Daværende senator Jeff Sessions ved Trumps innsvergelse i januar 2017. Nå kan Sessions vende tilbake til Senatet.
Demokraten Doug Jones besitter det senatssetet som republikaneren Jeff Sessions ga opp for å bli Trumps første justisminister. Nå stiller Sessions – som i mellomtiden er blitt uvenner med Trump – for å ta tilbake setet. Dette, og flere andre valg kan du lese om her!
Alabama er en av fem stater som sparker igang syklusen for kongressvalg i 2020. Delstaten avholder første runde av sin nominasjon natt til onsdag. Dersom ingen kandidater tar over 50%, går det hele videre til en ny runde 31. mars. Valglokalene stenger kl 02:00 norsk tid, og du kan følge opptellingen her.
Republikanernes senatsnominasjon
I 2017 ble senator Jeff Sessions (R) utnevnt til Trumps første justisminister. Guvernør Robert Bentley (R) valgte delstatens justisminister Luther Strange (R) til å erstatte ham i Senatet, men da Bentley måtte gå av og viseguvernør Kay Ivey (R) rykket opp, bestemte hun at det skulle holdes et suppleringsvalg.
Her tapte Strange det republikanske nominasjonsvalget for tidligere høyesterettsdommer Roy Moore (R), som igjen tapte valget i desember til demokraten Doug Jones. Han har siden han ble valgt blitt ansett som fortapt i årets valg, siden Alabama normalt er solid republikansk.
Jones slipper i det minste interne utfordringer, men med mindre republikanerne igjen nominerer Moore bør han nok finpusse CV’en frem mot valget i november, særlig ettersom han stort sett har stemt som en vanlig demokrat uten hensyn til hvilken stat han representerer.
Det republikanske feltet ble fullstendig endevendt da det rett før påmeldingsfristen ble klart at tidligere senator Jeff Sessions (f.1946) ville stille på ny. Da han ga seg som justisminister dagen etter mellomvalget i 2018, hadde han blitt jevnlig utskjelt og kritisert på det groveste av presidenten og hans støttespillere i lang tid.
Årsaken var etterforskningen som endte opp med Muellerrapporten om russisk påvirkning i 2016-valget og den vanvittige mediestøyen som fulgte; ved å erklære seg inhabil fordi han hadde møtt den russiske ambassadøren, tillot Sessions at undersåtter styrte saken fra justisdepartementets side.
Etter Trumps mening tillot de altfor mye altfor lenge, og ansvaret ble lagt på justisministerens hode. Sommeren 2019 erklærte Trump at utnevnelsen av Sessions var det største feilgrep han hadde gjort som president og det var på forhånd ventet at han ville bruke twitter til å angripe hans kandidatur.
Sessions klarte imidlertid å dempe gemyttene ved å snakke veldig pent om Trump i sin lanseringsvideo. Han bragte dertil store summer fra sin gamle valgkampkonto til ballet og har samlet inn helt greit med cash. Dette, samt at han er svært godt kjent for velgerne i Alabama, gjør ham til en av favorittene. Trump på sin side har så langt greid å styre twitringen sin.
Ex-dommer Roy Moore (f.1947) tok altså ikke hintet fra forrige valg og stiller igjen. Han er minst like politisk ekstrem som før og har i tillegg opparbeidet seg en katalog av konspirasjonsteorier rundt årsaken til tapet i 2017. Selv i dypt konservative Alabama er Moore ganske langt ute og han er to ganger blitt fjernet fra delstatens høyesterett fordi han nektet å etterkomme føderale domstolers avgjørelser.
Hans kamp for å trekke religion inn i rettssalen har sine tilhengere, men de er blitt færre etter det forsmedelige tapet og det lille av penger han hadde er i stor grad tørket inn (han har aldri vært flink med pengeinnsamling). I tillegg har Trump vendt seg mot ham siden sist.
