Hva innebærer rettslæren kjent som «qualified immunity», og hvorfor er det relevant i George Floyd-saken?
Martin Totland er skribent med mastergrad i Journalistikk fra UC Berkeley i California. Han har tidligere vært praktikant for AmerikanskPolitikk.no.
Mandag 25. mai døde George Floyd etter å ha blitt pågrepet av fire politibetjenter i Minneapolis, Minnesota. Under pågripelsen satt den hvite politibetjenten Derek Chauvin med kneet på nakken til Floyd, en svart mann, som ropte at han ikke fikk puste. Chauvin holdt kneet på nakken til Floyd i åtte minutter og 46 sekunder, og Floyd mistet etterhvert bevisstheten. Han ble hentet av ambulansepersonell og ble erklært død på sykehuset. Chauvin ble arrestert og siktet for uaktsomt drap fredag, 29. mai, etter flere dager med heftige protester og store opptøyer i Minneapolis og mange andre byer i USA. De tre andre politibetjentene som var til stede og deltok i pågripelsen av Floyd har blitt arrestert og siktet for “aiding and abetting a second-degree murder.”
Nordmenn som følger nyhetene fra USA har kanskje lagt merke til og undret seg over hvordan amerikansk politi til syvende og sist unngår strafferettslige konsekvenser etter grove overtramp, selv i tilfeller der man skulle tro store erstatningssummer til offeret var på sin plass.
For å forstå hvordan det er mulig, spesielt blant politi (og offentlige tjenestemenn mer generelt) må vi se litt nærmere på rettslæren kjent som ‘Qualified immunity’ og Seksjon 1983 av The U.S. Code, de føderale lovene vedtatt av Kongressen.
Section 1983
‘Section 1983’, som den er kjent, er en del av the Enforcement Act of 1871 som ble vedtatt av Kongressen i 1871. Section 1983 av denne loven garanterer borgernes rett til å holde offentlige tjenestemenn strafferettslig ansvarlig i tilfeller hvor borgernes rettigheter har blitt krenket. Et eksempel på dette ville vært å saksøke politiet og krevd erstatning etter å ha bli utsatt for ubegrunnet politivold.
Section 1983 kalles “vår viktigste borgerrettighetslov” av The Cato Institute, en liberteriansk tankesmie i Washington, D.C., og oppsummerer loven slik:
“Enhver offentlig tjenestemann som krenker noens grunnlovsfestede rettigheter, skal være ansvarlig overfor den krenkede.”
Selve loven er skrevet slik:
Every person who, under color of any statute, ordinance, regulation, custom, or usage, of any State or Territory or the District of Columbia, subjects, or causes to be subjected, any citizen of the United States or other person within the jurisdiction thereof to the deprivation of any rights, privileges, or immunities secured by the Constitution and laws, shall be liable to the party injured in an action at law, suit in equity, or other proper proceeding for redress.
Slik har det ikke alltid blitt i praksis.
Konseptet «qualified immunity»
Gjennom en rekke avgjørelser fattet mellom midten av 1960-tallet og begynnelsen av 1980-tallet forandret USAs høyesterett hvordan loven tolkes. Det gjorde de ved å introdusere konseptet ‘Qualified Immunity’, en rettslære som sier at en offentlig tjenestemann kan bli saksøkt kun hvis de har brutt “tydelig etablerte lover”. (Clearly established law, på engelsk.)
Så hva betyr ‘clearly established law’? Det er ikke alltid så tydelig, men i praksis blir det ofte et tilnærmet uoverkommelig hinder for offeret å kunne bevise at en offentlig tjenestemann har brutt en “tydelig etablert lov.”
Den hyper-aktuelle saken om George Floyd gir oss et svært tydelig eksempel på dette.
Tidligere presidentkandidat Julián Castro, som blant annet har bakgrunn som Housing and Urban Development-minister under president Barack Obama, er en av mange som er opptatt av temaet:
A woman is beaten, shot with pepper balls, and tackled to the ground for simply breaking an officer’s hold on her.
