Kongressmann Elijah Cummings hilser den nyvalgte senator Barack Obama velkommen i november 2004.
Oppdatert 5.2: Tidligere kongressmann Kweisi Mfume (71) ble i natt valgt til demokratenes kandidat til suppleringsvalget i Marylands 7. distrikt. Han er dermed i praksis klar for Kongressen etter valget den 28. april.
Med 99% av stemmene talt opp, hadde Mfume 43%. Flere av nattens tapere vil imidlertid utfordre Mfume også i det ordinære nominasjonsvalget i april, da valgdeltagelsen formodentlig vil være høyere; bla. delstatsrepresentantene Jill Carter og Terri Hill, samt enken etter avdøde kongressmann Elijah Cummings, Maya Rockeymoore-Cummings, vil alle stille igjen.
——-
Kongressmann Elijah Cummings (D) døde i oktober i fjor og et nyvalg ble utlyst til 28. april. Natt til onsdag kjemper demokratene om hvem som skal få partiets nominasjon, som vil være jevngodt med å bli valgt.
I alt er åtte republikanere og 24 demokrater påmeldt. Valglokalene stenger kl 2 natt til onsdag, norsk tid og du kan følge opptellingen her.
Det syvende kongressdistriktet omfatter de vestlige bydelene i Baltimore, samt strøkene nord og vest for byen. Såvidt over halvparten av de registrerte velgerne er svarte, men distriktet har historisk vært opptil 80% svart. Jurist og delstatsrepresentant Elijah Cummings (f.1951) representerte området siden han vant et suppleringsvalg i 1996 og han tok 76% i 2018.
Cummings var leder for kontrollkomiteen i Representantenes hus etter at demokratene erobret flertallet der i 2018 og ble kjent for norske lesere da han ble gjenstand for Donald Trumps twittervrede i juli i fjor. Trump kalte Cummings en bølle (it takes one to know one) og hans distrikt for et «rotte- og gnagerbefengt høl». Dette som følge av en lang feide om kontrollkomiteens undersøkelser av Trumps administrasjon, men også beskyldninger Cummings hadde kommet med om presidenten.
Cummings hadde en lang historie bak seg som borgerrettsforkjemper i Baltimore og hadde samme status der som det kongressmann John Lewis (D) har i Atlanta og tidligere kongressmann John Conyers (D) hadde i Detroit. Blant konservative hadde han et rykte som ukorrupt og ganske kompetent, om man enn var rykende uenig i politikken hans.
Den mest åpenbare etterfølgeren er kongressmannens enke, Maya Rockeymoore Cummings (f.1971). Hun har en doktorgrad i statsvitenskap og driver eget politisk konsulentfirma. Hun hadde jobbet som politisk rådgiver for flere medlemmer av Kongressen da hun traff Elijah. De to ble gift i 2009.
Cummings stilte først til guvernør i 2018, men trakk seg før valgkampen kom skikkelig i gang og etter at partiet ble most i det tragisk dårlige guvernørvalget ble hun valgt til delstatspartileder.
Hun har alt rukket å legge seg ut med den moderate fløyen i partiet, som mente hun var altfor steil og aggressiv mot guvernøren, Larry Hogan; blant annet har hun beskyldt den moderate og omgjengelige republikaneren for å være hvit nasjonalist (han har asiatisk kone og valgte seg en svart viseguvernør). Cummings gikk av da hun erklærte seg som kandidat i november, men det har i ettertid også blitt reist beskyldninger om at hun ikke hadde kontroll med delstatspartiets pengebruk.
Det er de som mener at enkens forsøk på å ta over er ren nepotisme og/eller at hun ikke har sterke nok bånd til distriktet. Politikken i Maryland kan være overraskende lokalpatriotisk og det er mange lokalpolitikere som gjerne skulle kjempet om dette setet. I tillegg har en konservativ gruppe bedt delstatens justisminister etterforske om det har vært ulovlig samrøre mellom en veldedighetsgruppe og hennes firma, men den saken er fortsatt under vurdering.
Politisk er Cummings ganske establishment, og i tråd med sin manns virke i de siste årene i Kongressen mer opptatt av konkrete saker og løsninger enn ideologi, selv om hun nok naturlig hører mer hjemme på venstresiden enn ham og er noe kvassere i tonen. Hun har samlet inn nest mest penger.
Hovedkonkurrenten blir trolig et «blast from the past», den 71 år gamle tidligere kongressmannen Kweisi Mfume (f.1948). Han holdt dette setet fra 1987 til han gikk av i 1996 for å ta over ærverdige NAACP, en av de eldste og største borgerrettsgruppene i USA. Hans avgang innskyndet Cummings’ periode i Huset.
Mfume har drevet i Baltimore-politikken i hele sitt voksne liv. Han ble valgt til bystyret i 1978 og i 2006 kom han nær å vinne nominasjonen til det senatssetet Ben Cardin har i dag; resultatet var 44-41 i primærvalget. Politisk har han gått fra å være sint ung mann på 70-tallet til å bli en langt mer pragmatisk, moderat eldre herre i dag.
Også Mfume har sin andel problemer; han var i sin ungdom flere ganger på kant med loven, har et halvt dusin barn med flere kvinner og begynner å bli vel gammel til å starte en ny kongresskarriere.
Dertil har det kommet frem at han fikk fyken av styret i NAACP pga økonomisk og organisatorisk rot, samt «oppførsel som satte organisasjonen i risk for rettsforfølgelse», trolig et hint om seksuell trakassering, som han også er blitt anklaget for. Han har imidlertid et meget kjent navn lokalt og fortsatt mange støttespillere; bla. fikk han støtte fra to av Cummings’ søstre og fra den største fagforeningen, AFL-CIO forut for dette valget og han har samlet inn mest penger.