Skulle Moore bli nominert ville det si alt om den moralske korrupsjon som nå råder i store deler av partiet og det ville på ny risikere et senatssete som burde være blant partiets tryggeste. Det er imidlertid liten sjanse for det, skal vi tro målingene.
En mer konvensjonell kandidat, og mannen som nok tapte mest på Sessions’ inntreden, er kongressrepresentant Bradley Byrne (f.1955). Han er jurist og tidligere delstatssenator. Byrne stilte til guvernørnominasjonen i 2010, men tapte og ble så valgt inn i Representantenes hus i et suppleringsvalg i 2013. Der anses han som en ganske standard backbencher.
Byrne er en tradisjonell konservativ som gjerne søker pragmatiske løsninger i det daglige og han har en moderat stil som passer dårlig til dagens republikanske parti, men som gjør seg bedre i det mer sedate Senatet. Frem til Sessions plutselig hoppet inn, var han nok partietablissementet kandidat, selv om mange har kritisert ham for å mangle både politisk ryggrad og engasjement.
Han hadde hamstret store beløp fra sine tidligere kampanjer for Huset, der han aldri er blitt seriøst utfordret. Det gjorde ham til en sterk kandidat, og han har faktisk fortsatt den gode pengeinnsamlingen også etter at Sessions begynte sin valgkamp.
En mer ukonvensjonell kandidat er Tommy Tuberville (f.1954). Han var i mange år fotballtrener ved delstatsuniversitetet i Auburn, en jobb man ikke umiddelbart skulle tro var en kvalifikasjon for Senatet.
Imidlertid har fotballtrenere en nærmest religiøs posisjon for mange amerikanske velgere og Tuberville har, som andre «outsidere», den luksus at han ikke har noen tidligere stemmegivning eller avgjørelser som fester ved seg og kan derfor love hva som helst i valgkampen.
Før Sessions ledet han klart på målingene (men fortsatt godt under 50%), og han samlet inn bra med penger (pluss en million i lån til egen kampanje). Han har hele tiden hamret løs på Sessions for illojalitet til Trump, men sistnevntes taushet har tatt noe av brodden ut av de angrepene.
Så har vi delstatsrepresentant og forretningsmann Arnold Mooney (f.1950). Han har drevet mange år innenfor eiendom og angir kampen mot den krypende sosialismen som grunn for sitt kandidatur. Han har noe støtte i fiskalkonservative og libertarianske miljøer.
I konkurranse med Merrill og Moore har han bleknet både politisk og i pengeinnsamlingen, selv om han har samlet inn nok til å drive en ok valgkamp. Det ville vel komme som en overraskelse dersom han går videre i natt.
Den siste noenlunde seriøse kandidaten er forretningsmann og tidligere TV-predikant Stanley Adair, som formodentlig også vil trekke sin støtte fra velgere som ellers ville gått til Moore.
Adair har samlet inn noe, men har vært nesten pengelens i de siste ukene og skal ikke være noen faktor i dette valget – annet enn ved å bidra til å sende avgjørelsen til en andre valgrunde.
I tillegg stiller eiendomsinvestor Ruth Page Nelson, som i 2017 tapte kampen om å bli nominert til borgermestervervet i småbyen Dothan.
Målingene tyder på at dette først og fremst blir en kamp mellom Sessions og Tuberville, men at ingen av dem vil toppe 50%, selv om Sessions har vært nær på et par av dem. Byrne har vært på tredjeplass i disse målingene, bortsett fra en internmåling som ga ham en knapp ledelse på Tuberville.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 1
Det første kongressdistriktet dekker de sørvestlige delene av staten, inkludert Mobile. Kongressmann Bradley Byrne (R) stiller altså til Senatet og det er flere kandidater til dette dypt republikanske setet.
Fylkesråd Jerry Carl har i all sin tid arbeidet i forretningslivet. Han har bygget opp og deretter solgt over ti forskjellige bedrifter i alt fra eiendom til tømmer eller helsebedrifter. I bunnen ligger familiegården.
I sin tid som fylkesråd i Mobile County har han vært en ivrig forkjemper for lavere skatter og flere økonomiske muligheter.