We must end qualified immunity so that victims and their families can get justice in civil courts. pic.twitter.com/AI5WQNkR4G
— Julián Castro (@JulianCastro) June 5, 2020
Er det grunnlovsstridig for en politibetjent å knele på nakken til en person i håndjern?
I en leseverdig kronikk i USA TODAY skriver Anya Bidwell og Patrick Jaicomo, advokater ved the Institute for Justice, om hvilken utfordring familien til George Floyd står overfor dersom de ønsker å trekke Chauvin og de andre politibetjentene for retten i en sivil rettssak.
Da må Floyd-familien nemlig kunne vise til en tidligere dom i samme lagmannsrett, i dette tilfellet 8th Circuit U.S. Court of Appeals (eller fra USAs høyesterett) som spesifikt sier at det er grunnlovsstridig for en politibetjent å knele på nakken til en person i håndjern i flere minutter til han eller hun mister bevisstheten og dør.
Offeret må nemlig finne en tidligere avgjørelse fra USAs høyesterett, eller fra en føderal ankedomstol i samme jurisdiksjon, som sier at samme type atferd, under de samme omstendighetene, er ulovlig eller grunnlovsstridig. Hvis offeret ikke finner det, kan saken kastes. «Om den offentlige tjenestemannens atferd er grunnlovsstridig, bevisst eller skadelig er irrelevant» i forhold til spørsmålet om loven har blitt tydelig etablert, og dermed om den offentlige tjenestemannen kan brutt den, skriver Bidwell og Jaicomo.
Tydelig etablerte lover?
Ett eksempel gitt av Bidwell og Jaicomo er fra november i 2019. Da bestemte lagmannsretten i Tennessee (6th Circuit U.S. Court of Appeals) at politiet ikke hadde brutt «tydelig etablerte lover» i en sak der de lot en politihund bite en person som allerede hadde overgitt seg ved å sette seg på bakken og holde armene i været. Her tapte offeret det sivile søksmålet sitt og politiet ble beskyttet av ‘qualified immunity’, fordi han viste til en tidligere sak hvor den samme lagmannsretten kom frem til at det var grunnlovsstridig å la en politihund bite en mistenkt som hadde overgitt seg ved å legge seg ned på bakken med armene langs siden, ikke ved å sitte på bakken og strekke opp armene. Ergo var saken ikke identisk nok til at presedens hadde blitt etablert.
I et annet eksempel, også fra i fjor, bestemte lagmannsretten i Georgia (11th Circuit U.S. Court of Appeals) at en politibetjent var beskyttet av ‘qualified immunity’ etter å ha skutt et 10 år gammelt barn i beinet ved et uhell, siden han egentlig siktet på en «ikke-truende familiehund», per The Cato Institute. Politiet jaktet en mistenkt person som løp gjennom hagen til Amy Corbitt i delstaten Georgia, der seks barn lekte sammen med familiehunden. Politiet trakk pistolene og ba barna legge seg på bakken. Barna la seg ned. En av politibetjentene skjøt mot hunden likevel. Han bommet og traff Corbitts barn i beinet. Lagmannsretten kom frem til at det ikke eksisterte presedens for barnets rettighet til å ikke bli skutt i beinet, og Corbitt tapte saken. Derfor ble det da heller ikke skapt presedens. Hun har anket saken til USAs høyesterett.
Snart til Høyesterett?
Tilfeldigvis, men urelatert til George Floyd-saken, har det i den siste kommet tegn fra USAs høyesterett at de gjør seg klare til å ta en nærmere titt på ‘Qualified immunity’. Det skjer etter flere år med press fra lavere domstoler og organisasjoner, blant andre The Cato Institute, Institute for Justice og American Civil Liberties Union, kjent som ACLU.
Den 28. april ble det klart at USAs høyesterett har samlet tretten forskjellige ‘Qualified Immunity’-saker på agendaen for en såkalt «conference» for å diskutere hvorvidt konseptet er verdt å enten stramme inn, eller fjerne helt. Uansett utfall, kan man trygt forvente at det vil utgjøre en stor forskjell for hvordan amerikanere kan holde offentlige tjenestemenn ansvarlige i tilfeller hvor de har brutt loven.
