Joe Biden blir USAs 46. president. I Sirkuset – Clinton, Trump og tidenes valgkamp leser du om hendelsene som til slutt endte med at Biden ikke stilte i 2016-valgkampen.

Sirkuset, utgitt på Res Publica, kan kjøpes her. Vi blar til side 168:

Alt snakket om e-postene til Hillary Clinton førte til fornyet interesse rundt en mann som av satirenettstedet The Onion i løpet av de siste årene hadde blitt karikert som den folkelige «Uncle Joe». Han vasket gjerne bilen sin i bar overkropp i oppkjørselen til Det hvite hus.

Joseph Robinette «Joe» Biden jr., visepresidenten som ble valgt til Senatet allerede som 29-åring, hadde stilt som presidentkandidat to ganger tidligere, først i 1988, deretter i 2008.

Etter 40 år i Washington, og som en innflytelsesrik og respektert visepresident siden 2009, vurderte han å stille en tredje gang. «Jeg kan dø som en lykkelig mann uten å ha vært president», sa han sommeren 2013. «Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å stille.» Det hang samtidig to portretter på veggen i kontoret hans, et av Thomas Jefferson og et av John Adams, «begge visepresidenter som ble presidenter», som Biden selv poengterte.

Ryktene

Ryktene begynte for alvor å svirre i juni 2015. Hackingen og Wikileaks-dumpingen av John Podestas e-poster tar oss med på innsiden av Clinton-kampanjen, der Clinton-rådgivere skrev seg imellom om de ulike signalene de plukket opp:

«Det spekuleres i om Biden kan komme til å stille på grunn av tapet av Beau», skrev John Podesta. «Jeg synes det ville vært litt sprøtt og litt trist, men man vet aldri. Jeg liker ham og sørger med ham og håper han ikke gjør det for hans skyld.»

The New York Times’ Maureen Dowd hørte de samme ryktene. «Den 72 år gamle visepresidenten har hatt møter i hjemmet sitt Washington for å utforske muligheten for å utfordre Hillary i Iowa og New Hampshire», skrev Dowd 1. august 2015. «Tapet av hans eldste sønn Beau til hjernekreft fikk visepresidenten til å utforske muligheten på nytt», fortsatte hun. «Da Beau innså at han ikke kom til å klare det, spurte han faren om han hadde et minutt til å ta en prat.» Dowd beskrev deretter samtalen mellom de to, der Beau, Delawares tidligere justisminister som selv ble spådd en lysende politisk framtid, skal ha forsøkt å få faren til å love ham at han ville stille som presidentkandidat i 2016. Beau skal ha argumentert for at Det hvite hus ville stå seg bedre med «Biden-verdier», framfor å gå tilbake til Clinton-familien. Broren Hunter skal også ha oppmuntret faren.

Podesta ble umiddelbart kontaktet av journalister som lurte på om det kunne ligge noe i ryktene. «Jeg tror ikke han gjør noe med mindre hun eksploderer», svarte Podesta en av disse, med referanse til Clintons e-postproblemer. «Og det kommer ikke til å skje.»

Illustrasjon av karikaturtegneren John Darkow (Sirkuset, s. 169)

Podesta uttrykte sin frustrasjon over e-postproblemene til Clinton i lys av Biden-situasjonen noen dager senere. «Biden kommer til å stille. Det er fortsatt langt mer sannsynlig at vi vinner enn taper nominasjonen», skrev han til Neera Tanden, lederen av Center for American Progress (CAP), tenketanken på venstresiden som ble startet av Podesta. Men: «Vi har tatt inn en masse vann som ikke kommer til å bli lett å øse ut av båten igjen.» […]

Podesta diskuterte Biden-situasjonen over lunsj med president Obama og begynte noen dager senere å overtale potensielle Bidenstøttespillere som ennå ikke støttet Clinton. […]

Klappet på skulderen

Så skjedde det noe som sørget for at Biden-toget ble stående på plattformen.

Den 15. oktober, kvelden etter demokratenes første tv-debatt, skrev Bidens tidligere stabssjef Ron Klain en kryptisk e-post til Podesta. Han skrev at det hadde vært vanskelig for ham å spille «en slik rolle i Bidens fall», og at han definitivt var «død for dem». Klain avsluttet med å skrive at han var glad for å være en del av Clinton-laget, og at han var glad for at hun hadde hatt en god debattopptreden kvelden i forveien.»

Biden gjorde det offisielt en uke senere.

«Takk for lånet av Rosehagen», sa han til Obama fra talerstolen utenfor Det ovale kontor. «Jeg har beklageligvis kommet fram til at vi ikke har tiden til å stable på beina en vinnende kampanje», fortsatte Biden. «Men selv om jeg ikke kommer til å være en kandidat, så akter jeg ikke å være stille. Jeg har planer om å være klar og tydelig og påvirke partiet og nasjonens retning så mye som jeg kan.»

«Det hele starter med å gi middelklassen en sjanse», sa Biden.

«Jeg vet at dere i pressen elsker å kalle meg ‘Middelklasse-Joe’, og jeg vet at det egentlig ikke er ment som et kompliment her i Washington. Det betyr at du ikke er så sofistikert, men dette handler om middelklassen», sa Biden. «Det handler ikke bare om rettferdighet og økonomisk vekst, det handler om samfunnsstabiliteten. Vi kan ikke opprettholde ulikheten som eksisterer i dette landet.»

Visepresidenten presenterte deler av Biden-kampanjens budskap minutter etter å ha sagt at han ikke kom til å stille. Innholdet minnet om tonene fra Bernie Sanders og Massachusetts-senator Elizabeth Warren, begge kjæledegger på den demokratiske venstresiden.

«Jeg er overbevist om at de gigantiske summene med ubegrensede og ofte hemmelige penger som flommer inn i politikken vår, utgjør en fundamental trussel mot demokratiet vårt», sa han. «Jeg ser det som en fundamental trussel fordi middelklassen aldri vil ha en sjanse i dette landet så lenge et par hundre familier – de rikeste familiene – kontrollerer prosessen. Det er rett og slett så enkelt», sa Biden. Han pekte deretter på økt tilgang til utdanning og arbeidsmuligheter som sentrale steg på veien for å ta middelklassen på alvor.

President Obama klappet ham støttende på skulderen etter kunngjøringen. Bordet var dekket for Hillary Clinton.

Biden satser alt i 2020: