Den opprinnelige tegningen fra 1812 som ga opphav til uttrykket «Gerrymandering», etter daværende guvernør i Massachusetts, Eldbridge Gerry. For andre valgsyklus på rad har en domsstol endret på kongressdistriktene i North Carolina.
I North Carolina har delstatens Høyesterett tvunget delstatsforsamlingen til å tegne to nye demokratiske seter. Her kan du lese mer om disse og flere andre valg!
North Carolina er en av fem stater som sparker igang syklusen for kongressvalg i 2020. Delstaten avholder første runde av nominasjonen til både føderale valg og delstatsvalg natt til onsdag og valglokalene stenger kl. 01:30 norsk tid. Dersom ingen kandidat tar minst 30%, går det hele videre til runde nummer to den 12. mai. Du kan følge opptellingen her.
Domstolene har endret på valgkretsene for andre valgsyklus på rad, noe som fører til at flere sittende kongressmedlemmer avstår fra gjenvalg. I motsetning til 2018-valget var imidlertid både påmeldingsfrister og primærvalg intakte denne gangen.
Demokratenes nominasjon til senator
På republikansk side slapp senator Thom Tillis (R) med skrekken, da hans velstående utfordrer, Garland Tucker trakk seg et par dager før påmeldingsfristen gikk ut.
På demokratisk side er det tre kandidater med et politisk resyme. En av dem er advokat, veteran og tidligere delstatssenator Cal Cunningham (f.1973). Etter terrorangrepene 11. september 2001, meldte han seg som frivillig til hæren og tjenestegjorde både i Irak og Afghanistan. Da hadde den republikanske delstatsforsamlingen allerede delt opp valgdistriktet hans i tre, så han stilte ikke til gjenvalg i 2002.
Han driver for tiden et avfallshåndteringsselskap i Raleigh og har sittet i flere guvernøroppnevnte kommisjoner. Cunningham tapte senatsnominasjonen i 2010 for administrasjonsminister Elaine Marshall, men har i år sikret seg formell støtte fra demokratenes nasjonale valgkamporganisasjon for senatsvalg.
Cunningham leder pengeinnsamlingen suverent og har i tillegg fått mye støtte i form av reklamer fra f.eks. VoteVets.
En annen kandidat er ingeniør, pastor og delstatssenator Erica Smith (f.1970). Hun er afroamerikaner og frir til de mange svarte velgerne i det demokratiske primærvalget. Smith har bla. jobbet som ingeniør for Boeing og som inspektør for det føderale patentkontoret, men er nå mattelærer. I tillegg har hun en mastergrad i religiøse studier. Hun ble første gang valgt inn i delstatsforsamlingen i 2014.
Smith har skapt bølger ved å anklage demokratenes senatsleder Chuck Schumer for ikke å ville støtte en svart kvinne, siden valgkamporganisasjonen støttet Cunningham.
Hun har samlet inn noe penger, men knappest nok til å drive en senatsvalgkamp i en så stor delstat. Smith har imidlertid fått hjelp hun helst ikke vil ha; en republikansk gruppe har brukt 2.4 millioner dollar på reklamer for henne, i håp om at hun skal bli demokratenes kandidat i november.
Den tredje kandidaten er advokat og fylkesråd i det folkerike fylket Mecklenburg, Trevor Fuller. Også Fuller er er afroamerikaner. Han har slitt med pengeinnsamlingen og vil trolig ikke gjøre så mye annet i dette valget enn å splitte de svarte stemmene med Smith. I så måte er han mer en støtte enn en trussel for Cunningham.
Cunningham har det nasjonale partiet i ryggen og har samlet inn mest penger. Målingene tyder på at han har dratt ifra og han ligger an til å ta over 30%. Skulle Smith allikevel vinne dette til tross for sin labre pengeinnsamling, er det grunn til å tro at demokratene vil anse delstaten som tapt.
Det er i tillegg kamp om nominasjonene i flere av distriktene til Representantes hus, hvorav noen er kraftig omtegnet; i sum kan man si delstaten har gått fra 10-3 til 8-5 i republikansk favør, med en teoretisk sjanse for endringer også i et par andre distrikter.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 1
Det første kongressdistriktet representeres av demokraten G. K. Butterfield, men det er blitt klart mer republikansk (D+5) i nytegningen og to seriøse kandidater kjemper om å få utfordre ham.
