Foto: Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)

Michael Bloomberg stiller omsider som presidentkandidat. Han sa nei tidligere i år og flørtet med et mulig kandidatur i 2008, 2012 og 2016.

Michael Rubens Bloomberg (77) er forretningsmann, en av verdens ti rikeste menn og tidligere borgermester av New York City (2002-2013). Han var lenge demokrat, men endret partiregistrering og ble republikaner da han gikk inn i politikken i New York. Han ble senere uavhengig, før han vendte tilbake til sitt gamle parti i 2018. Han har tidligere brukt millioner av sine egne dollar på kampen for å endre amerikansk våpen- og klimalovgivning. Nå er han igang med å bruke enda flere av sine egne millioner i forsøket på å bli USAs neste president.

Nedenfor følger noen raske kulepunkter om Bloombergs 2020-kandidatur. Verken mer eller mindre.

Hvorfor stiller Bloomberg?

• Han mener det eksisterende feltet ikke kan slå Trump, og at blant annet Biden viser store svakheter.
• Det demokratiske feltet har beveget seg for langt til venstre på økonomi – skatt, helseforsikring, med mer. Bloomberg presenterer seg som samlende med en appell utover det demokratiske partiet.
• Han kan utgjøre en motpol til kandidater som Sanders og Warren.
• Han har en bakgrunn som muliggjør fokus på jobbskapning og ledelse av landet.

Hva er Bloombergs styrker?

• Kan nå ut til uavhengige og moderate i begge partier. Kan vise til bakgrunn som både republikaner og uavhengig, mens han nå har kommet hjem til sitt opprinnelige parti.
• Er motstykket til Trump på styrker, men uten mange av hans svakheter.
• Rik, kjent, vellykket businessmann innen flere ulike felt som er opptatt av innovasjon og effektiv ledelse.
• Progressiv på noen saker, som klima og våpen, moderat på økonomiske saker.
• Ubegrensede midler.
• Kan vise til lederskap i våpen- og klimasaken på demokratisk side.

Hva er Bloombergs svakheter?

• Han kommer veldig sent i gang med denne valgkampen.
• Han er avhengig av at ingen skaffer seg et grep om nominasjonen i de fire første delstatene, som han står over. Selv om kun en liten andel av delegatene fordeles i Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina, så har de en massiv rolle i å forme mediedekningen. Bloomberg prøver en utradisjonell omvei.
• Sliter med den kulturelle tiden i Det demokratiske partiet – med snakk om revolusjon, klassekamp, solidaritet. Det hjelper kanskje heller ikke at det blant annet var Amazon-sjef Jeff Bezos som ba ham om å stille.
• Bakgrunnen med stop-and-frisk fra New York City, en policy som har blitt kalt diskriminerende og grunnlovsstridig. Han har i årevis nektet å unnskylde, men gjorde nettopp det tidligere i november. Det fremstår kalkulert overfor svarte velgere, ikke ektefølt.
• Historie med nedsettende kommentarer om kvinner. Han vil kunne slite med dette i metoo-æraen (Han har sagt at det «var galt», men ikke beklaget skikkelig).
• Det er kanskje både en styrke og en svakhet at han deler en del trekk med Trump. Han er milliardær, businessmann, har skapt og bygget sitt eget selskap, og har i tillegg et «Bloomberg Tower». Kellyanne Conway satte fingeren på dette da hun sa «The United States already elected a builder».
• Bloomberg har blitt kritisert av kandidater for å forsøke å kjøpe seg verv og en plass ved bordet, uavhengig av demokratiske velgere.
• Bilder som dette:

Noen siste tanker om hva Bloombergs kandidatur betyr:

• Bloomberg har masse penger og vil bruke det på tv-reklamer og lignende. En Tom Steyer på steroider som vil sette et større preg på nominasjonskampen.
• Han er sent ute, og vinner nok ikke nominasjonen.
• Han kan imidlertid bidra til å splitte «den moderate stemmen» i den demokratiske nominasjonskampen, med tanke på Joe Biden, Pete Buttigieg, og Amy Klobuchar.