Nettverket derfra, samt en donasjon på over fire hundre og femti tusen dollar fra egne lommer, har vært sentralt i å sikre ham en førsteplass i pengeinnsamlingen.
Rett etter ham kommer imidlertid en annen sterk kandidat, forretningsmann og tidligere delstatssenator Bill Hightower (f.1959), som i sin tid var en av Alabamas mest konservative politikere. Han stilte til guvernør i 2018, men tok bare 5% og fjerdeplass da.
Hightower eier et konsulentfirma og har hatt lederjobber i flere store firma, dessuten er han medlem av både fylkespartiets og delstatspartiets styrer. Han har støtte fra bla. Club for Growth, som stod bak en meningsmåling i 2019 som ga ham klar ledelse.
Hightower har ikke selvfinanisert, men ligger fremst i innsamlingen av penger fra andre.
Så har vi delstatsrepresentant Chris Pringle (f.1961), som har representert det 101. distriktet i delstatshuset siden 2015.
Pringle er utdannet innen kommunikasjon, men har arbeidet storparten av sin yrkeskarriere i bygg- og eiendomsbransjen. Også han har en familiegård i distriktet.
Pengeinnsamlingen har vært litt svakere enn for de to førstnevnte, men mer enn nok til at han har ført en seriøs kampane.
Til sist kommer forretningsmann Wes Lambert, som har basert mye av sin kampanje på at motstanderne er «business as usual», mens han er den eneste outsideren blant dem. Han har aldri stilt til valg før.
Lambert har samlet inn klart minst av de fire seriøse kandidatene, og i tillegg kommer mesteparten av pengene fra ham selv. Det vil vel være en aldri så liten bombe om han går videre.
I tillegg stiller John Castorani, som har bakgrunn som etterretningsoffiser i Hæren. Han har knapt samlet inn penger, og kommer ikke til å være en faktor i dette valget.
Mye tyder vel på at også dette valget kommer til å gå videre til andre runde, og utfra målingene er det Carl og Hightower som vil gå videre.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 2
Det andre kongressdistriktet dekker de sørøstlige delene av staten, og inkluderer mesteparten av delstatshovedstaden Montgomery. Jurist og bystyremedlem i Montgomery, Martha Roby (f.1976) erobret det i 2010, og tok 61% i 2018. Hun tar ikke gjenvalg.
Også dette setet er trygt republikansk og har flere kandidater. Vi tar dem alfabetisk og førstemann ut er direktør Jeff Coleman, som er leder for et familiefirma som har gjort det stort innen transport og lagring og er en av delstatens største bedrifter.
Dette er imidlertid også hans største svakhet, siden selskapet i 2015 måtte betale tilbake 5 millioner dollar i en avtale med Pentagon, for å ha oppgitt for høy vekt på en rekke militære kjøretøy de fraktet. Coleman skylder på «Obamas statsadvokat» og sier de bare betalte for å bli kvitt saken, men statsadvokaten som førte saken sier Colemans familie «systematisk svindlet» staten og at han bare gikk med på avtalen for å skåne uskyldige ansatte, siden en faktisk tilbakebetaling av det svindlede beløpet ville slått Coleman konkurs.
Coleman har også nylig vært leder for forretningsrådet i Alabama og han har vært aktiv i forsvarsmiljøet som bla. sivil rådgiver for minstereren for Hæren. Han har ansatt samme firma som fikk forretningsmannen Bill Lee (R) valgt til guvernør i Tennessee, og har som ham profilert seg som en outsider, men har fått støtte fra det meget establismentvennlige Handelskammeret.
Han har desidert mest penger på bok, bla. pga. en halv million i selvfinansiering, men han har også samlet inn mest.
Jurist og tidligere justisminister Troy King (f.1968) er godt kjent for mange velgere, etter sitt mislykkede forsøk på comeback i 2018, da han utfordret Steve Marshall (R) i primærvalget.