Den ene er grisebonde og birøkter Sandy Smith. Hun har også jobbet som regnskapsfører.
Smith utmerker seg som sosialkonservativ og har noe støtte fra partiapparatet, men er uten politisk erfaring eller valgkamperfaring.
Hun har først og fremst gjort seg bemerket ved å samle inn mer penger enn Butterfield (godt hjulpet av 200,000 fra egne lommer).
Den andre kandidaten er finansrådgiver og tidligere nestleder i delstatspartiet, Michelle Nix. Hun har også vært bla. kasserer og leder av fylkespartiet.
Nix har noe valgkamperfaring, dog ikke av det gode slaget; hun tok 2% og tiendeplass i nominasjonsvalget etter avdøde Walter Jones i det tredje distriktet i 2019.
Hun har såvidt samlet inn nok til å drive noenlunde seriøs valgkamp og levnes små sjanser mot Smith.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 2
Det 2. kongressdistriktet ligger sentralt i staten og er kraftig tegnet om. Før gikk det i en bue rundt Raleigh, nå inkluderer det byen og alle dens svarte og progressive velgere. Clinton tok over 60% her; Trump mindre enn 36%. Den republikanske kongressmannen George Holding kunngjorde naturlig nok at han ikke ville stille på ny, i et distrikt han ikke hadde noe håp om å vinne.
Den demokratiske favoritten til å ta over er advokat Deborah Ross (f.1963). Hun var tidligere delstatsrepresentant og partiets kandidat mot senator Richard Burr (R) i 2016. Ross tapte 51-45 i det valget, men vant dette distriktet greit og hun har klar støtte i partiapparatet.
Ross har i tillegg til dette jobbet som advokat for ACLU og nå sist i privatpraksis. Hun har dertil samlet inn over tre ganger så mye som sin konkurrent.
Konkurransen kommer fra tidligere non-profittdirektør Monika Johnson-Hostler, som også er medlem av skolestyret i Wake County. Hun var i tjue år administrerende direktør for en koalisjon mot seksuelle overgrep.
Johnson-Hostler stilte mot Holding i det gamle distriktet, men hun har slitt med laber pengeinnsamling og det vil vel komme som en overraskelse om hun slår ut Ross.
Den ene målingen sluppet her er en intern en fra kampanjen til Ross, men den viser henne laaangt foran.
Demokratenes nominasjon i Distrikt 6
Distriktet er kraftig endret og er nå sentrert rundt Greensboro, samtidig som det tar inn Winston-Salem i vest. Kongressmann Mark Walker (R) tar ikke gjenvalg i et distrikt hvor han allikevel ville vært sjanseløs.
Fem demokrater kjemper om nominasjonen. Den mest kjente er advokaten Kathy Manning, som var partiets kandidat mot kongressmann Ted Budd (R) i det 13. distriktet i 2018, da hun tok 45,5%. Det 13. distriktet utgjør ca 44% av det nye 6., så helt bortkastet har det kanskje ikke vært.
Manning er i tillegg styremedlem ved et av delstatsuniversitetene og er kjent som filantrop og aktivist lokalt. Som eneste hvite kandidat i et felt på fem skal hun ha gode sjanser.
Hun har samlet inn mer penger enn resten av feltet tilsammen.
Den eneste nåværende folkevalgte er teolog og delstatsrepresentant Derwin Montgomery (f.1988), som satt ti år i bystyret i Winston-Salem og var den yngste som noensinne hadde fått plass der (i primærvalget slo han ut en representant som hadde sittet i 16 år).
Montgomery, som jobbet som direktør for en non-profitt, ble utnevnt til sin plass i delstatshuset i august i 2018 og ble deretter valgt i november.
Han anses som en stigende stjerne lokalt, men har samlet inn svært beskjedne summer foran dette valget.
Mannen som Montgomery skulle erstatte stiller også til dette valget; lobbyist og tidligere delstatsrepresentant Ed Hanes. Han trakk seg ganske brått fra sin siste periode, noen mener at snusk rundt finansieringen av valgkampene hans var av betydning i så måte.
Hanes stiller imidlertid med stor støtte fra mange svarte politikere, men det er klart det blir litt kleint når han selv anbefalte sin etterfølger som nå altså stiller mot ham.
Han synes ikke å ha samlet inn noe som helst, men med et kjent navn kan han allikevel trekke en del stemmer.
