for å stå veldig høyt i kurs hos demokratiske primærvelgere for tiden. Imidlertid viser målinger at AOC ikke er så pop i eget distrikt, så hun har en åpning her.
Hun har samlet inn over 2 millioner.
Ytterligere tre demokrater stiller. AOC har muligens gjort seg sårbar med sitt nasjonale engasjement og sin sterke støtte til protestkreftene som har herjet USA de siste ukene.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 15
Distriktet omfatter det sørlige Bronx og er landets mest demokratiske. Lærer og delstatsrepresentant Jose Serrano (f.1943) vant et suppleringsvalg i 1990 og tok 93% i 2018. Han har Parkinsons og tar ikke gjenvalg i 2020. Et stort kobbel av demokrater slåss om dette trygge setet og vi tar hovedkonkurrentene alfabetisk:
Michael Blake (f.1982) er delstatsrepresentant. Foreldrene ankom USA fra Jamaica. Blake er utdannet journalist, men jobbet på Obamas kampanje siden 2007 og ble senere direktør for et av mange offentlige kontorer med minoritetsfokus. Han er også metodistprest.
I 2019 stilte Blake til ombud i New York, et verv med lite politisk makt, men offisielt nummer to etter borgermesteren i rang. Han tok dog bare 8%. Som nestleder for det føderale demokratiske partiet har Blake imidlertid et større kontaktnett enn man skulle tro og han støttes av flere mektige fagforeninger. Politisk er han forholdsvis moderat.
Han har samlet inn nær 850.000. Som den eneste helsvarte i feltet kan han snike seg gjennom på støtte fra disse velgerne, selv om det er dobbelt så mange latinoer i distriktet.
Ruben Diaz (f.1943) er en temmelig konservativ demokrat. Han er født på Puerto Rico, er prest i en pinsemenighet og motstander av både abort og likekjønnede ekteskap. Han er bystyremedlem og satt tidligere 14 år i delstatssenatet. Sønnen hans er tidligere bystyremedlem og delstatsrepresentant og leder nå bydelen Bronx. Junior er langt mer liberal, men navneforvirring kan gi Ruben noen ekstra stemmer, siden sønnen er kjent over hele distriktet.
Diaz har gjennom årene kommet med noen ganske hårete utsagn om homofile, om stamcelleforskning og abort og flere krevde hans adgang etter forrige runde i 2019, da han påsto at det homofile miljøet kontrollerte bystyret. Videre har han invitert Trump til kirken sin og gitt sin støtte til republikanske kandidater i flere valg. Han har imidlertid en stor og høylytt andel av velgerne og kan tenkes å vinne dette, da resten av konkurrentene (med unntak av Blake) er forskjellige sjatteringer av ytrevenstre.
Han har samlet inn over 200.000. Den eneste støtten verdt å nevne er fra politiets fagforening.
Nettopp en slik ytrevenstre-kandidat er neste kandidat, tidligere medlem i et lokalstyre for bydelen Bronx, Samelys Lopez. Hun har vært rådgiver for Serrano og jobbet med boligspørsmål, både i det offentlige og i private non-profits.
Samelys-Lopez, som er født på Puerto Rico, har støtte fra AOC og Bernie Sanders og i tillegg står hun allerede på stemmeseddelen for Working Families, et småparti for raddisene.
Hun har samlet inn rundt 200.000.
Melissa Mark-Viverito (f.1969), populært kjent som MMV, er tidligere Speaker i bystyret. Hun er i høyeste grad et produkt av det politiske New York og har tilbragt hele sitt voksne liv i diverse komiteer og utvalg (selv om også hun er født på Puerto Rico), samtidig som hun har jobbet for en mektig fagforening. Hun stilte til ombudsjobben i 2019, men tok bare 11%.
MMV er en nær alliert av byens sterkt venstrevridde borgermester, Bill de Blasio og som så mange salongliberalere er hun meget velstående, med flere eiendommer og titalls millioner kroner arvet etter hennes far, som var lege. Hennes inntreden øker mulighetene for at de progressive splitter sine stemmer.