King har hatt sin andel av små skandaler; noen vil si korrupsjon, både fra embetsperioden på 2000-tallet og nå nylig, og pengeinnsamlingen har vært så som så. Taper han i natt er det vel en viss fare for at han får et stempel som mislykket kandidat og han er den eneste som har turt å angripe Coleman for den påståtte svindelen.
Han har samlet inn minst penger, men mer enn nok til å drive valgkamp.
Så har vi forretningsmann og tidligere delstatsrepresentant Barry Moore (f.1966). Han stilte her også i 2018, men da ble han most av før nevnte Roby og endte på tredjeplass, med 19%.
Moore er utdannet agronom, men har først og fremst gjort det skarpt innen avfallshåndtering. I august 2015 ble han den første folkevalgte i USA til å gi sin støtte til Donald Trumps presidentkampanje, uten at det har hjulpet på f.eks. pengeinnsamlingen.
Godt hjulpet av et lån på over 140,000 dollar ligger han på andreplass i pengeracet, men har faktisk samlet inn minst av de fire seriøse.
Forretningskvinne og advokat Jessica Taylor var ikke av de mest kjente i utgangspunktet, men hun fikk positiv presse på sin introduksjonsvideo, som gikk viralt i konservative kretser (det skadet sikkert ikke at Taylor er pen).
Taylors ektemann er tidligere delstatssenator og var inntil nylig advokat for guvernør Ivey, så helt uten kontakter er hun nok ikke. Dessuten har hun en fortid ved guvernørens kontor for trosbaserte og samfunnsrelaterte initativ, hvor hun fikk ideen til sitt nåværende konsulentfirma, som spesialiserer seg på å finne og søke om private og offentlige stipender for andre.
Taylor har fått støtte fra delstatsrepresentant Will Dismukes, som opprinnelig stilte her og pengeinnsamlingen har vært god; hun ligger på andreplass etter Coleman, men har ikke bedrevet noe egenfinansiering.
I tillegg stiller statistiker Thomas Brown Jr, tidligere diplomat i USAs bistandsdirektorat Terri Hasdorff og lærer og elektriker Bob Rogers (f.1951), som stilte mot Roby i 2016.
Utfra målingene kan Coleman avgjøre alt i første runde, men det er også fullt mulig at det hele går videre til runde nr to.
Republikanernes nominasjon i Distrikt 5
Distriktet går helt nord i staten, fra øst til vest og inneholder mesteparten av Huntsville. Advokat og fylkesråd Mo Brooks (f.1954) slo ut en sittende republikaner i nominasjonen i 2010 og tok 61% i 2018.
Den erkekonservative Brooks stilte til senatsnominasjonen i 2017, men ble «nuket» av partiestablishmentet, som på den tiden støttet guvernøroppnevnte Luther Strange. Han tapte så for Roy Moore, som igjen tapte for demokraten Doug Jones.
I en alternativ virkelighet er Brooks iferd med å forberede valgkampen for sin første seksårsperiode til Senatet, men i denne jammerdal er han ikke bare fortsatt i Huset; for sine synder har han en motkandidat til nominasjonen i dette dypt republikanske setet.
Motkandidaten er forretningsmann og veteran Chris Lewis. Han har sin bakgrunn fra forsvaret, med over 20 år i marinen. Der jobbet han med alt fra vedlikehold av fly til prosjektledelse.
Dette siste tok han med over i det private, der han nå leder et konsulentfirma som driver med nettopp prosjektledelse. Han angriper Brooks for å være karrierepolitiker og kampsaken hans er term limits – begrensninger på hvor mange ganger en politiker kan gjenvelges.
Brooks har samlet inn klart mest penger, men ikke imponerende mye. Han har dertil fått twitterstøtte fra Trump. Lewis har nok til å drive en valgkamp og har støtte fra organisasjonen som tilsvarer Bondelaget i Alabama. Det foreligger ingen målinger her, og lite med pengebruk fra andre kilder. Det kan tyde på at de fleste anser Lewis som en ganske liten trussel.