Dernest har vi advokat Rhonda Foxx, som tidligere jobbet som stabssjef for kongresskvinne Alma Adams (D). Hun var med og grunnla en organisasjon for svarte kvinner som jobber i Kongressen og har tidligere jobbet for flere andre demokrater i Huset og i Senatet.
Foxx har i tillegg vært direktør for en non-profitt grunnlagt av en NFL-spiller. Hun har slitt med en liten skandale i valgkampen; hun ble arrestert i DC i 2018 etter en krangel med en nabokvinne, der Foxx ifølge vitner tok kvelertak og truet med å drepe vedkommende.
Hun har samlet inn forholdsvis lite, men er den eneste som har cash nok til å stille opp noen motstand til Manning.
Siste kandidat er veteran i marinekorpset og tidligere fylkesråd i Guilford County, Bruce Davis. Han var partiets kandidat mot før nevnte Budd i 2016 og tapte primærvalget der i 2014. Politisk beskriver han seg selv som moderat.
Davis har også to primærvalgstap bak seg til delstatssenatet og står vel i fare for å bli stemplet som en evig kandidat som forgjeves prøver å klore til seg verv han aldri blir valgt til.
Pengeinnsamlingen har vært katastrofalt dårlig.
Med bare 30% som grense kan det se ut som dette valget blir avgjort etter første runde og Manning virker å være klar favoritt.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 11
Distriktet dekker de vestlige deler av delstaten. Dagen før påmeldingsfristen gikk ut, annonserte kongressmann Mark Meadows (R) at han ikke ville stille til gjenvalg. Distriktet er klart republikansk og hele 12 kandidater hoppet på, til tross for kort betenkningstid. Det er dog ikke alle (heldigvis) som er like seriøse.
Forretningsmann Chuck Archerd stilte mot Meadows i nominasjonsvalget i 2018 og tok 14% uten å drive særlig valgkamp.
Han driver imidlertid en seriøs kampanje denne gangen og vektlegger sin erfaring som revisor og eiendomsmegler.
Archere har lite politisk erfaring, men leder pengeracet suverent etter at han lånte kampanjen 350,000 dollar.
Så har vi forretningsmannen Madison Cawthorne. Han sitter i rullestol etter en bilulykke for seks år siden.
Han er kanskje den mest establishmentvennlige kandidaten i feltet og har noe støtte i partiapparatet.
Cawthorne har spyttet inn 300,000 fra egne midler, noe som bringer ham til andreplass i pengekampen.
Den eneste folkevalgte blant dem er tannlege, kjevekirurg og delstatssenator Jim Davis (f.1947). Han begynner vel å bli i eldste laget for å påbegynne en ny karriere i DC, noe som understrekes av at han i år skulle pensjonere seg fra delstatssenatet etter ti år der.
Davis ble valgt inn som en typisk Tea Party-kandidat i 2010, og har siden vært blant de mest konservative i delstatssenatet.
Han har knapt samlet inn penger i denne valgkampen, og satser tydeligvis på at et kjent navn lokalt er godt nok.
Så har vi en kandidat fra kongressmannens egne rekker, assisterende stabssjef og tidligere nestleder i delstatspartiet, Wayne King. Han har også vært distrikts- og fylkespartileder.
King har, til tross for sin sterkt konservative holdning, ikke fått støtte fra sin gamle sjef, og kommer i tillegg fra Charlotte, som ligger langt utenfor distriktet.
Han har heller ikke greid å samle inn noe særlig i denne valgkampen, men har noe støtte fra partiapparatet som kan vise seg å være viktig.
Den tredje seriøse kandidaten er forretningskvinne og nestleder i fylkespartiet i Haywood County, Lynda Bennett. Hun har en høy stjerne blant lokale konservative, til tross for at hun innledningsvis ikke var noen stor fan av presidenten.
Bennett er god venn med kona til Meadows og hennes snarlige kandidatur har gitt grobunn for konspirasjonsteorier om at hun var varslet på forhånd og tiltenkt å ta nominasjonen uten mye motstand. I tillegg har hun fått støtte fra den avtroppende kongressmannen.
Bennett er eiendomsmegler og har gjort det skarpt der, og som pengeinnsamler for det republikanske partiet i delstaten. Hun er i tillegg aktiv i en rekke veldedige og religiøse organisasjoner.