Hun har samlet inn nær 350.000 og støttes av lærernes fagbevegelse.
Ydanis Rodriguez (f.1965) er sittende bystyremedlem og tidligere lærer. Han er født i den Domikanske Republikk og har tidligere vært taxisjåfør; en av lovene han fikk igjennom i bystyret var avskaffelsen av kravet om engelsktest for drosjesjåfører (han snakker engelsk med tjukk aksent). Han har også hatt kontroverser knyttet til både egne lønnskrav og ansettelse av hans kone som leder for et fakultet hun ikke hadde noen relevant utdanning i.
Rodriguez er videre kjent for å ha blitt arrestert et antall ganger under diverse demonstrasjoner, både i New York og andre steder. Også Rodriguez stilte til ombud i 2019, men tok bare 6%.
Han har samlet inn over 150.000.
Ritchie Torres (f.1988) var i sin tid New Yorks yngste bystyremedlem noengang. Han er dertil åpent homofil. Som om ikke dette krysset av nok bokser, er han 50/50 afroamerikaner og latino (faren er fra Puerto Rico).
Som homofil har Torres naturlig nok blinket seg ut Diaz som hovedmotstander.
Han har samlet inn store beløp fra donorer over hele USA, i alt nær 1.4 millioner. Han har brukbar støtte i partieliten og fra New York Times.
I tillegg stiller seks andre kandidater, de fleste av dem godt ut på venstresiden. En måling fra Data for Progress gir Diaz 22%, mot 20% for Torres og ingen andre over 10%.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 16
Distriktet omfatter det nordlige Bronx og forstedene nord for New York.
Lærer, jurist og delstatsrepresentant Eliot Engel (f.1947) ble valgt første gang i 1988 og hadde ingen motstandere i 2018. Han er jøde og såpass gammel at han tilhører den pro-israelske del av det demokratiske partiet. Han har klatret til topps i utenrikskomiteen i Huset og var bla. helt essensiell i å få gjennom Obamas Iran-avtale.
Selv om Engel er solid til venstre på andre områder er alder og lojalitet til lederskapet i Huset nok til at han får tøffere konkurranse om plassen denne gangen. I tillegg har han fått en del kritikk for å bunkre seg i Washington, mens hjemdistriktet hans er det hardest Corona-rammede i USA.
Engel er noe rusten; han har ikke fått en alvorlig intern utfordring siden år 2000 og ble fanget for åpen mikrofon tidligere i måneden, der han tryglet et bystyremedlem om taletid under en av mange demonstrasjoner, og sa «If I didn’t have a primary, I wouldn’t care». Ouch.
Han har samlet inn over 2 millioner og har støtte av begge senatorene, samt guvernøren og det meste av det føderale partiapparatet har virkelig stått på for Engel den siste uken.
Hovedutfordreren er lærer og ungdomsskolerektor Jamaal Bowman. Han tilhører AOC-fløyen og har hennes personlige støtte til å utfordre Engel. Han kjører på at distriktet trenger en yngre, farget, mer radikal representant (hadde noen fremmet sitt kandidatur i den motsatte situasjonen i et hvitt distrikt, ville vedkommende selvsagt blitt kastet ut av partiet).
Alt som er vondt i verden kan selvsagt spores til de herrer Bush og Trump, samt de feige demokratene som ikke har turt å gå imot dem. Bowman har fått støtte i dette fra raddisene i det før nevnte Working Families Party, som tidligere alltid har støttet Engel. I år har de tvert imot presset ut en annen kandidat for å unngå å splitte stemmene.
Han har samlet inn rundt en million og har i tillegg til AOC, fått støtte fra senatorene Bernie Sanders og Liz Warren, samt New York Times.
Opposisjonen splitter imidlertid fortsatt noen stemmer i distriktet, ved kandidaturet til juristen Chris Fink. Han er advokat med skatterett som spesiale. Han skryter av mange år med arbeid med komplekse, kommunale prosjekter.
Fink er aktiv i lokalmiljøet i Westchester og Pelham, med flere styreverv utdanningsinstitusjoner og trenerjobber i lagidrett. Politisk hevder han seg å være progressiv, men virker i overkant moderat til virkelig å være det.