Et annet alternativ er delstatsrepresentant Talmadge Branch (f.1956). Han har tidligere vært kongressrådgiver. Branch ble valgt inn i delstatshuset i 1994 og har steget i gradene til innpisker for den demokratiske gruppen.
Han fikk en del overskrifter i 2017, da barnebarnet ble skutt og drept på åpen gate i Baltimore og Branch gikk inn for mer penger til politiet i byen. Morderne ble dømt i 2019, noe som en kort tid førte til enda flere overskrifter.
Branch var den første av de seriøse kandidatene til å erklære seg som kandidat og åpnet sin kampanje med å stresse sin erfaring fra den lovgivende forsamling og lovet å hente hjem valgflesket til distriktets innbyggere. Han er imidlertid ikke videre kjent utenfør sitt eget område.
Branch er ganske establishment rent politisk, dvs. forholdsvis apolitisk på saker som ikke har direkte innvirkning på sine velgere og sitt distrikts liv og levnet; en maktpolitiker i Cummings’ ånd. Han har samlet inn en moderat sum.
Advokat og delstatssenator Jill Carter (f.1964) ledet Baltimores kontor for borgerrettigheter da hun ble plukket av guvernør Hogan til å tjenestegjøre som erstatter for en delstatssenator som hadde blitt dømt for korrupsjon. Før det satt hun imidlertid i delstatshuset i flere år.
Carter har lenge tilhørt venstrefløyen i partiet og bla. rast mot diverse borgermesteres politikk når det gjelder både boligbygging og tilsyn med politiet. Hun stilte til borgermester i 2007, men tok under 3% av stemmene. Hun har samlet inn en moderat sum, men kan samle en del progressive stemmer og har fått støtte av partiets guvernørkandidat i 2018, Ben Jealous.
Plastisk kirurg og delstatsrepresentant Terri Hill (f.1959) representerer et distrikt delvis utenfor selve Baltimore, i Howard County. Det skulle man kanskje tro var en ulempe, men siden alle de andre kommer fra byen, har hun faktisk en mulighet dersom de andre splitter de urbane stemmene.
Hill virker å være noe mer i midten av partiet politisk og hennes distrikt er mer blandet, både økonomisk og etnisk, enn de mer overveiende svarte bydelene som utgjør mesteparten av kongressdistriktet. Hun har samlet inn en moderat sum.
Den siste folkevalgte kandidaten er en annen delstatsrepresentant, Jay Jalisi. Så sent som ifjor fikk han smekk over fingrene fra et enstemmig delstatshus for langvarig trakassering av egen stab og hans egen datter søkte politibeskyttelse etter en konfrontasjon med faren.
Jalisi var lege, men jobber nå med eiendomsmegling og finansrådgivning. Han har så mange svin på skogen at han trolig ikke vil nå langt i nominasjonskampen, men siden han er et medlem av delstatens folkevalgte forsamling får vi nesten nevne ham her. Han har samlet inn en moderat sum, men også lånt kampanjen en del penger.
Ser vi på hva folk har samlet inn eller selvfinanisert, må vi nesten også ta med et par andre kandidater; bla. jussprofessor F. Michael Higginbotham (f.1957). Han har vært professor ved University of Baltimore siden 1988 og var en periode dekan også.
Higginbotham har bla. startet et fond som skal gi stipend til svarte studenter, men har null folkevalgt erfaring. Han har faktisk samlet inn en del, men også lånt kampanjen over en halv million dollar og brukt mye også.
Forretningskonsulent og entreprenør Saafir Rabb har ikke riktig så mye penger å bruke, men har samlet inn omtrent like mye som Cummings og Mfume. Han har i lengre tid vært en viktig støttespiller og pengedonor for prosjekter i Baltimoreregionen.
Rabb var rådgiver for Obamas team i overføringsperioden for presidentembetet tilbake i 2008-2009, men støtter i dag mer progressive krefter i partiet, som senatorene Sanders og Warren. Han har også betydelig støtte i muslimske kretser i Baltimore.
Avslutningsvis nevner vi også Harry Spikes, om ikke annet pga. detaljer rundt familien til avdøde Cummings. Han jobbet i staben til Cummings i femten år, blant annet som distriktsdirektør.
Spikes sier han vil følge kongressmannens arv som «fighter»; han startet valgkampen i en provisorisk boksering på et gatehjørne i Baltimore, der han var omkranset av to døtre av Cummings, som interessant nok støttet ham fremfor sin egen stemor; en av Cummings’ søstre har også støttet ham (og ingen har støttet stemoren!). Pengeinnsamlingen har dog vært heller laber og han levnes ikke så store sjanser.
Med en såpass kort (i amerikansk sammenheng) valgkamp, er navnegjenkjennelse alfa og omega og om man ikke har det fra før, trenger man penger – mye penger – for å kjøpe seg tv-reklame. Det meste tyder derfor på at favorittene her er de to med et kjent navn over hele distriktet, nemlig Kweisi Mfume og Maya Rockeymoore Cummings, samt muligens Higginbotham, med sin selvfinansiering. Valgdeltagelsen vil trolig bli svært lav.
Som nevnt innledningsvis er dette et meget tungt demokratisk distrikt og vinneren skal ikke ha noe som helst problem med å mose den republikanske kandidaten (hvem nå det måtte bli) i april.