Hun har heller ikke samlet inn noe særlig, men har selvfinanisert nok til å drive valgkamp.
Veteran og jurist Dan Driscoll vervet seg som Army Ranger etter college og tjenestegjorde i Irak. Da han kom hjem tok han jussen og tilbragte en periode med å gi advokathjelp til veteraen.
Driscoll jobber nå i et investeringsfirma som hjelper i gang små bedrifter rundt om i North Carolina.
Han har samlet inn omtrent like mye som Bennett, men uten å selvfinansiere.
Forretningsmann Vance Patterson stilte mot Meadows i nominasjonsvalget i 2012, men tapte klart. Tapte gjorde han også for kongressmann Patrick McHenry i det tiende distriktet i 2010.
Patterson har imidlertid startet opp flere forretningsforetak og er noe kjent fra de tidligere tapene.
Han har lånt kampanjen 150,000 dollar fra egne midler.
Med så mange kandidater og kort tid til å samle inn penger og få navnet sitt ut, er det svært vanskelig å si noe mer om dette valget. Det er godt mulig at ingen tar over 30% og at det går til en ny runde i mai. Det har gått rykter om en måling som skal vise Davis i ledelsen foran Bennett, men med begge under 30%.
Republikanernes nominasjon til guvernør
Siden North Carolina er en såpass politisk jevn delstat, er det ofte kamp om nominasjonene til delstatsverv også. Republikanerne strides om hvem som skal få utfordre den demokratiske guvernøren, Roy Cooper (f.1957).
Favoritten er nok arkitekt og sittende viseguvernør, Dan Forest (f.1967). Han er sønn av tidligere kongresskvinne Sue Myrick og til tross for åtte år i stillingen og at han tok flere stemmer i 2016 enn både Trump og begge guvernørkandidatene, er det de som mener han fikk jobben på grunn av forbindelser og at han er en politisk lettvekter.
Kampanjen har fått sine skraper; bla. ble en donor siktet for å ha forsøkt å bestikke forsikringskommisjonæren.
Forest har imidlertid dratt inn godt med midler og har støtte fra mesteparten av partiet, ikke minst den sosialkonservative fløyen.
Han utfordres av advokat, reserveoffiser og delstatsrepresentant Holly Grange (f.1960) Hun var i ingeniørkorpset i hæren, før hun tok jusseksamen. Deretter ble hun oppnevnt til delstatens havnestyre og deretter til en plass i delstatshuset, hvor hun senere er blitt gjenvalgt.
Også Grange har sterke forbindelser i det politiske apparatet, men har forsøkt å fremstille seg som en outsider på linje med Trump. Ser man på den faktiske politikken er hun imidlertid en god del mer moderat og «establishment» enn Forest.
Pengeinnsamlingen har vært laber og hun har vært nesten blakk siden nyttår.
Det lille som har vært av målinger her gir Forest en svært stor ledelse og mye skal vel gå galt om han ikke vinner dette.
Republikanernes nominasjon til viseguvernør
Det er også kamp om nominasjonene til viseguvernørjobben. I North Carolina inkluderer den å ha en rekke styreverv, blant annet i delstatens skolestyre og et par økonomirelaterte styrer.
På republikansk side er det mange kandidater. Den mest kjente nasjonalt er trolig sykepleier og tidligere kongresskvinne (som ble slått ut i primærvalget i 2014) Rene Ellmers (f.1964).
I 2015, etter at daværende Speaker John Boehner hadde annonsert sin avgang og majoritetsleder Kevin McCarthy overraskende hadde avslått å stille som hans arvtager, dukket det opp et rykte om at McCarthy og Ellmers hadde et forhold og at dette var grunnen til at han ikke ville ta over. Begge benektet ryktene, men de svirrer fortsatt.
Politisk ble hun første gang innvalgt på Tea Party-bølgen i 2010, men viste seg snart å være langt mer moderat. Selv om hun regnet seg som anti-abort og anti-homofile ekteskap, fikk hun i 2016-valgkampen kritikk for å ha stemt i mot lovforslag på begge punkter.
Hovedutfordringen kommer muligens fra delstatens kommisjonær for utdanning, Mark Johnson (f.1983). Han startet sin yrkesaktive karriere som lærer, men gikk over til jusstudiene etter et par år og ble advokat.