Han har samlet inn over 150.000, hvorav 25 er lån.
Ytterligere en demokrat stiller, mens en annen har samlet inn brukbart med penger, men trakk seg til fordel for Bowman lenge etter påmeldingsfristen (han blir således stående på stemmeseddelen). Splitting av stemmene kan være det som redder Engel; han står trolig overfor den største trusselen i sin karriere.
En måling fra Data for Progress gir Bowman en 41-31 ledelse på Engel, men hans kampanje har sin kandidat med 8% ledelse. Vi får se.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 17
Distriktet omfatter White Plains og sørlige deler av delstaten nord for New York City. Det har 64% hvite, 10% svarte og 19% latinske velgere. Nita Lowey (f.1937) hadde en rekke jobber i det offentlige og ble valgt første gang i 1988. Hun tok 66% i 2018 og har klatret til topps i den mektige bevilgningskomiteen, men tar ikke gjenvalg.
Her er det duket for en kamp mellom partiets to hovedfløyer. I venstre hjørne befinner delstatsrepresentant David Buchwald (f.1978) seg. Han har mange progressive kulepunkter på sin biografi. Han var også en av initativtagerne til loven som pålegger presidentkandidater i delstaten *host* Donald Trump *host* å offentliggjøre sine skatteopplysninger.
Buchwald er jurist av yrke, og jobbet for Lowey før han gikk til Wall Street.
Han har samlet inn rundt en million, hvorav 550 er lån. Han støttes av fagforeningene for brannmenn og for hotell- og restaurantarbeidere.
I høyre hjørne har vi delstatssenator David Carlucci (f.1981), en uttalt moderat som i sin tid tilhørte IDC, en utbrytergruppe av demokratene som i flere år ga delstatssenatet et republikansk flertall, også når demokratene hadde flertallet på papiret.
Carlucci jobbet en kort periode som finansplanlegger, men har i mesteparten av sitt voksne liv bedrevet politikk.
Han har samlet inn under 400.000 og har noe støtte fra fagforeninger.
Så har vi konsulent og forsker Evelyn Farkas (f.1967), som tidligere jobbet i Forsvarsdepartementet under Obama. Hun hadde der ansvaret for blant annet Russland og Ukraina.
Farkas har en doktorgrad innen diplomati og har tidligere jobbet for OSCE, Senatets forsvarskomite og Marinekorpsets stabsskole. Karrieren i DC har gitt henne mange nasjonale kontakter, men liten støtte innad i distriktet.
Hun har samlet inn 1.3 millioner og støttes av Emily’s List og tidligere utenriksminister John Kerry.
Videre stiller non-profittkonsulent, forfatter og aktivist Allison Fine. Hun rådgir non-profittgrupper om hvordan de skal bruke sosiale medier og ny tekologi.
Fine var inntil nylig styreleder i abortaktivistgruppen NARAL og har videre vært aktiv i den jødiske reformistiske trosbevegelsen.
Hun har samlet inn over 350.000.
Enda lengre ut på venstre fløy finner vi juristen Mondaire Jones (f.1987). Han er svart, homofil og utdannet ved Harvard. Etter jussen jobbet han i Obamas justisdepartement og nå sist for Westchester fylke.
Jones mener Lowey ikke kjempet hardt nok for de progressive idealer og lover å gjøre en bedre jobb; han stilte allerede før det ble klart at hun ikke tok gjenvalg. Han støttes av bla. AOC og Bernie Sanders, samt New York Times.
Han har samlet inn over 1.1 million og står alt på stemmeseddelen for Working Families Party.
Den siste seriøse kandidaten er tidligere assisterende føderal aktor Adam Schleifer. Han har også jobbet for et privat advokatfirma i New York og for delstatens finansdivisjon.
Han vektlegger sin erfaring som aktor og lover å kjempe mot alt som truer «mannen i gata», men ligger nok helt klart til høyre i dette feltet.
