Kamala Harris har omsider gjort det offisielt: Hun stiller som presidentkandidat. California-senatoren er en av favorittene til å vinne demokratenes presidentnominasjon ifølge bettingmarkedene.
Kamala Harris er datter av en mor født i India og en far fra Jamaica som begge var involvert i borgerrettighetsbevegelsen på Berkeley. Moren Shyamala, som døde av kreft i 2009, møtte også Martin Luther King. Det er dermed ingen tilfeldighet at Harris valgte seg ut Martin Luther King Day til å kunngjøre at hun stiller som presidentkandidat. Slagordet: «For the People.»
Harris – 56 på innsettelsesdagen i 2021 – har bakgrunn som Californias justisminister (2011-2017) og som distriktsadvokat i San Francisco (2004-2011). Hun har utdanning innen statsvitenskap og økonomi fra Howard University og er jurist fra University of California.
I'm running for president. Let's do this together. Join us: https://t.co/9KwgFlgZHA pic.twitter.com/otf2ez7t1p
— Kamala Harris (@KamalaHarris) January 21, 2019
Tidligere president Barack Obama omtalte henne som “by far the best-looking attorney general in the country” tilbake i 2013. Obama ba senere om unnskyldning via pressesekretæren Jay Carney (“for the distraction created by his comments”). Året etter vurderte Obama henne som Eric Holders erstatter som justisminister. Harris takket imidlertid nei, for å bygge videre på karrieren i California. Da senator Barbara Boxer (D-California) kunngjorde at hun ikke kom til å stille til gjenvalg i 2016, ble Harris raskt favoritten til å vinne setet. Hun har blitt beskrevet som en av demokratenes største politiske stjerner siden hun entret Senatet noen dager før Donald Trump ble sverget inn som USAs 45. president.
Senatoren fra California har ikke omfavnet de mest progressive sidene av partiet. Hun har imidlertid snakket mye om pragmatisme og at samarbeid på tvers av politiske skillelinjer og har forsvart mange av partiets sentrumsorienterte representanter. Under nominasjonskampen i 2016 støttet hun Hillary Clinton og har uttalt at hun frykter at partiet kan gå for langt til venstre.
Tross sitt pragmatiske vesen har hun omfavnet språkbruken og politikken til den moderne amerikanske venstresiden og har den nest mest venstrevridde stemmegivningen i Senatet de siste to årene. Harris var blant annet rask med å støtte single-payer helseforsikring, som hadde vært en av bærebjelkene i Bernie Sanders’ plattform, etter 2016-valget. Harris har også utmerket seg som et av medlemmene i Senatets justiskomité, der hun blant annet har deltatt i de tv-sendte høringene av tidligere FBI-direktør James Comey, (tidligere) justisminister Jeff Sessions, samt høyesterettskandidatene Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh.
Harris’ erfaring kan bli et av ankepunktene med hennes kandidatur. Mens hun har lang fartstid med saker innen justis og kriminalitet, er det kun to år siden hun ble valgt inn som senator. Som regel kreves det lengre tid enn det for å finne fotfestet i politikken, noe Harris’ medsenator fra California, Dianne Feinstein allerede har poengtert. På samme tid har vi sett det skje før – for eksempel med Barack Obama i 2008. Manglende bagasje fra Kongressen er ikkke nødvendigvis noe problem. Den største kritikken fra venstresiden er rettet mot hennes tid som distriktsadvokat for San Francisco, og som Californias justisminister, hvor flere av hennes handlinger ikke stod i stil med den progressive justisreformen mange nå ønsker.
Samtidig kan favorittstempelet tynge henne i valgkampen. Et favorittstempel kommer med høye forventninger som må innfris. Det kan også føre til en presse som er mer kritisk mot henne enn mot andre kandidater, da pressen av natur er mer kritiske og grundige overfor favorittene enn andre.
Du leser mer om de øvrige kandidatene her:
Jonas Vikingstad, Vårin Alme og Henrik Heldahl har bidratt til artikkelen.