Senere ble Johnson valgt inn i skolestyret for Forsyth County og altså valgt til utdanningskommisjonær i 2016, etter såvidt å ha slått ut den sittende demokraten. Han har hatt sin andel konflikter med lærerne i denne valgperiode, noe som delvis kan forklare hvorfor han nå vil skifte beite, men rå ambisjon er nok hovedforklaringen.
En annen folkevalgt er ingeniør og delstatssenator Andy Wells (f.1954). Han driver stort i eiendomsbransjen og kan i stor grad finansiere egen valgkamp. Politisk står han godt til høyre og har blant annet vært aktiv innenfor flere høyrevridde grupper på utsiden av det republikanske partiet.
Wells har hovedfokus på økonomien, men taler også varmt om å redusere statens avtrykk, både på skatter og reguleringer og fremstår som klart mer ideologisk drevet enn f.eks. Ellmers.
Så har vi ingeniør og tidligere delstatsrepresentant Scott Stone (f.1977). Han stilte til borgermestervalget i Charlotte i 2011 og ble most av den demokratiske kandidaten. Deretter stilte han igjen i 2015, men ble igjen most, denne gang allerede i primærvalget. Scott ble oppnevnt som erstatter for en annen delstatsrepresentant i 2016 og vant valget samme år.
Han ble, som fire andre republikanere i Mecklenburg County, slått ut av en demokrat i 2018. Det er neppe tilfeldig. Delstatsforsamlingen har vært grundig upopulær i flere år nå (allikevel gjenvelges den stort sett, mye på grunn av måten distriktene er tegnet), og republikanerne har gjort mye for å bidra til dette.
Stone er sjef for et bygge- og landmålerfirma i Charlotte og driver det godt innen bransjen. Han har samlet inn mest penger, inkludert et lån til egen kampanje.
Fabrikkarbeider og våpenaktivist Mark Robinson er en noe ukonvensjonell kandidat. Han ble en grasrotkonservativ stjerne etter at han holdt et innlegg til forsvar for retten til å eie våpen under et bystyremøte i Greensboro i 2018.
Berømmelsen har gitt ham en viss kultoppslutning og hans etniske opphav gir ham også en base (om enn en liten en) i nominasjonsvalget.
Dernest kommer forretningsmannen Buddy Bengel (f.1982). Han eier flere restauranter i New Bern og eier i tillegg et baseballag. Han er videre aktiv i en rekke organisasjoner lokalt.
Den forrige republikanske guvernøren oppnevnte ham til delstatens lotterikommisjon, et verv han fortsatt har. Før han begynte sin forretningskarriere var han baseballproff, både i USA og i Italia.
Den siste noenlunde seriøse kandidaten er lærer og tidligere borgermester i småbyen Mount Airy, Deborah Cochran.
Hun mener de åtte årene som leder for ti tusen mennesker, samt hennes lærergjerning har gjort henne kvalifisert til jobben og fokuset i valgkampen har først og fremst vært på utdanning.
I tillegg stiller veteran og finanskonsulent Greg Gebhardt og advokat John Ritter.
Her er det såpass mange kandidater at jeg tviler på om noen oppnår 30%. Målingene viser svært mange ubestemte velgere.
Demokratenes nominasjon til viseguvernør
Den ene av de to hovedkandidatene og den med folkevalgt erfaring, er delstatssenator Terry Van Duyn (f.1951). Hun er utdannet økonom og har tidligere arbeidet som dataanalytiker. Lokalt er hun aktiv i en rekke frivillige/veldedige foreninger.
Van Duyn har steget i gradene til innpisker i partigruppen i delstatssenatet. Politisk står hun klart til venstre, med aktivisme for både dette og hint.
Hun har samlet inn mest av både støtteerklæringer og penger.
Hovedkonkurrenten er trolig advokat og tidligere bystyremedlem i den lille forstaden Belmont, Bill Toole. Han er tidligere fylkesleder for partiet i Gaston County og aktivist på sin hals, og står godt til venstre politisk.
Toole kan, ulikt de andre i racet, kjøre hardt på at han er en outsider uten forbindelser til den forhatte gjørmen i delstatsforsamlingen i Raleigh.
Han har samlet inn omtrent like mye som Van Duyn, men har også selvfinansiert i en helt annen grad.
Tredjemann ut er advokat og delstatsrepresentant Chaz Beasley (f.1985). Han vokste opp i fattigdom, men kom seg til Harvard og deretter advokatstudier ved Georgetown. Han jobber nå som finansadvokat og tjener gode penger på det.