Han har samlet inn rundt fire og en halv million, hvorav 3.7 er fra egne, velfylte lommer (faren er grunnlegger av et stort medisinfirma og er milliardær). Han har måttet kjempe mot anklager om at han prøver å kjøpe setet.
Til sist må vi ta med fylkesråd i Westchester County, Catherine Parker. Hun trakk seg i mai, men står fortsatt på stemmeseddelen. Ytterligere en demokrat stiller.
En måling fra Data for Progress viser Carlucci i ledelsen med 15%, mot 13% for Farkas og Schleifer og 12 for Jones. En annen måling fra PPP gir Jones ledelsen med 25%, med Farkas og Scheidler på 14% og Carlucci på 11%.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 22
Distriktet (R+6) omfatter sentrale strøk av delstaten, inkludert Utica. Det har 91% hvite velgere. Advokat og delstatsrepresentant Anthony Brindisi (f.1978) slo ut en sittende republikaner i 2018 med såvidt over 50%.
Republikaneren, tidligere delstatsrepresentant Claudia Tenney (f.1961) ønsker omkamp i 2020. Hun er advokat og forretningskvinne av yrke (familien driver et trykkeri).
Tenney er ganske konservativ til å ha representert et vippesete som dette, og hennes tendens til å si ting som andre kanskje synes det er bedre å bare si inni seg, var en klar årsak til tapet i 2018; Trump vant dette distriktet 55-39 bare to år tidligere(!).
Brindisi fikk bla. støtte fra to tidligere republikanske kongressmenn fra området, som syntes Tenney var altfor langt ute til høyre; det har dog ikke stoppet flere nasjonale politikere, f.eks. Trump og mindretallsinnpisker Steve Scalise, fra å gi Tenney sin støtte og hun har samlet inn over 700.000. Hun er dog fortsatt ikke på veldig god fot med det lokale partiet.
Hun utfordres av George Phillips, en historielærer med en fortid i fylkesrådet i Broome County. Han har også vært politisk rådgiver for kongressmann Chris Smith fra New Jersey og vært involvert i flere høyrevridde non-profitts og organisasjoner. Han har i valgkampen profilert seg som en varm Trumptilhenger.
Phillips forsøkte seg på dette setet i nominasjonskampen i 2016, men kom på sisteplass med under 25%.
Han har prøvd seg på såpass mange verv de siste årene at han vel står i fare for å bli en evig kandidat, men han har samlet inn overraskende bra med penger denne gangen; over 200.000.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 24
Distriktet omfatter den nordlige sentrale delen av staten, inkludert Syracuse. Det har 86% hvite velgere. Jurist og føderal anklager John Katko (f.1962) vant setet for republikanerne i 2014 og tok 52% i 2018.
Motstanderen fra to år tilbake, professor Dana Balter stiller til omkamp. Hun har bakgrunn fra undervisning og non-profittarbeid for utviklingshemmede (hennes bror er det).
Balter har fått noe kritikk for å ha mottatt lønn fra egen kampanje før det var tillatt og hun vant nominasjonen mot sterk motstand sist gang og var slik sett en forløper for den progressive bølgen vi ser i år.
Hun har samlet inn rundt 900.000 og har støtte fra Emilys List og mye av det lokale partiet.
Også i 2020 får hun tøff konkurranse til nominasjonen, denne gangen fra veteran og etterretningsanalytiker Francis Conole. Han tjenestegjorde i marinen i tiden etter 9/11 og senere i Irak.
Conole har også vært rådgiver i Pentagon for både en demokratisk og en republikansk forsvarsminister.
Han har samlet inn rundt 900.000 og har fått støtte fra det største fylkespartiet i distriktet, samt fra VoteVets. Han har omtrent like mye støtte i partiapparatet.
En måling fra Balters kampanje gir henne en 60-31 ledelse.
Suppleringsvalg i Distrikt 27
Distrikt 27 ligger i det nordvestlige hjørnet av delstaten, og har vært representert ved forretningsmann og fylkesråd Chris Collins (R) siden han erobret setet fra en demokrat i 2012. Han var den første i Kongressen til å støtte Trumps kandidatur, men ble korrupsjonsanklaget forut for valget i 2018, der han tok såvidt over 49%. Han gikk av 1. oktober, 2019 og er siden blitt dømt for innsidehandel.
Nominasjonene til suppleringsvalget ble foretatt ved partikonvent og republikanerne plukket eiendomsutvikler, jurist, delstatssenator og tidligere fylkesråd i Erie County, Chris Jacobs (f.1966).
Han har i flere år drevet med oppussing av historiske bygninger i området og tjent gode penger på det. Jacobsfamilien, som han er en del av, eier Delaware North, et stort internasjonalt firma med 55.000 ansatte og dessuten ishockeylaget Boston Bruins.
Jacobs har erfaring fra skolestyret i Buffalo og var i et par år delstatens administrasjonsminister under guvernør George Pataki. Han ble valgt inn i delstatssenatet i 2016, etter å ha tapt et suppleringsvalg ti år før. Setet han vant var tidligere demokratisk, så han har alt demonstrert en viss crossover-appell.
Jacobs hadde en god start på valgkampen, fordi han kunne ta med seg nesten en million dollar fra gamle valgkampkonti (samt at han er søkkrik). Han har samlet inn rundt halvannen million, hvorav nær en halv er lån og har støtte fra mesteparten av partiet, samt fra Trump.
Demokratene valgte 2018-kandidaten, advokat og tidligere bystyremedlem i Grand Island, Nate McMurray. Etter omtelling i 2018 var han under 1,100 stemmer fra å beseire Collins og han har i praksis drevet valgkamp siden.
McMurray er utdannet jurist og fikk i yngre år et Fullbright-stipend for å studere i Sør-Korea. Han har siden spesialisert seg på å representere amerikanske forretningsforetak i Asia og snakker koreansk og mandarin. Ironisk nok jobber McMurray som visepresident i en avdeling av nettopp Delaware North; Jacobsfamiliens firma.
Han har samlet inn over 700.000.
Det 27. distriktet ga Trump hans største seiersmargin i New York og med den korrupsjonsdømte Collins ute av veien er det høyst trolig at Jacobs vinner dette. Trolig republikansk.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 27
I tillegg til suppleringsvalget er det samtidig et ordinært primærvalg i distriktet. Det var nemlig flere republikanere som ikke var fornøyd da delstatssenator Jacobs ble nominert av partitoppene og som lanserte seg som kandidater til den ordinære nominasjonen.
Hovedutfordringen kommer fra advokat og tidligere dommer Beth Parlato. Hun har skaffet seg et navn i området (og forsåvidt også nasjonalt) ved å kjempe for konservative, kristne verdier.
Parlato er ofte å se på Fox News og er aktiv i diverse organisasjoner som Moms for America.
Hun har samlet inn rundt 700.000, hvorav 250 er lån og hun har allerede en plass på stemmeseddelen fra det lille Konservative partiet.
Den siste kandidaten er fylkescomptroller i Eire County, Stefan Mychajliw. Han vant et suppleringsvalg i 2012 og har siden vært fylkets vaktbikkje i revisjonssaker.
Mychajliw har bakgrunn som undersøkende journalist for to TV-stasjoner i området.
Han har samlet inn rundt 100.000.
Jacobs har en stor fordel av å allerede være partiets kandidat i suppleringsvalget, hvilket har gjort at f.eks. Club for Growth har avholdt seg fra å kjøre tv-reklamer mot ham, slik de opprinnelig sa de ville gjøre. Dertil er opposisjonen splittet på to kandidater.
Han kan imidlertid ha knotet det til for seg i fjorårets lokalvalg; en klage til fylkesadvokaten i Erie County hevder at Jacobs stemte ulovlig fordi han var under flytting og stemte ved sitt nye bosted, selv om det egentlig er en 30-dagers periode før man kan stemme på det nye stedet.
Fylkesadvokaten har alt sagt han vil henlegge, men Parlato har gjort saken om til en tv-reklame. Det spørs om ikke dette kommer for sent til å få noen voldsom betydning og mange har uansett allerede sendt inn sine stemmer pr post.