Han har samlet inn en del penger, inkludert noe egenfinansiering, men ligger langt bak de to fremste.
Så har vi fylkesråd i Hoke County, Allen Thomas Jr. Også han kommer fra ganske trange og trøblete kår, men er den yngste som noensinne er blitt valgt til fylkesrådet i Hoke. Han bruker sin personlig tøffe oppveksthistorie som forklaring på hvorfor han er egnet til vervet og hvorfor han stiller.
Thomas har trolig samlet inn for lite til å konkurrere i toppen, men har muligens gjort navnet sitt kjent foran fremtidige valg.
Siste kandidat ut er delstatsrepresentant Yvonne Lewis Holley (f.1952). Hun er en pensjonert ansatt i delstatsadministrasjonen og synes å ha hatt fokus på utdanning i valgkampen.
Lewis er neppe noen stor faktor, og vil trolig bare tjene til å splitte de svarte stemmene på tre kandidater.
Også her kan det hele meget vel gå til runde nummer to og målingene viser at svært mange velgere ikke har bestemt seg.
Republikanernes nominasjon til administrasjonsminister
Republikanerne strides også om hvem som skal få utfordre administrasjonsminister Elaine Marshall (D) i november.
Hun fikk gjenvalg i 2016 med 52% og den republikanske kandidaten fra den gang, forretningsmann Michael LaPaglia (f.1972) stiller på ny. Han ble noe overraskende nominert for fire år siden, og ingen hadde egentlig hørt om ham i politisk sammenheng før.
Han har en liten virksomhet som museumskonsulent og har jobbet som frivillig på lokalplan for noen kampanjer. Kampanjen har fokusert på behovet for å reformere og modernisere departementet, men han har ikke greid å samle inn så mye.
Han får konkurranse fra fylkesråd i Gaston County og tidligere borgermester i småbyen Stanley, Chad Brown (f.1971). Han stresser veldig at han, i motsetning til LaPaglia har en konservativ stemmegivning i folkevalgte organer.
Brown er også tidligere baseballproff for lag i Toronto og Pittsburgh og har bla. støtte fra tidligere Red Sox-spiller og konservativ aktivist Curt Schilling. I det daglige jobber han som selger for Pennsylvania Steel.
Siste kandidat er forretningsmannen E. C. Sykes. Han har startet opp og vært i ledelsen for en drøss firma, alt fra småbedrifter til Fortune 500-selskaper.
Sykes regner seg som svært religiøs, noe han betoner sterkt i kampanjen. Han var en ihuga forkjemper for senator Ted Cruz i 2016 og har trukket veksel på støtten i de religiøse miljøene og businessektoren og han leder pengeinnsamlingen suverent.
Republikanernes nominasjon til administrasjonsminister
Demokratene holdt embetet i 2016 med jurist og delstatssenator Josh Stein (f.1966), som tok 50%.
Tre republikanere kjemper om sitt partis nominasjon. Favoritten er taperen av partiets nominasjonsvalg i 2016 og distriktsanklager i Forsyth County, Jim O’Neill.
Han er inne i sin tredje periode som anklager og fremhever sin erfaring fra rettslokalet, en erfaring han mener Stein mangler.
O’Neills tid som aktor i Forsyth har i følge ham selv vært særlig opptatt med å straffe sexforbrytere og «kroniske» kriminelle. Han har støtte fra alt av republikanske aktorer og de fleste sheriffer rundt om i delstaten.
Så har vi advokat Christine Mumma. Hun har tidligere jobbet innen finans, men gikk tilbake til skolen og tok jussen. Hun har i flere år vært leder for en stiftelse som jobbet for påstått uskyldige og hennes arbeid der førte visstnok til endringer i etterforskningprosedyrene i delstaten.
Arbeidet førte også til at Mumma ble kåret til årets borger i North Carolina av avisen Raleigh News & Observer, men ifølge henne selv fortsatte hun alltid å støtte konservative saker og hun fremstiller seg som en svoren tilhenger av Trump. Hun hadde et mislykket forsøk på å bli partiets kandidat til Senatet i 2004.
Mumma har sterke bånd til de sosialkonservative elementer i partiet og har ved hjelp av selvfinansiering samlet inn mest penger.
Den siste kandidaten er juristen Sam Hayes, som tidligere har vært regjeringsadvokat for både det delstatlige miljødepartementet og for finansdepartementet. I sistnevnte kapasitet var han involvert i å kjempe mot at kjønnsoperasjoner skulle tas inn i offentlig finansierte helseplaner.
Han startet sin karriere i privat praksis, for et internasjonalt firma i DC og har vært aktiv i flere organisasjoner på den juridiske høyresiden, bla. Federalist Society.
Demokratenes nominasjon til finansminister
Demokratene har tre kandidater som vil utfordre den republikanske finansministeren, Dale Folwell (f.1958). Vi tar dem alfabetisk.
Kandidat nummer en er revisor Dimple Ajmera. Hun kom til USA fra India med sin familie som 16-åring og som revisor hevder hun seg best kvalifisert av de tre.
Ajmera er inne i sin andre periode som bystyremedlem i storbyen Charlotte, som er den største i North Carolina. Her har hun kjempet frem helseforsikringer for mange, noe hun sier hun vil fortsette med som finansminister for delstaten. Hun står lengst til venstre av de tre.
Også kandidat nummer to, collegeprofessor ved Duke University og forretningskonsulent Ronnie Chatterji er barn av indiske innvandrere. Han var bla. økonomisk rådgiver for Obamaadministrasjonen og har vært rådgiver for flere president- og senatskampanjer.
Chatterji står et godt stykke til venstre i partiet og har sterk oppslutning fra en del fagforeninger. Han ønsker å bruke embetet mer aktivistisk også utenom det rent finansielle perspektivet.
Den tredje kandidaten er investor og tidligere assisterende finansminister Matt Leatherman. Han var nummer to under tidligere finansminister Janet Cowell og vektlegger sin erfaring i den jobben.
Leatherman fokuserer også på nødvendigheten av å gjøre helseforsikringer tilgjengelig for alle, bla. etter en episode hvor hans gravide kone trengte sykehushjelp for noen år siden.
Jeg har ingen forutsetninger for å mene så mye om dette valget og det har i stor grad gått «under radaren» også i pressen. De målingene som har vært viser enorme tall for «ubestemt».
Demokratenes nominasjon til delstatsrevisor
Sittende delstatsrevisor Beth Wood (f.1954) ble valgt første gang i 2008, og ble gjenvalgt i 2016 med 50%. Hun jobbet tidligere i revisjonsdepartementet og før det i finansdepartementet.
Wood har også erfaring fra privat sektor og har undervist for både den føderale organisasjonen for revisorer og for delstatsavdelingen av samme.
Hun utfordres av sin tidligere assisterende delstatsrevisor, Luis Toledo. Han «fulgte kallet» etter 9/11 og tjenestegjorde fire år i luftforsvaret, før han gikk inn i næringslivet i noen år. Deretter fulgte utdanning innen økonomi og offentlig ledelse og han jobbet for både Pentagon og utenriksdepartementet under Obama.
Toledo ble deretter Woods assistent i tre år, før han gikk over til sin nåværende jobb i Ernst & Young. Han er i tillegg assisterende professor ved Elon University. Toledos eneste politiske erfaring er et tap i nominasjonsvalget til et delstatssete i 2018.
Toledo har angrepet Wood for ikke å gjennomføre nok revisjoner; antallet har visstnok gått ned med 12% siden 2016 og dette ønsker han å endre på. Han anklager henne også for å lede et demoralisert departement med stadig større ineffektivitet, mens hun svarer tilbake at han angrep er uansvarlige og at man ikke kan måle effektivitet utfra antallet revisjoner. Wood er først og fremst en administrator, mens Toledo er mer av en progressiv ideolog.
Republikanernes nominasjon til skolekommisjonær
Skolekommisjonær Mark Johnson stiller altså til viseguvernør og to republikanere vil erstatte ham.
Den ene er delstatsrepresentant Craig Horn (f.1944). Han er pensjonert matmegler (dvs. en som megler matpriser for forretninger) og forretningsmann. Han var russiskekspert i luftforsvarets etterretningstjeneste på 60-tallet.
Horn ble valgt inn i delstatshuset i 2011 og har der markert seg innen utdanningspolitikken, der han nå leder komiteen for dette saksfeltet. Særlig har han stått på for å spre digitaliseringens glade budskap og han er til og med blitt utnevnt til æresdoktor for sitt engasjement. Han hates dog av fagforeningene.
Den andre kandidaten er lærerinne Catherine Truitt. Hun ble hentet inn som skolepolitisk rådgiver av daværende guvernær Pat McReady i 2015 og hun har også jobbet med coaching av skoler som ikke presterer så bra.
Hun er for tiden kansler ved et universitet i delstaten og har aldri stilt til valg før, men hevder selv at hun stiller på grunn av voldsom pågang fra andre, som mente hun ville gjøre jobben bra.
Demokratenes nominasjon til skolekommisjonær
Demokratene har hele fem kandidater. Vi tar dem alfabetisk.
James Barrett har jobbet for den kinesiske PC-produsenten Lenovo siden 2015 og har tidligere vært i IBM. Han har, etter eget sigende en omfattende og internasjonal ledererfaring fra IT-bransjen.
Barrett satt i skolestyret i Chapel Hill-Carrboro skoledistrikt de siste åtte årene, noe han mener har gitt ham god innsikt i skolesektoren. Sammen med budsjetterfaring fra det private er han derfor kvalifisert til jobben.
Utdanningskonsulent Constance Lav Johnson stilte til borgermester i Charlotte i 2017, men tok bare litt over 300 stemmer og under 1% av stemmene og før det tapte hun et valg til delstatssenatet i et tungt republikansk distrikt.
Johnson var tidligere lærer og rektor, men utgir nå et eget magasin og driver egen business som utdanningskonsulent. Hun beskriver seg selv som politisk moderat, men hennes forslag om stor lønnsøkning for lærere og gratis skolelunsj gjør henne i realiteten til den mest radikale kandidaten.
Lærer Michael Maher har en doktorgrad og er assisterende fakultetsleder ved lærerutdanningen ved delstatsuniversitetet. Han har undervist på alle trinn i skoleverket og hatt flere administrative jobber ved universiteter i delstaten.
Maher er også aktiv i flere utdanningsrelaterte organisasjoner, men har aldri stilt til valg før. Han er trolig den mest moderate kandidaten.
Så har vi assisterende professor i lærerutdanning Jennifer Mangrum. Også hun har en doktorgrad i utdanning og underviser for tiden ved delstatsuniversitetet i Greenboro. Hun har samlet inn mest penger og har støtte fra den nest største (og mest venstrevridde) lærerorganisasjonen.
Mangrum har også jobbet i skolen i mange år før hun gikk til universitetet og hun har en rekke medlemskap i diverse organisasjoner og æresutmerkelser osv, osv. Hennes eneste kandidaterfaring er en solid grusing for daværende delstatssenatsleder Phil Berger (R) i 2018.
Den siste kandidaten er utdanningskonsulent Keith Sutton. Før han startet egen konsulentbusiness var han leder for en non-profitt og han har også hatt jobber innen delstatsadministrasjonen og i det demokratiske partiet.
Sutton har sittet i skolestyret i Wake County siden 2009. Han har tidligere vært direktør for bla. Urban League og borgerrettsorganisasjonen NAACP.
Dette valget har også gått under radaren for de fleste, og med fem kompetente kandidater er det fare for at dette går til en ny runde i mai.
Republikanernes nominasjon til arbeidskommisjonær
Sittende arbeidskommisjonær Cherie Berry tar ikke gjenvalg og to republikanere kjemper om nominasjonen.
Den første er tidligere delstatsrepresentant Pearl Burris-Floyd. Hun er pensjonert laboratorietekniker og driver en liten forretningskonsulentbusiness. I tillegg er hun baptistpredikant på fritiden.
Burris-Floyd, som tidligere har sittet i fylkesrådet i Gaston County, ble valgt inn i delstatshuset i 2008, men tapte primærvalget i 2010 og på nytt i 2012. Hun er nå medlem av styret for delstatsuniversitetet, samt for et sykehus i delstaten. Hun har støtte fra Berry, men har ikke samlet inn mye penger.
Hun får konkurranse fra budsjettanalytiker og delstatsrepresentant Josh Dobson (f.1981). Han er historielærer på privaten.
Dobson, som tidligere satt i fylkesrådet i McDowell County, ble valgt inn i delstatshuset i 2012. Her er han leder for både bevilgningskomiteen og helsekomiteen. Han har støtte fra landbrukskommisjonær Steve Troxler og har samlet inn mest penger.
I tillegg stiller Chuck Stanley.
